Om du er litt lei av serier om tamme, mellommenneskelige forhold, kan Billions heldigvis lokke med det totalt motsatte: En rå maktkamp mellom to alfahanner.

Etter en kritikerrost første sesong er Billions nå tilbake på HBO Nordic. I sesong to fortsetter vi å følge hemmelighetene, utpressingen og skandalene som bobler opp i kjølevannet av hanekampen mellom rikingen Axelrod og advokaten Rhoades.

Og denne gangen står enda mer på spill.

Når to macho-menn barker sammen

Axelrod er han rødhåra dusten fra ungdomsskolen du trodde det skulle gå nedenom og hjem med, men som på mystisk vis har blitt aksjemillardær på Wall Street. Og ikke bare det: Han er en skikkelig karismatisk kjekkas med skinnjakke og stramme t-skjorter i tillegg.

I Billions er det Damian Lewis (kjent fra Homeland) som spiller den styrtrike hedgefondforvalteren Bobby Axelrod. Han kommer fra en arbeiderklasse-familie i Yonkers, men har jobbet seg opp til å bli en av de mektigste og mest fascinerende mennene i New York.

Paul Giamatti spiller Chuck Rhoades, som jobber som den føderale aktoren i New York (U.S. Attorney). I motsetning til Axelrod kommer Rhoades fra en god, konservativ familie. Han er prinsippfast, og har alltid gode intensjoner.

I mørke kontorlokaler, et stykke unna hans klassiske brownstone, trives Rhoades med å være en dårligere betalt statsansatt som jobber for det som er rett. Når han plutselig får teften av at Axelrods firma har drevet med snusk og innsidehandel, blir han fast bestemt på å gå Axelrod etter i sømmene – og korstoget etterforskningen er i gang.

Det skader heller ikke den i utgangspunktet rettmessige motivasjonen, at Rhoades på alle plan forakter Axelrod – og t-skjortene hans.

Se «Billions» hos HBO Nordic

 

En skikkelig drittsekk?

Det er lett å tenke at Billions handler om den gode statsadvokatens kamp for å fakke den rike kjeltringen. Dessuten: I lys av filmer som The Big Short og The Wolf of Wall Street, har vi ikke akkurat fått en nyvunnet sympati for rike aksjemeglere på Wall Street. 

Men er Axelrod en sketchy type? Selvfølgelig er han det.

Han kjøper seg et herskapshus i Hamptons til 63 millioner dollar  – bare for show off, han utnytter kreft-sykdommen til en av de sine ansatte for egen vinning og ikke minst, han er som et bortskjemt liten drittunge når han ikke får viljen sin.

Som han selv sier: «When I pull a deal off the table, I leave Nagasaki behind».

Samtidig er Axelrod, som The Guardians anmelder skriver, mannen fra gata. Han betaler college for barna til kollegaene som døde 11. september. Han er en trofast familiefar og ektemann. Han flyr hele vennegjengen inn på Metallica-konsert.

Og han kjøper pizzastedet han alltid besøkte  i barndommen når det går konkurs.

Hvorfor? Fordi Axelrod elsker rockemusikk og pizza, og selvfølgelig elsker pizzafyren – og alle andre – Axelrod. Derfor blir det også mer enn komplisert for den besteborgerlige Rhoades å ta ham.

Det er kanskje vanskelig å like Axelrod, men utover i første sesong blir det unektelig vanskeligere å mislike ham.

Se «Billions» hos HBO Nordic

 

Fra big bucks til BDSM

«Alt handler om sex. Bortsett fra sex. Det handler om makt», er det noe som heter.

 I Billions er det ikke bare plass til penger og poltikk – men også en god del BDSM.

For selv en stutt statsadvokat og familefar har en skitten hemmelighet, viser det seg. Rhoades sin er at han liker å stå på alle fire i senga med en gag-ball i munnen mens kona hans pisker og urinerer på ham.

Og ikke bare er frøken dominatrix den bedre-betalte kona til Rhoades. Wendy er også psykolog og partner i firmaet til Axelrod, med ett svært tett forhold til sjefen sjøl, noe som mildt sagt kompliserer feiden mellom Axelrod og Herr Rhoades. 

For å si det enkelt: De to gutta har 99 problemer, og Wendy er definitivt en av dem.

Som du kanskje har skjønt flommer det over av testosteron i Billions, og det hadde nok blitt trøttende å bare se de to gutta bjeffe mot hverandre i lengden. 

For er det en ting som er sikkert, så er det at Wendy ikke lar seg pille på nesen. Hun er selv en kløktig alfahann i det machiavelliske spillet, (kanskje den dyktigste av dem alle), og hun vet hva hun vil. Men vil hun egentlig ha Axelrod?

NRK Filmpolitets anmelder beskriver Billions som en smart såpeserie med stor S, for det er ingen tvil om at maktspillet også er personlig i aller høyeste grad. I sesong en tilspisser da også det kinky trekantdramaet seg voldsomt mot slutten.

Se «Billions» hos HBO Nordic

 

– Mer intenst i sesong to

Nå er vi derfor mer enn klare til å fortsette der vi slapp, og for flere intriger.

Her kan du få en liten smakebit på sesong to mens du venter:

I andre sesong introduseres vi for flere nye karakterer, og ut i fra responsen første episode har fått i USA, virker det hele lovende: 

– Jeg burde kanskje ikke sjekke Twitter, men det gjør jeg. Bare det å se hvor mange som har tvitret om hvor mye de digger første episode er utrolig spennende, fordi jeg vet jo hva som skjer de neste elleve, sier Billions-skaper Brian Koppelman til Variety og konkluderer:

– Vi har jobbet veldig, veldig hardt for å få dramaet til å bli enda mer intenst og overbevisende enn det var i første sensong.

Og for å gi bort en liten spoiler: Mens det i første sesong var Axelrod som prøvde å vri seg unna, er det denne gangen Rhoades som blir jaktet på.

Fuck you-penger

Om vi skal komme med et ønske for sesong to, så er det å få flere minneverdige, kleine sitater fra Axelrod – av det kaliberet som får enhver nyrik russer til å brøle og slå seg på magen.

Som for eksempel:

«What’s the point of having fuck you money if you never say fuck you?»

Eller som Axelrod lekser Wendy:

«Being a billionaire, when you walk into a room, it’s like being a woman with a perfect set of tits. You know exactly what everyone’s looking at, and you know exactly what they want.»

Oufff. Vi krymper oss i sofaen når dollarene flyr, når macho-mennene overgår hverandre i store egoer – og over alt det cheesy Axelrod lirer av seg.

Men la oss være ærlige: Vi nyter det, selv om vi føler oss deilig skitne når vi gjør det.

 

Se «Billions» hos HBO Nordic

Alle foto: HBO Nordic