Popcornsommeren på kino domineres også i år av superhelter, kjemperoboter og storslagne eventyr – men sommerens mest oppsiktsvekkende film kommer trolig til å bli «Dunkirk».

En dramathriller fra andre verdenskrig, om evakueringen av 400.000 allierte soldater fra den franske havnebyen Dunkerque.

Dette er imidlertid ingen vanlig krigsfilm. «Dunkirk» er nemlig regissert av mesteren Christopher Nolan, mannen bak «Batman»-trilogien, «Inception» og «Interstellar».

Nådeløst tempo

Selv nøler Nolan med å beskrive «Dunkirk» som en krigsfilm, og foretrekker å kalle den en overlevelseshistorie. Filmen er basert på kalde fakta, men ifølge regissøren vil selv de som kjenner sin krigshistorie bli forbauset over hvor intense hendelsene egentlig var.

Derfor er actionscenene i filmen blitt ekstremt heftige, og tempoet nådeløst.

Filmen tar sitt utgangspunkt i en situasjon som kunne ha blitt den tragiske slutten på andre verdenskrig. Våren 1940 klarte tyske panserstyrker å avskjære de allierte styrkene som hadde trengt inn i Belgia, og presset dem tilbake til den nord-franske havnebyen Dunkerque.

Under kampene ble rundt 100.000 allierte soldater drept, 180.000 såret. Nå var nesten 400.000 britiske, belgiske og franske soldater omringet av Hitlers hær. De sto med ryggen til Den engelske kanal, som fisk i tønne, og ventet på en sikker død.

Det beste de kunne håpe på var å bli krigsfanger, men mange var beordret om å kjempe til siste mann. Sjefen for forsvarsstaben, General Alan Brooke, utalte at «ingenting annet enn et mirakel kan redde den britiske hærstyrken nå».

Reddet av sivile båter

Mirakelet kom 27. mai, i form av over ni hundre skip. Sju hundre av dem var sivile fartøyer; alt fra private lystbåter og fiskeskøyter til små motorbåter.

Det var forventet at kun 45.000 soldater kunne reddes i det som fikk kodenavnet «Operasjon Dynamo», men i løpet av de neste åtte dagene ble over 338.000 allierte soldater fraktet trygt tilbake til England.

De var under angrep fra alle sider. Det britiske luftforsvaret gjorde flere tusen utfall over Dunkerque, og skjøt ned 156 av Luftwaffes kampfly.

Evakueringen var allikevel ikke uten allierte tap; mer enn to hundre båter ble senket, 3.500 britiske soldater omkom på sjøen mens 40.000 ble tatt som krigsfanger. Så det er også en historie med tydelige tragiske elementer.

En essensiell historie

Den største redningsaksjonen i krigshistorien, senere kjent som «The Miracle in Dunkirk». På den ene siden et militært nederlag, men samtidig en humanitær seier som forandret krigens gang.

Mange mener at hendelsen er helt essensiell i historien om andre verdenskrig.

Hvis denne evakueringen hadde mislykkes måtte Storbritannia se seg nødt til å kapitulere, og hele verden ville ha vært tapt. Eller i det minste fått en annen skjebne.

Tyskerne ville utvilsomt ha erobret Europa, USA ville muligens ikke ha vendt tilbake til krigen.

Det var virkelig et avgjørende øyeblikk, både i krigen og i verdenshistorien.

Fra tre ulike synsvinkler

«Dunkirk» er Christopher Nolans tiende film, og hans første basert på historiske hendelser. Han skildrer evakueringen fra tre forskjellige synsvinkler: sjøen, stranden og fra lufta. 

På sjøen møter vi den middelaldrende båtføreren Dawcett (Oscar-vinneren Mark Rylance) og hans to sønner, som på eget initiativ bestemmer seg for å delta i evakueringsarbeidet.

Under ferden gjennom den britiske kanalen plukker de opp en britisk soldat (Cillian Murphy), som får panikk da han oppdager at de er på vei til Dunkerque. Vel vitende om at de når som helst kan bli truffet av bomber sluppet fra Luftwaffes jagerfly.

I luftrommet over dem utkjemper RAF-pilotene Farrier (Tom Hardy) og Collins (Jack Lowden) en intens kamp mot tyske Messerschmitt Bf 109-fly.

På stranden prøver kommandant Bolton (Kenneth Branagh) og kaptein Winnant (James D’Arcy) å holde flere hundre tusen soldater i live frem til redningen kommer.

Bygde nøyaktig replika

Nolan har gått til drastiske skritt for å skildre alt med uovertruffen realisme. Han gjenskapte hendelsene der de fant sted i Dunkerque, med hjelp av flere tusen statister, og har gjort sitt ytterste for å unngå dataeffekter.

Flere krigsskip ble ombygget for innspillingen, og tjue av båtene vi ser i filmen deltok i den virkelige evakueringen av Dunkerque.

Han festet kameraer på flere kampfly, deriblant to autentiske Spitfire-fly – og et av dem ble sluppet under vann, bare for å øke realismen.

Ryktene om at et av Spitflyene ble krasjet under innspillingen stemmer imidlertid ikke. Nolan brukte isteden flere millioner dollar på å bygge en nøyaktig replika av flyet, og krasjet det isteden.

Nøysom planlegging

Han lover at ingen har filmet luftkamper som dette før, og det krevde mange måneder med detaljorientert planlegging før opptakene startet. En desto større utfordring fordi Nolan spilte inn hele filmen uten digitale kameraer, og tok i bruk storformatet IMAX 65 mm.

«Dunkirk» vil dermed være den tredje filmen laget dette tiåret som kan vises på kino i majestetisk 70mm, etter Paul Thomas Andersons «The Master» og Quentin Tarantinos «The Hateful Eight».

Fremfor å gi oss et distansert overblikk på begivenheter som utspilte seg for snart åtti år siden, plasserer «Dunkirk» oss midt i hendelsene.

Dette er ingen knusktørr historieleksjon, men en intens visuell opplevelse av et format vi sjeldent får se på kino. Ingen kompleks skildring av militær strategi. Bare livredde soldater som er under angrep fra alle kanter, og kjemper for livet.

Som filmtraileren sier: den største seieren er å overleve.

 

«Dunkirk» kommer på norske kinoer 19. juli.