– Hele ideen til filmen kom av at jeg så veldig mange selvhjelpsbøker på flyplasser. Fenomenet selvhjelpsbøker slår meg som litt tragisk, men samtidig veldig komisk, sier Kim Hiorthøy (43).

Hiorthøy har gjort seg bemerket i norsk kulturliv siden begynnelsen av 90-tallet, som tegner, kunstner og musiker. Nå debuterer han også som filmregissør og manusforfatter, med straks kinoklare «The Rules for Everything» (premiere 27. januar).

Det er en eksistensiell komedie om svære spørsmål – døden, universets oppbygning, og de mange reglene vi organiserer livene våre etter.

– Det paradoksale er jo at hvis selvhjelpsbøker hadde fungert, ville jo behovet for dem forsvinne ganske fort. Da må det kanskje være et annet behov de dekker – selve prosessen med å hele tiden jobbe for å bli bedre.

Hiorthøy flirer.

– Det er jo banale ting, dette her. Det er jo også det som gjør at tematikken egner seg så godt for komedie.

«The Rules for Everything» handler om ti år gamle Storm (spilt av nykommeren Tindra Hillestad Pack), som mister faren da han blir påkjørt av en buss – minutter etter at han har offentliggjort at elskerinnen hans skal flytte inn sammen med resten av familien.

Moren begynner så å lage instruksjonsfilmer sammen med en østeuropeisk selvhjelpsguru, og han er slett ikke den eneste fargerike figuren som popper opp i Storm og morens liv.

Blant annet møter vi Ingrid Olava opp som lærerinne, hvis kunnskap kanskje kan hjelpe Storm nærmere svaret på hvilke regler tilværelsen kan kokes ned til for at ikke universet skal falle helt sammen.

Den vakre traileren gir egentlig en ganske god pekepinn på hva du har i vente:

At Hiorthøy opererer innenfor et særegent estetisk univers, kommer neppe som noen overraskelse på alle som noen gang har sett et av Motorpsycho-coverene han har designet, eller lest noen av barnebøkene han har gjort med Erlend Loe.

Filmen er dessuten fotografert av Øystein Mamen, som er en av de aller flinkeste vi har her til lands.

Mamen forteller at det tidlig ble tatt noen strenge valg i arbeidet med «The Rules for Everything». Blant annet besluttet de å sette kameraet fast på et stativ, framfor å ha det i bevegelse.

– Kameraets bevegelse hjelper normalt med å skape energi. Når det står helt stille blir bilderammen i stedet et slags lerret hvor ting skal skje. Skal det fungere, må alt som skjer foran kamera være veldig presist, forteller Mamen.

Et annet estetisk valg, var å skyte filmen i det gammeldagse 4:3-formatet.

– Det er jo et nesten kvadratisk format. At vi valgte det innebar at vi ofte fikk mye rom over menneskene i bildet, som vi syns det var interessant å utforske.

 

Mamen og Hiorthøy hadde en fin prosess i forkant av innspillingen, der de både så på filmer og stillbilder sammen.

– De bildetekniske valgene vi gjorde betyr at det menneskelige dramaet ikke blir like dominerende – det er mer som om menneskene blir objekter i et rom. Kameraet står helt stille, og reagerer ikke på det menneskene gjør. Det gir kamera et mindre empatisk blikk, samtidig som det her åpner for en egen komikk, forteller Mamen.

En noe eksperimentell form og store spørsmål til tross – Hiorthøy avviser at «The Rules of Everything» like gjerne kunne ha blitt vist i et kunstgalleri som i en kinosal.

– For meg handler kunst ikke så mye om form, altså hvordan ting ser ut, som om hva kunsterens intensjon er, sier Hiorthøy.

– Det er ingen tvil for meg om at dette er en film som følger filmens strenge konvensjoner. Derfor hører den også hjemme på kino.

«The Rules for Everything» har norsk kinopremiere 27. januar.