– Det ville ikke blitt noe filmatisering av «Ready Player One» om ikke Steven Spielberg hadde laget den, forteller bokas forfatter Ernest Cline – som selv beskriver filmen på denne måten:

«Forestill deg at Willy Wonka lagde dataspill i stedet for godteri – og at han gjemte gullbilletten inni verdens største dataspill. Det er essensen av hva denne historien handler om.»

Men det umulige ble heldigvis mulig: Nå er «Ready Player One» premiereklar på norske kinoer. Og skal vi tro kritikerne, har Spielberg virkelig klart kunststykket å kombinere det nostalgiske og det futuristiske i en ny klassiker du sent vil glemme:

Popkulturbonanza!

Straks du setter deg i kinosetet for å se «Ready Player One», kan du forvente deg en popkulturell potpurri uten sidestykke. Bare i traileren går referansespennet fra filmserier som «Back to the Future», «King Kong», «Batman» og «Child’s Play» til spillserier som «Tomb Raider», «Halo» og «Street Fighter». For å nevne noe.

I selve filmen kan du forvente mye mer. Veldig mye mer. Hele tiden overøses vi av mer eller mindre åpenbare referanser til popkulturen gjennom de siste 40 årene. Ikke bare til filmer og dataspill, men også til filmer, tv-serier, bøker, musikk, tegneserier og leketøy.

Det er mer enn nok gull å ta av, og vi kommer garantert til å se temmelig omfattende oversikter over alle referansene straks de mest hardbarka nostalgikerne har fått sett filmen mange nok ganger.

Og med så mange av referansene hentet fra nettopp 80-tallet, er godt å vite at Spielberg – som har gitt oss klassikere som «E.T», «Gremlins», «Haisommer», «Indiana Jones», «Jurrasic Park» og ikke minst «Back to the Future» – står bak kamera.

– Da jeg leste «Ready Player One», fikk jeg en utrolig flash-forward og et flashback på samme tid, sa Steven Spielberg under fjorårets Comic-Con.

– Det var et flashback tilbake til et tiår jeg virkelig var involvert i, nemlig 80-tallet – og samtidig et flash-forward til en fremtid som ligger og venter på oss, fortsatte han.

Som Ernest Cline sier i videoen her: «Jeg kunne ikke skrevet «Ready Player One» om jeg ikke hadde vokst opp på en jevn diett av Steven Spielberg-filmer».

En VR-fremtid på godt og vondt

I «Ready Player One» tas vi med til år 2045, en tid der virtuell virkelighet (VR) dominerer. Den virkelige verden har gått til hundene, og folk flest søker seg i stedet til det altoppslukende VR-universet OASIS.

Dette er en virtuell boltreplass der alle kan være hvem de vil, gjøre hva de vil, og bare fantasien setter grensene  – og knapt nok det.

En av disse er Wade Watts (Tye Sheridan), som bare føler seg levende når han får tredd på seg VR-brillene. Men idet OASIS-skaper James Halliday (Mark Rylance) dør, havner Wade brått i sentrum for alles oppmerksomhet – både i den virkelige og virtuelle verdenen.

Halliday har nemlig etterlatt seg en virtuell skattejakt vi aldri før har sett maken til. Vinneren arver ikke bare Hallidays formue på en halv billion dollar, men får også overta all kontroll over OASIS.

Med tanke på at store deler av verdens befolkning tilbringer mesteparten av sin våkne tid i OASIS, tiltrekker konkurransen seg ikke overraskende mye oppmerksomhet fra svært mange – også dem uten gode intensjoner. 

Vi skal ikke røpe for mye av moroa, for dette er virkelig en berg-og-dalbane av en film du må oppleve selv. Men vi kan si så mye som at det bak alle lagene av referanser ikke bare befinner seg en sterk actionthriller, men også noen refleksjoner som gjør at filmen vil henge med deg litt lenger enn du kanskje først skulle tro.

Les også: Vil vi egentlig ha en «Ready Player One»-fremtid der alle flykter inn i skjermene?

En film for alle

For mange som søker til kinoene vil utvilsomt sette svært stor pris på referansebonanzaen «Ready Player One» utgjør. Men hva med de som kanskje ikke er fullt så … nerdete?

Også disse kan glede seg til kino-opplevelsen, ettersom Spielberg forsikrer at han har laget en film også for dem.

– Jeg er en gamer, og har vært det helt siden 1974 – da jeg spilte mitt første «Pong»-spill på Martha’s Vineyard mens vi filmet «Haisommer». Men, jeg ønsket virkelig å lage denne filmen […] for folk som ikke spiller dataspill. Dette er ikke bare en film for gamere, sier Spielberg i et intervju med Variety.

Og alt tyder på at dette er noe Spielberg virkelig har lykkes med. Utover alle de popkulturelle referansene, engasjerer han både publikum og kritikere fra start til slutt med klassiske historiefortelling fra øverste hylle.

Som Spielberg selv sa til publikum før den første visningen av «Ready Player One» under årets SXSW-festival:

– Sidevinduene er for alle de kulturelle referansene. Frontruta er for historien.

Jubel fra kritikerne

Og det var nettopp etter denne SXSW-visningen, der kritikerne fikk se «Ready Player One» for første gang, at vi kan slå fast at filmen virkelig lever opp til hypen.

Blant kritikerne som noe fortumlet veltet ut av kinosalen, for straks å skrive overøsende tweets og anmeldelser, var Emily Yoshida hos Vulture og New York Magazine:

… for ikke å snakke om Roger Ebert-kritiker Brian Tallerico, som fikk se filmen i samme sal som Steven Spielberg – en følelse som ikke vil være altfor fjern for deg heller:

– Når du ser «Ready Player One», kan du nesten føle den legendariske regissøren sitte ved siden av deg, mens du ler av alle referansene, fryder deg over actionsekvensene og spiser av popcornet hans. Du trenger definitivt popcorn til denne filmen.

Også Filmpolitiets Birger Vestmo er begeistret over «Ready Player One», og kaster terningkast fem:

– Spielberg tar i bruk alle sine triks for å trekke oss inn i en virtuell drømmeverden, der mellommenneskelige forhold likevel spiller en avgjørende rolle. Ready Player One er sprekt og oppfinnsomt fortalt, med flere fantastiske scener som vekker nostalgisk glede. Dette er rett og slett klassisk Spielberg-underholdning i en modernisert utgave.

«Ready Player One» har kinopremiere 23. mars. Kjøp billetter her!