Matleveringstjenesten Foodora har på rekordtid blitt en kjempesuksess i Oslo. I løpet av et knapt år har spreke, rosa sykkelbud blitt et velkjent innslag i bybildet.

Men hvem er de, egentlig? Hva er historien til menneskene som gir alt for at du skal slippe å forlate leiligheten din for å nyte god restaurant-mat?

Vi tok en prat med to av dem, Jon Tveisme (28) og Lorenza Walker (27), for å høre om livet som sykkelbud hos Foodora.

Hvordan havnet dere i Oslo?

Jon: Jeg tok en mastergrad i økonomi ved Universitetet i Agder. I stedet for å bli værende i Kristiansand, hvor mange nyutdannede sliter med å finne jobb, flyttet jeg til Oslo for å prøve lykken.

Lorenza: Nå studerer jeg på Kunsthøgskolen i Oslo. Jeg kom fra Sverige for tre år siden etter anbefaling fra flere venner. Utenom syklingen driver jeg mye med downhill-skating og trening.

Hvordan ble dere sykkelbud?

Lorenza: Jeg har noen andre venner som er «vanlige» sykkelbud og har alltid tenkt at det ville være dødsfett å jobbe utendørs. Jeg hadde sett de rosa syklistene overalt i byen og tenkte bare «hvorfor ikke»?.

Jon: Det var litt tilfeldig, egentlig. Jeg har alltid hatt lyst til å være sykkelbud, men dette er ikke helt det samme siden man må sykle forsiktig og har stor last. Jeg så noen bud om vinteren og tenkte at det så veldig hardt ut, men det er ikke noe krav om å være supersprek, altså.

Nevn tre stikkord som beskriver arbeidshverdagen deres.

Jon: Det er gøy å sykle. Gøy å snakke med folk. Mange er veldig blide når de får oss på døra.

Lorenza: For det første er det gøy, spennende og utfordrende.

Hvor støle blir dere etter en dag på jobb?

Jon: Ingenting. Når det er sagt så satt jeg i vinter og syklet på sykkelrulle hjemme i stua mi.

Lorenza: Hehe, i starten er det ille. De to første ukene var harde, men man kommer i god form ganske kjapt. Nå blir jeg ikke støl lenger, men man må huske å tøye.

Merker dere noen endringer i kroppen?

Jon: Jeg er blitt ganske mye slankere, og det er jo positivt. Den største forskjellen er egentlig at jeg nå må spise mye mer. Nå trenger jeg 3500 kilokalorier om dagen.

Lorenza: Jeg er ganske muskuløs fra før av, men merker at jeg har blitt litt slankere, og har mye bedre kondisjon. Før dette hadde jeg ikke syklet på flere år, men kjenner nå at det er helt fantastisk.

Hvor langt sykler dere i løpet av en uke?

Jon: Jeg bruker appen Strava, og det er ikke uvanlig at jeg sykler over 200 kilometer i uka. Nå sykler jeg litt mer enn vanlig siden jeg jobber 20 timer i uken i stedet for de vanlige 10. I tillegg går vi en haug med trapper, for alle kundene bor i toppetasjen. Det føles i alle fall sånn…

Lorenza: Jeg har ikke noen app som måler det, men jeg sykler fem ganger i uken, og det blir noe mil. 

Har dere gjort noen minneverdige leveringer?

Jon: Det er alltid mange kleine personer på søndager, og det var veldig gøy da jeg leverte mat til en person som faktisk het Klein. Vedkommende var tysk, da.

Lorenza: Jeg leverte til broren til en kjendis, haha. Ellers er det alltid gøy når folk har bursdag.

Hva er noen av de fineste stedene dere har oppdaget i byen?

Lorenza: Å, det er mange steder. Instagram-en min er full av streetart jeg har sett på veien. Jeg er visuell av meg, og det er mye kult å se i Oslo. Mange bakgårder og trappeoppganger som er kule.

Jon: Hverdagskunsten er interessant. Inne i Pilestredet Park er det for eksempel bølgende gress. Det er artig.

Being at work is also like being at an urban museum. #roamthecity #oslove #pinkarmy #fastlife

A post shared by ART/SK8/BIKE/NATURE (@lorenzadw) on

 

Er det noen områder dere er ekstra glade i å sykle i?

Jon: Grünerløkka er fint. Det er masse folk og lett å sykle uten for mange biler. Telthusbakken er også fin, selv om den er veldig bratt. Det er gøy å måle farten i oppoverbakke.

Lorenza: Jeg liker å sykle rundt St Hanshaugen, for der er det er så mye opp og ned. Sånn miljømessig er det finest i Gamlebyen og Grønland.

Hva er det aller rareste dere har sett på jobb?

Begge: Å se hvordan folk oppfører seg i trafikken!

Mest krevende opplevelse?

Jon: Pøsregn. Jeg jobbet i sommer da regnet var på sitt verste. Det ble så mye vann at vi ikke så hva salgs underlag vi syklet på.

Lorenza: Å sykle til andre siden av byen for å hente en levering, og så tilbake til der du startet. Og lange oppoverbakke kan kjennes tungt, spesielt om du har en time igjen. Jeg må alltid huske å drikke mye vann.

Har dere vært fristet til å stoppe og jafse i dere maten? 

Jon: Nei. Vi pleier å si «Don’t get high on our own supply». I tillegg har jeg god mat hjemme.

Lorenza: Haha, jeg har tenkt tanken, men det kommer aldri til å skje.

Er det lov å gå av sykkelen i bratte bakker?

Jon: Nei, ikke hvis noen ser det.

Lorenza: Ja, klart.

Hva er deres drømmemåltid

Jon: Jeg er veldig glad i hvit pizza. Eller crispy duck.

Lorenza: Som halvt amerikaner så bare elsker jeg BBQ-mat og grill.

Hender det at dere bestiller fra Foodora selv?

Jon: Det har skjedd ja. Det er gøy, for jeg bor i 7. etasje — uten heis.

Lorenza: Nei, aldri, haha.

Hva slags mat er vanskeligst å frakte på sykkel?

Lorenza: En stor bestilling med pizza er tungt. Jeg vil anta at suppe er vanskelig om det ikke er pakket riktig, men vi pakker veldig bra så det blir nesten aldri søl.

Jon: Det spørs. Det finnes to typer leveringsbokser: En som står fast på bagasjebrettet, og en vi har på ryggen. Fordelen med boksen er at den står horisontalt hele tiden. Ryggsekken har større utfordringer, for eksempel er det vanskelig med pizza i ryggsekken.

Til slutt: Hvor godt kler dere rosa?

Jon: Veldig godt. Jeg mener det, vinner man Italia-rundt får man rosa trøye.

Lorenza: Jeg kler rosa veldig fint. Jeg har rød sykkel, så det ser morsomt og fargerikt ut.