I flere minutter var 155 flypassasjerer sikre på at de skulle dø.

Det var en klar og iskald ettermiddag, 15. januar 2009. US Airways Flight 1549 hadde tatt av fra La Guardia-flyplassen i New York, mot Charlotte i North Carolina.

På vei opp mot marsjhøyde skjedde det katastrofale. Ved rundt 800 meter fløy en stor flokk svære kanadagjess rett inn i begge flymotorene.  Lyden ble beskrevet «som om noen sentrifugerte et par joggesko». En ekkel eim av røyk spredde seg i kabinen.

Det var tydelig at noe var fryktelig galt.

I cockpit satt kaptein Chesley «Sully» Sullenberger. Bare sekunder etter kollisjonen sendte han ut en nødmelding til kontrolltårnet. Begge motorene var satt ut av spill, det var ingen tid å miste.

En retur til La Guardia ble vurdert. Ikke mulig, mente Sullenberger. Teterboro i New Jersey? De kom ikke til å rekke fram.

Sullenberger satte på høyttaleranlegget til kabinen og ytret ordene man aldri vil høre i et fly:

– Dette er kapteinen. Brace for impact.

Nå satt passasjerene framoverbøyd med hendene rundt anklene og ventet på smellet. De fleste brukte tiden på å tenke på sine kjære, som de ikke regnet med å se igjen.

sly_rl05_v10.6_grdfinal_rec709legal.00435111.tiff

Og det hadde de kanskje ikke kunnet, hadde det ikke vært for kaptein Sullenberger. I løpet av noen minutter, under umenneskelig press, hadde han spikret planen i hodet sitt: Å lande flyet på Hudson-elven.

En helt vanvittig idé. Hva om flyet traff en båt under landing? Eller en bro? Og hvis flyet mot all formodning landet trygt – ville det ikke bare synke før passasjerene rakk å komme seg ut?

De fleste som husker den enorme medieoppmerksomheten nødlandingen fikk, minnes bare de mange gladsakene. Minutter etter at Flight 1549 traff vannet, sendte for eksempel båtpendleren Janis Krums ut følgende bilde på Twitter, med beskjed om at en redningsaksjon var i gang:

There’s a plane in the Hudson. I’m on the ferry going to pick up the people. Crazy. – via @jkrums
Det ble et av de mest berømte Twitter-bildene noensinne. I løpet av formiddagen gikk han fra å ha 170 til over 10 000 følgere.

Snart ble det klart at katastrofen var avverget. Én etter én ble de iskalde og sjokkskadde flypassasjerene reddet i land.

Mediene samlet seg om «Sully», han ble intervjuet av alle tv-kanaler og hyllet for sin snarrådige heltedåd. Da president Obama ble innsatt som president fem dager senere, var det med kapteinen og hele staben til stede som hedersgjester. «Sully» ble også lovet en prøveflyvning av Air Force One.

Det mange derimot ikke vet, var hvordan kaptein Sullenberger selv opplevde tida etterpå. Og det er også en viktig del av Clint Eastwoods nye film «Sully», der Tom Hanks spiller flykapteinen.

Kapteinen ble nemlig gjenstand for en nitidig granskning i regi av National Transportation Safety Board, som slett ikke var overbevist om at Sullenberger fortjente medaljene og heltestatusen.

Ved hjelp av simulatorer hadde andre piloter klart å fly et tilsvarende motorløst fly tilbake til La Guardia, hevdet de. Hadde «Sully» tatt unødig risiko ved å lande i elven? Hadde han satt passasjerene sine i fare?

Det forsøker Clint Eastwood å gi svaret på. «Sully» får norsk kinopremiere 9. september.  

«SULLY»

  • Clint Eastwoods film om «mirakelet på Hudson», som amerikanske medier kalte nødlandingen av US Airways Flight 1549 i 2009.
  • Tom Hanks innehar hovedrollen som Chesley «Sully» Sullenberger, og i andre roller finner du blant andre Aaron Eckhart, Laura Linney og Anna Gunn.
  • Filmen er allerede tippet som Oscar-kandidat i 2017.
  • «Sully» har norgespremiere 9. september 2016