Den erotiske thrilleren stod særlig høyt i kurs som sjanger på 80- og 90-tallet, med titler som Paul Verhoevens «Basic Instinct», Brian De Palmas «Body Double» og Stanley Kubricks «Eyes Wide Shut» som noen av høydepunktene.

Nå kommer en ny vanvittig lekker kinofilm, som klarer å kombinere utsøkt filmkunst med et forførerisk og pirrende plott om seksuell oppvåkning og bedrag. Med «Kammerpiken» gir regissør Park Chan-wook oss en elegant erotisk fantasi med overdådig silketøy, kremaktig, hvit hud og blodrøde lepper som gjennomgående elementer.

Gjør klar for en pirrende kveld i kinomørket, med andre ord.

 

Livsfarlig erotisk dobbeltspill

«Kammerpiken» åpner med en løgn. Sookee (Kim Tae-ri) er på vei til Lady Hideko (Kim Min-hee), for å bli hennes nye kammerpike i et gigantisk herskapshus der Hideko bor med  sin tyranniske onkel – en samler av spesiell pornografisk kunst og litteratur.

Men bak fasaden foregår det et høyt spill. Egentlig drar Sookee til Lady Hideko på oppdrag fra en svindlersk adelsmann. Han er på sin side ute etter pengene hennes, og har planer om å få henne innlagt på mentalsykehus straks ekteskapet er i boks.

Den sadistiske onkelen bruker også Lady Hideko til sitt eget formål. Helt siden hun var liten har hun blitt tvunget til å bedrive høytlesning av pornografisk litteratur for mannlige aristokrater, og skulle hun forsøke å rømme truer onkelen med å drepe henne.

Snart oppstår det imidlertid tilsynelatende varme følelser og seksuelle spenninger mellom Lady Hideko og hennes nye kammerpike

Og da er det et åpent spørsmål hvem som lurer hvem …

 

Kontrast til dagens porno

Mange kjenner Park Chan-wook som regissøren bak «Oldboy», en film som vant Grand Prix-prisen i Cannes – og som Quentin Tarantino har snakket ekstremt varmt om ved en rekke anledninger.

Også «Kammerpiken» ble tatt ut i hovedkonkurransen i Cannes, og den har vunnet en rekke tekniske priser for sitt vanvittig lekre visuelle uttrykk. Du skal ikke se lenge på «Kammerpiken» før du oppfatter at kostymer, design og foto her er av ypperste klasse.

Den erotiske thrilleren oppstod som sjanger på 80-tallet, som følge av VHS-kassettens framvekst. Det var liksom litt lavere terskel å se nakenhet og sex fra sofakroken hjemme.

«Kammerpiken» står derimot i direkte kontrast til den stadig enklere og amatørmessige pornoen som dominerer i vår teknologiske tidsalder. Det er en klassisk erotisk thriller som virkelig nytes best på det store kinolerretet.

Som Peter Bradshaw skriver i The Guardian:

– Nå som porno er blitt demokratisert og allestedsnærværende på telefoner og laptoper, er det veldig fint å se gammeldags, høyverdig erotikk med et godt manus. «Kammerpiken» er en film som handler mer om nytelse enn om begjær.

 

Vil vise sex som lek

Opprinnelig er «Kammerpiken» basert på romanen «Fingersmith» av walisiske Sarah Waters, men historien i boken foregår i viktoriatiden (bonusfakta: Waters’ første bok het «Tipping the Velvet» – en herlig viktoriansk metafor for cunnilingus).

«Fingersmith» har imidlertid vært omgjort til film, BBC-serie og skuespill tidligere, og Park Chan-wook besluttet derfor å flytte historien til starten av 1900-tallet, der Japans okkupasjon av Korea ligger som et viktig bakteppe.

De underliggende temaene er mange, men man kommer liksom ikke unna sexscenene når man diskuterer hva filmen kommer til å bli husket for.

Regissør Park Chan-wook sier til Esquire at sexscenene ble utarbeidet etter ett viktig prinsipp: Han ville ikke bare vise sexen som et mål for noe, for eksempel en orgasme:

– Jeg ville vise sexscener der prosessen er hele moroa – den typen sex der du kan føle intimiteten mellom to karakterer. Der sex er en lek.

– Sex der man ler masse, snakker masse, og kanskje til og med gråter.

«Kammerpiken» har norsk premiere fredag 7. april