19. mai er det duket for en av sommerens definitive storfilmer på kino: Ridley Scotts «Alien: Covenant», en ny film i den legendariske «Alien»-serien.

Det er den mest brutale «Alien»-filmen på veldig, veldig lenge – og kanskje den skumleste av dem alle. Her holdes det ikke tilbake på noe.

Nye farer på ukjent planet

Teknisk sett er «Alien: Covenant» det man kaller en forløper  – vi befinner oss nemlig drøyt 100 år før den første «Alien»-filmen, og ti år etter hendelsene i «Prometheus» (2012).

Covenant er navnet på det nye romskipet i denne filmen, der mannskapet (blant dem Danny McBride, Katherine Waterston, Demián Bichir og Billy Crudup) og den hyperintelligente androiden Walter (Michael Fassbender) frakter mennesker og fostre på vei til en ny planet de skal kolonisere.

På veien inntreffer imidlertid en ulykke, og like etter mottar fartøyet elektroniske signaler fra en ukjent planet like i nærheten. En liten delegasjon bestemmer seg for å dra dit for å undersøke nærmere.

Det ser umiddelbart ut til å ha vært et klokt valg – ved første øyekast framstår planeten både innbydende og eksotisk. Men planeten skjuler også mørke hemmeligheter.

Og i verdensrommet kan som kjent ingen høre skrikene dine.

Gir flere svar

Nøyaktig hva hemmelighetene er, skal vi selvfølgelig ikke avsløre her. Men vi kan hinte om at det har noe å gjøre med den upålitelige androiden David, som vi traff i «Prometheus». Også han er spilt av Michael Fassbender, som altså spiller begge androidene i «Alien: Covenant» (fikk han dobbel lønn, tro?).

Etter å ha sett filmen vil du desssuten få en bedre forståelse av nøyaktig hva forbindelsen mellom «Alien»-universet og «Prometheus» er.

– Filmen begynner å gi noen svar på hvem og hvorfor, sier regissør Ridley Scott til Fandango.

At «Alien: Covenant» er blitt såpass brutal og skummel var et helt bevisst valg fra filmskaperne.

– Jeg tror Ridley ønsket seg noe annet enn «Prometheus» denne gangen, forklarer manusforfatter John Logan til den nyeste utgaven av Empire.

– Det første jeg sa til ham var «Hør, jeg elsker alle de filosofiske ideene, det storslåtte,  men jeg har lyst til å skrive en skikkelig guffen horrorfilm. Jeg vil skrive en berg-og-dalbane».

Lekker og brutal

Selv om filmen inneholder et knippe skikkelig harde sener, vil den trolig ikke bli møtt med samme overskrifter som det den første filmen fikk i 1979. Den gang skapte det enorme reaksjoner da en Xenomorph først sprengte seg ut av magen til John Hurt.

Som VG – noe komisk – konkluderte i sin anmeldelse den gang:

– Fremragende film rent teknisk, ellers er den ufyselig.


Mon tro hva VGs anmelder ville ment om det tekniske nivået på det nye og fabelaktig skremmende beistet i «Alien: Covenant», dømt Neomorph. Det er et blekt, anemisk og blodtørstig vesen som bare blir enda mer skremmende av at det nesten er søtt.

Purister vil dessuten bli glade for å høre at det likner veldig på monsteret fra 1979-filmen, og meningen har også vært å legge seg tett opptil originaldesigner H. R. Gigers opprinnelige tegninger.

Ingen optimistisk visjon

Men tross mye lekkert design, kule romfartøy og fantastiske roboter: Filmen presenterer ikke akkurat et veldig optimistisk syn på fremmed liv eller kunstig intelligens.

Og regissør Ridley Scott er heller ingen utpreget optimist med tanke på hva som skjer den dagen vi eventuelt får kontakt med utenomjordisk liv.

– Hvis du ser noe stort der oppe på himmelen – løp, spøkte han nylig i et intervju med The Guardian.

– For de kommer til å være mye smartere enn det vi er, og hvis du er dum nok til å utfordre dem blir du garantert utradert i løpet av tre sekunder.

 

PS: Har du allerede sett «Prometheus» anbefaler vi sterkt den nye kortfilmen «The Crossing» som nylig ble lagt ut på Youtube.

Denne forteller hva som skjedde umiddelbart etter at «Prometheus» var ferdig, og gir noen hint om hva som kommer i «Alien: Covenant».

«Alien: Covenant» har norgespremiere 19. mai.