Det er ingen tvil om at vi nordmenn elsker historien om Askepott – enten hun dukker opp i den tsjekkiske julefavoritten eller i Disneys eventyrlige filmklassiker.

Men for dem som kanskje er en smule lei av den polerte Disney-prinsessen, så finnes det andre sider ved den mytiske fortellingen som er verdt å ta en nærmere titt på.

Flere overraskelser i vente

–  Jeg har aldri stolt på Askepott som denne gode jenta, sier Stefan Herheim.

Den anerkjente regissøren er nå aktuell med sin versjon av Gioachino Rossinis berømte opera om fattigjenta som blir prinsesse – La Cenerentola, ossia La bontà in trionfo (Askepott, eller godhetens triumf)

Som Herheim ymter frempå, blir vi i denne forestillingen kjent med en ganske annerledes Askepott. For selv om operaversjonen er minst like eventyrlig og morsom som Disneys variant, byr den hele veien på en rekke tvister og overraskelser.

I denne forestillingen finner vi ingen magisk tryllefe, men Rossini har selv en finger med i spillet. Den onde stemoren er blitt til en ekstra ond stefar med dyp basstemme, og den berømte glass-skoen har blitt til et vakkert armbånd.

Men «Mine herrer! Mine herrer! hva med leksene nu daa?», spør du kanskje.

For mange er nettopp den (ufrivillig) morsomme privatlæreren til prinsen en favorittkarakter i Tre nøtter til Askepott. Han dukker også opp i denne forestillingen, denne gangen som filosof. Men vi skal ikke røpe mer om hva han har fore.

Rossini dukker opp i sin egen opera på en rosa sky.

Bak det yndige ytre

Tilbake til hovedpersonen: Vi kjenner Askepott best som den engleaktige, tvers i gjennom gode jenta, som takket være hjelpsomme dyrevenner, fallende nøtter eller magiske feer får den lykkelige slutten hun fortjener.

Men hos Rossinis Askepott gjemmer det seg mer bak det yndige ytre. I La Cenerentola møter vi en villere og mer utspekulert Askepott.

– Hun setter opp et dydig ansikt, men hun har alltid dette glimtet i øyet. Det er ingen magisk fe eller mus som kan hjelpe henne, men hun får det som hun vil, sier Herheim.

Dette kan forklares med at Rossini, som skrev stykket om Askepott på under tre uker (!) i 1816, var inspirert av en mer kompleks og mørk Askepott:

– Rossini var godt kjent med de ulike variantene av Askepott-fortellingen. I et av folkeeventyrene han var inspirert av, knekker Askepott nakken på sin første, onde stemor og dreper henne. Hun håper dette vil gi henne en høy stjerne hos farens nye kone, men isteden blir hun satt på kjøkkenet av stemor nummer to også, forteller dramaturg Alexander Meier-Dörzenbach.

Askepott-publikum svimte av

Ikke minst får vi høre en mer halsbrekkende og høyrøstet Askepott i operaen.

I årene etter La Cenerentolas premiere i 1817, fikk musikken publikum til å gå av skaftet. Kvinnene dånte, og måtte bæres ut av operahuset.

Og selv om få nok besvimer i operasalen i dag, evner Herheim og operasangerne å gjenskape det raffinerte verket og 1800-tallsmagien, skal vi tro operasjef Per Boye Hansen.

–  Det er en voldsom virtuositet og stemmegymnastikk i vokalen. Sangen vi får høre er så imponerende og vakker at man nesten glemmer handlingen, sier Hansen. 

Her kan du høre litt av stemmeprakten:

Napoleon spilte en rolle

Foruten musikken: Akkurat hva det var som gjorde La Cenerentola så populær, har trolig å gjøre med ingen ringere enn Napoleon:

– I et herjet Europa – trøtte av Napoleons kriger og i monarkenes jernhånd – fikk man en stor tiltrekking mot det hverdagslige og normale. La Cenerentola ble en flukt til intimiteten: Det er en fortelling som viser sin hengivenhet til både komedien og tragedien, sier Herheim.

Den store prinsessedrømmen

Men selv om det ikke svinges med tryllestaver på scenen, er magien fra den klassiske fortellingen om Askepott vel bevart:

For den store forvandlingen – når den skitne vaskedama blir til en blendede vakker prinsesse  – er satt i høysetet også i denne versjonen.

Prinsessedrømmen – den hemmelige higen etter å bli dratt inn i en ny verden – er tross alt like aktuell i dag som den var for 200 år siden:

– Jeg tror vi alle har en liten Askepott i oss, sier Herheim.

Er du klar for en annerledes Askepott? Den store prinsessedrømmen La Cenerentola har premiere på Operaen i Oslo 21.januar. Du kan sikre deg billetter nå på Operaen.no.

Askepotts feiekost er byttet ut med en vaskemopp.

Forestillingene fremover er:

21. januar fra 18.00 –21.00
24. januar fra 19.00 –22.00
27. januar fra 19.00 –22.00
30. januar fra 19.00 –22.00
2. februar fra 19.00 –22.00
6. februar fra 19.00 –22.00
11. februar fra 18.00 –21.00
13. feburar fra 19.00 –22.00
17. februar fra 19.00-22.00
20. februar fra 19.00 – 22.00
22. februar fra 19.00 –22.00

Alle foto: Erik Berg, Den Norske Opera & Ballett

La Cenerentola:

  • Opera komponert av Gioachino Rossini i 1817. Verket regnes som hans mest sentrale og suksessfulle etter Barberen i Sevilla.
  • Gioachino Rossini var mannen bak og kongen av den italienske bel canto-tradisjonen.
  • Forestillingen er regissert av den anerkjente regissøren Stefan Herheim. Da han satte opp Tannhäuser på Den Norske Opera & Ballett skrev NRK at det var «tidenes mest spektakulære operaoppsetning på norsk jord». Han er også blitt utnevnt til «årets operaregissør» hele tre ganger av det prestisjetunge magasinet Opernwelt.
  • Forestillingen fremføres på italiensk, men tekstes på norsk og engelsk.
  • Om du vil flykte inn i en mytisk prinsessedrøm der du hører med øynene og ser med ørene kan du kjøpe billetter til Askepott og Le CenerentolaOperaen.no.