En stormende forelskelse, kjoler med slep, høye hatter og menn i trange strømpebukser:

Det er ingen tvil om at vi elsker historien om Askepott – enten hun dukker opp i den tsjekkiske julefavoritten eller i Disneys eventyrlige filmklassiker.

Og ikke et vondt ord om verken de tre nøttene, gresskarvognen eller hjelpsomme mus: men hadde det ikke vært gøy å få se en annen side av Askepott?

Flere overraskelser for Askepott-fans

– Jeg har aldri stolt på denne gode jenta, sier regissør Stefan Herheim.

Han har laget sin versjon av Gioachino Rossinis berømte opera om Askepott – La Cenerentola. 

Som Herheim hinter om, blir vi i denne forestillingen kjent med en ganske annerledes Askepott. For selv om operaversjonen av eventyret er minst like drømmeaktig og morsom som Disneys variant, byr den hele veien på en rekke tvister og overraskelser.

Uten å spoile for mye, kan vi avsløre at:

… Den onde stemoren er blitt til en ekstra ond stefar med dyp basstemme!

… Den berømte glass-skoen har blitt til et vakkert armbånd!

… Det er ingen tryllefe som hjelper Askepott, men derimot har Rossini selv en finger med i spillet. 

Men «Mine herrer! Mine herrer! Hva med leksene nu daa?», spør du kanskje.

For mange er nettopp den (ufrivillig) morsomme privatlæreren til prinsen en favorittkarakter i Tre nøtter til Askepott. Han dukker også opp i denne forestillingen, men vi skal ikke røpe akkurat hva han har fore denne gangen.

Rossini dukker opp i sin egen opera på en rosa sky.

Vill og slu Askepott

Tilbake til hovedpersonen: Vi kjenner kanskje Askepott best som den engleaktige, tvers i gjennom gode jenta, som takket være hjelpsomme dyrevenner, fallende nøtter eller magiske feer får den lykkelige slutten hun fortjener.

Men hos Rossinis Askepott gjemmer det seg mer bak det yndige ytre. I La Cenerentola møter vi nemlig på en villere og  mer slu Askepott.

– Hun setter opp et dydig ansikt, men hun har alltid dette glimtet i øyet. Det er ingen fe eller mus som kan hjelpe henne, men hun får det som hun vil, sier regissør Herheim.

Dette kan forklares med at Rossini, som forøvrig skrev stykket om Askepott på under tre uker (!) i 1816, var inspirert av en mer kompleks og mørk Askepott.

– I et av folkeeventyrene han er inspirert av knekker Askepott nakken på sin første, onde stemor og dreper henne. Hun håper dette vil gi henne en høy stjerne hos farens nye kone, men isteden blir hun satt på kjøkkenet av stemor nummer to, forteller dramaturg Alexander Meier-Dörzenbach.

Askepott-publikum svimte av

Ikke minst får vi høre en mer høyrøstet Askepott i operaen.

I årene etter La Cenerentolas premiere i 1817, fikk musikken publikum til å gå av skaftet. Kvinnene simpelt hen dånte av musikken, og måtte bæres ut av operahuset.

Og selv om du kanskje ikke besvimer, evner både Herheim og operasangerne å gjenskape 1800talls-magien, skal vi tro operasjef Per Boye Hansen.

– Sangen er så imponerende og vakker at man nesten glemmer handlingen, sier Hansen. 

Her kan du få høre litt av stemmeprakten:

Den store prinsessedrømmen

Om nå sitter og er redd for at du ikke vil kjenne igjen denne «nye» Askepott, kan vi heldigvis berolige deg.

For den store og magiske forvandlingen – når den skitne jenta med feiekost blir til en blendede vakker prinsesse – er satt i høysetet også i denne forestillingen.

Prinsessedrømmen – den hemmelige higen etter å bli dratt inn i en ny verden – er tross alt like aktuell i dag som for 200 år siden:

– Jeg tror vi alle har en liten Askepott i oss, sier Herheim.

Har du også Askepott-abstinenser nå? Den store prinsessedrømmen La Cenerentola har premiere på Operaen i Oslo 21.januar. Om du vil du se og høre en annerledes Askepott kan du kjøpe billetter på Operaen.no.

Askepotts feiekost er byttet ut med en vaskemopp.

Forestillingene fremover er:

21. januar fra 18.00 –21.00
24. januar fra 19.00 –22.00
27. januar fra 19.00 –22.00
30. januar fra 19.00 –22.00
2. februar fra 19.00 –22.00
6. februar fra 19.00 –22.00
11. februar fra 18.00 –21.00
13. feburar fra 19.00 –22.00
17. februar fra 19.00-22.00
20. februar fra 19.00 – 22.00
22. februar fra 19.00 –22.00

Alle foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett 

 

La Cenerentola:

  • Opera komponert av Gioachino Rossini i 1817. Verket regnes som hans mest sentrale og suksessfulle etter Barberen i Sevilla.
  • Forestillingen er regissert av den anerkjente regissøren Stefan Herheim. Da han satte opp Tannhäuser på Den Norske Opera & Ballett skrev NRK at det var «tidenes mest spektakulære operaoppsetning på norsk jord».
  • Forestillingen fremføres på italiensk, men tekstes på norsk og engelsk slik at du får med deg hva som blir sagt og sunget.
  • Trenger du en ordentlig prinsessedrøm der du hører med øynene og ser med ørene kan du kjøpe billetter til Askepott og Le CenerentolaOperaen.no