– Utgangspunktet beskriver jeg sånn: Politiet kommer til et åsted der en hel familie er myrdet – og i tillegg finner de et annet lik av en kvinne. Merkelig nok er kroppen hennes i perfekt stand, og hun blir levert inn for å skulle obduseres i løpet av natta. Og da, vet du. Da begynner ting å skje.

Regissør André Øvredal humrer.

Han har trent på en enklest mulig beskrivelse av filmen sin en stund, og vet godt at han er i potensielt farlig farvann hvis han skal gå nærmere i detalj.

Fordi mysteriet er en så viktig del av «The Autopsy of Jane Doe». Filmopplevelsen blir rett og slett best av at du vet minst mulig.

Men såpass kan vi si: Jane Does kropp forteller en historie. En historie om hva som har skjedd med henne, og kanskje også hva som kan komme til å skje …

«The Autopsy of Jane Doe» er den første engelskspråklige filmen til André Øvredal fra Os, som tidligere gjorde enorm suksess i både Norge og utlandet med herlige «Trolljegeren» (2010)

Øvredal fikk en rekke tilbud fra Hollywood, men etter å ha vurdert flere alternativ valgte han til slutt «The Autopsy of Jane Doe».

Han falt for det intense manuset, som var en slags miks av et Sherlock Holmes-aktig mysterium og klassisk horror.

AJD-249.jpg

Også «The Autopsy …» har fått en betydelig fanskare allerede, med fantastiske anmeldelser – både i store medier som The New York Times, og på nettsteder som har spesialisert seg på skrekk og spenning.

Dessuten har den vunnet flere internasjonale priser, blant annet under Fantastic Fest.

– Jeg har levd med denne filmen i over tre år, og derfor er det så gøy å se mottakelsen nå. Det er rett og slett en stor opplevelse. Jeg vil si den har fått en enda mer positiv omtale enn «Trolljegeren» gjorde sin tid, sier Øvredal.

Hovedrollene i filmen har veteranen Brian Cox og superflinke Emile Hirsch – kjent blant annet fra «Into the Wild». De spiller obdusentene, som også er far og sønn.

AJD-1142.jpg

I tillegg til dem spilles også liket av et virkelig menneske – den irske nykommereren Olwen Kelly. Hun fikk dermed den tøffe jobben med å ligge naken på et obduksjonsbord i ukesvis, mens to skuespillere lot som om de skar henne opp.

– Hun hadde en utrolig vanskelig jobb, for det der kunne endt opp med å bli pinlig for alle parter. Men Olwen var så avslappet med tanke på kroppen sin, og fikk alle andre til også å slappe av, forteller Øvredal.

Kelly sier selv til radiostasjonen RTE Radio One at hun hadde teknikker som hjalp henne med å holde seg i ro under opptak:

– På den tiden drev jeg mye med yoga og meditasjon, som kanskje låter latterlig – men det var til stor hjelp. Likevel kjedet hjernen seg ganske fort, og når man kjeder seg får man av og til ufrivillige rykninger.

– Men det hjalp, med korte åndedrag og evnen til å holde seg rolig.

For André Øvredal sin del, var innspillingen en helt annen opplevelse enn han hadde hatt med «Trolljegeren».  Der sistnevnte var løs i formen og hadde en mer spontan stil, var alt planlagt til minste detalj i «The Autopsy …».

Øvredal sier han føler seg selvsikker som regissør når det gjelder horrorsjangeren, og hvordan man bygger stemning effektivt. Derfor var han ikke så opptatt av å la seg inspirere av tidligere skrekkfilmer, men desto mer bestemt på å lage noe unikt.

– Det er bare én film jeg har tenkt litt på under innspillingen av denne, og det var «Se7en». Litt fordi den dreier seg rundt to menn som går mye rundt lik, men også fordi jeg elsker måten David Fincher filmer på, der hver vinkel og hvert klipp virkelig betyr noe.

– Det ville jeg oppnå med «The Autopsy of Jane Doe» også: Alt publikum ser, skal virkelig ha en mening, sier André Øvredal.

«The Autopsy of Jane Doe» har norgespremiere 13. januar.

autopsy