En mørk oktoberkveld blir disse ordene skrevet inn på et norsk nettsted:

«Jeg greier ikke å sove om natten. Jeg må ha lyset på. Er redd for alt som er i mørket, som spøkelser,  folk som forfølger meg ute på natta. Tør ikke å gå i kjelleren eller se ut gjennom et vindu på natta …»

De hjemsøkende setningene er signert:

«Snart 11 år»

Selv om du er litt eldre har du sannsynligvis kjent akkurat den samme følelsen. Alene hjemme i huset. Kroppen ligger anspent under dyna, med nesa såvidt over kanten. Plutselig virker alt så annerledes. Det vante soverommet er ikke lenger trygt.

Knirkingen fra parketten i gangen … Skyggene som leker på veggen …

Er det noen her inne?

Lammet av angst med nervene i høyspenn er det umulig å sove før man klarer å skru på lyset og verifisere at ingen zombier gjemmer seg i klesskapet.

Det folk flest kaller å være mørkredd, er noe psykiatere kaller achulofobi.

Denne frykten har også inspirert til det som kanskje er verdens skumleste film — mer om den litt lenger ned i artikkelen — først skal vi snakke mer om mørket:

På nettstedet fobier.no beskrives achluofobi som en grusom angst for mørket, natten — og spesielt det å være alene i mørket.

En annen ung person skriver:

«Jeg er både redd for å være i lyset og helt alene (selv om det er mørkt) så lenge det er stille. Jeg seg for meg diverse monster, demoner, spøkelser eller hva som helst med unaturlige ansikter, blod, innvoller og alt det der kommer etter meg for å ta meg og torturere meg  .__. »

Det er grusomt å ha det slik, men alt dette kan faktisk være bra for deg.

Det er nemlig ikke mørket i seg selv som er skummelt, men frykten som vokser inne i deg — godt hjulpet av god fantasi og litt bagasje fra den gang menneskene levde i naturen.

Evolusjonsbiologer mener at barns frykt-reaksjoner i mørket kan ha hatt en klar funksjon: Frykten har hindret barna i å skrike, skråle og lage leven på måter som kan tiltrekke seg oppmerksomhet fra rovdyr.

I tillegg skjerpes sansene, og man blir mer observant på lyder i omgivelsene. En gang har dette vært livsviktig.

I store deler av menneskets tid på jorden bodde vi nemlig ikke i trygge hus med opplyste gater, rettsstat og døgnåpen legevakt.

Våre instinkter, sanser og instinkter er blitt tilegnet oss gjennom å leve tusener av år ute i naturen. Angstfølelsen som mange opplever i mørket er altså restene av en meget ettertraktet egenskap den gang våre forfedre sov ute, omgitt av fiender og ville dyr.

På samme måte er de fleste moderne mennesker instinktivt mer redde for ting som edderkopper og slanger, enn for moderne trusler som biologisk krigføring og skitne bomber.

Heldigvis går det an å avlære kroppen disse reaksjonene, og derfor vil de aller fleste av oss vokse av seg mørkreddheten, selv om vi alle kan kjenne et lite stikk av den hvis vi beveger oss inn i en mørk kjeller eller lignende.

Og akkurat dette er velkjent kunnskap i filmmakernes verden.

Mørket er nemlig et av de aller mest effektive verktøy for å skremme vettet av deg i kinosalen, og noen av filmverdenens største kunstnere har brukt mørket for å forsterke stemningen.

Kjellerscenen i «Nattsvermeren», der Jodie Fosters «agent Starling» jakter seriemorderen Buffalo Bill nede i en fuktig, bekmørk kjeller full av nattsvermere, har satt sin støkk i mangt et skjørt ungdoms sinn.

90s hannibal lecter anthony hopkins jodie foster silence of the lambs

Scenen blir ekstra effektiv når stakkars agent Starling peser rundt i stummende mørke, mens den perverse seriemorderen og psykopaten Buffalo Bill har utstyrt seg med night vision-briller og danser helt inntil henne.

hoppip movies art film horror

Michael Jacksons musikkvideo «Thriller», samt filmklassikere som «Exorsisten», «Alien», «Invasion Of The Body Snatchers», «6th Sense» og ikke minst kultklassikeren «The Blair Witch Project» bruker også mørket som en cinematisk effekt. Og det fungerer.

En av de som virkelig har mestret kunsten er svenske David Sandberg, som for to år siden lagde den tre minutter lange kortfilmen «Lights Out».

Den har gått inn i historiebøkene som tre av de skumleste minuttene som noensinne er festet til film.

Hundretusener av mennesker har følt nakkehårene reise seg på grunn av denne svensken.

Kortfilmen «Lights Out» var rett og slett vanvittig skummel, og kort tid etter at filmen ble publisert på nettstedet Reddit gikk den viralt over hele verden.

«Lights Out» var både så slående enkel og fullkommen at den fanget interessen hos en av Hollywoods største skrekkfilm-produsenter, James Wan, mannen bak filmer som «Saw», «Insidious» og «The Conjuring».

Den erfarne skrekk-kongen tok kontakt med David Sandberg for å lage helaftens spillefilm, og nå er «Lights Out» endelig klar for det norske kinopublikummet.

I den nye featurefilm-versjonen møter du den unge kvinnen Rebecca, som går rundt med klump i maven. Hun mistenker nemlig at lillebroren hennes blir forfulgt av en ond ånd — og denne ånden er bare synlig i mørket.

Etterhvert begynner Rebecca å nøste sammen trådene av tidligere mystiske hendelser, og kobler ånden med en av morens barndomsvenner — en kvinne som har opplevd grusomme ting, og som nå ønsker å påføre andre ondskap.

Traileren kan du se her:

Hollywoodversjonen står ikke noe tilbake for originalen, snarere tvert om. James Wan har full tiltro til at David Sandberg kan få nakkehårene til å reise seg hos publikum.

Lights out har norgespremiére fredag 22. juli — Du kommer aldri til å sove med lyset av igjen.