Du står opp klokken sju, gir ungene frokost og haster dem avgårde til barnehagen. Drar på jobb, kommer hjem for å lage middag. Etter at barna har lagt seg, sløver du med en Netflix-episode eller en fotballkamp – før du omsider sovner i sofaen selv.

Er livet du lever spennende nok til å bli film? Som attpåtil skal være morsom og underholdende for andre?

Det ville Ole Giæver (39) finne ut av. Filmskaperen har selv laget film om det som egentlig var et ganske hverdagslig år i hans og familiens liv på Bjølsen i Oslo. «Fra balkongen» har kinopremiere 30. juni.

– Jeg husker jeg så filmen «The Doors» som tenåring, og der snakker Jim Morrison om det å leve et liv som er eksotisk nok til at noen vil ønske å lage film om det. Mitt utgangspunkt var egentlig motsatt: Kunne jeg lage en film fra mitt ordinære liv som andre kan identifisere seg med? Vil mine historier kunne si noe allment om det å være menneske?, spør Giæver.

Tilværelsens uutholdelige letthet

«Fra balkongen» er helt åpenbart en dypt personlig film, et slags filmatisk essay om et ganske vanlig liv i Norge akkurat nå.

Dokumentariske klipp blandes med innslag av fiksjon og festlig animasjon, rørende og komiske familieøyeblikk avbrytes av store fortellinger om universet – og nydelige, velkomponerte bilder blandes med kornete hjemmeopptak.

Vi følger Ole og hans familie: Fire år gamle Ellinor, sju år gamle Sivert og skuespillerkona Marte Magnusdotter Solem, ofte i tilsynelatende hverdagslige situasjoner – mens de hopper trampoline, er på hytta og barna lærer å sykle.

Her er det ingen store konflikter – og på mange måter er nettopp fraværet av konflikt et sentralt tema.

Som han selv sier i starten av filmen:

– Jeg bor i verdens rikeste land. Det er få reelle bekymringer. Men det er også langt mellom de store følelsene. Jeg savner at noe vekker meg opp og røsker ordentlig tak i meg.

Mye humor

Et så nærgående portrett kunne sikkert blitt navlebeskuende og pretensiøst, men det er ikke «Fra balkongen» – mye takket være Giævers observerende humor og evne til å se absurde detaljer.

Slik forklarer han ideen til filmen:

– Jeg satt på balkongen min en dag, og dagdrømte og fantaserte og så ut på landskapet og himmelen over. Og da slo deg meg at det finnes et rom, midt mellom det uendelige universet der ute, og mitt private univers på innsiden av stuedøra – med kjæresten, TV-en, hybelkaninene og barna.

Og det er dette rommet «Fra balkongen» utforsker. Det lille livet i kontrast mot de store spørsmålene. Hva innebærer det å leve et trygt og relativt friksjonsfritt liv i trygge Norge i dag?

Hvordan finner vi mening?

– Vi er i en situasjon der nesten alle behov er dekket. Selvrealisering og det å lykkes sosialt er ofte der vår kamp ligger. Du kan sikkert si den stadige søken etter mening i tilværelsen er et i-landsproblem eller et luksusproblem, men det er like fullt en kamp som genererer massevis av følelser og som føles som en eksistensiell utfordring for mange.

Før sosiale medier

Da Ole Giæver var tenåring tenkte han målet med livet var å bli Brad Pitt. Eventuelt fotballproff. Noen av de morsomste sekvensene i «Fra balkongen» er opptak fra ungdomsårene, der en ung og bekymringsfri Giæver filmer seg selv fjolle ufiltrert med kamera.

Hadde Ole Giæver vært ung i dag, ville han garantert vært en hyperaktiv Youtube-er. Spydd ut Facebook-oppdateringer.

Men sosiale medier er ikke Giævers domene. Han vokste opp med VHS-kassetter og kameraet han hadde lånt av en bekjent.

– Jeg blir så selvbevisst av Facebook. Hvis jeg for eksempel starter dagen med å skrive en statusoppdatering, blir jeg nødt til å sjekke hvert tiende minutt om jeg har fått noen likes eller kommentarer.

Fotball og følelser

Ole Giæver endte åpenbart ikke opp som Brad Pitt til slutt. Eller som fotballproff, til tross for at fotballen fremdeles har en viktig plass i hans liv – men nå som tilskuer og ivrig Liverpool-supporter.

Sammen med broren Morten har Ole Giæver nå også startet en podcast som handler om film og fotball.

– Interessen for å se fotball har bare økt og økt og økt, og det er nok delvis fordi det er et rom der det er lov å komme med følelsesutbrudd. Det er en anledning til å juble eller til å bli veldig, veldig sint.

– Det er følelser som man kanskje ikke kjenner så veldig mye på ellers i livet, sier Ole Giæver.

Men store følelser er det mange som kjenner på av å se «På balkongen». Uansett livssituasjon man selv er i, er det lett å se seg selv inn i Giævers personlige historie.

«Ole Giæver ser tvers igjennom hver og en av oss» skrev Cineuropa, da filmen for første gang ble vist for et internasjonalt publikum på filmfestivalen i Berlin. For, som anmelderen påpeker, det skjer noe med oss når Giæver deler sine intime sannheter:

–  Hvis regissørens tolkning av den menneskelige tilstand treffer noe genuint i publikum, er det fordi han ikke er redd for å være 100 prosent ærlig. Han viser fram sitt indre liv på en så oppriktig og sjenerøs måte at alle kan relatere seg til ham.

 

«Fra balkongen» har kinopremiere 30. juni.