Tidenes verste sangerinne?

Vel, Florence Foster Jenkins (1868-1944) hadde elendig rytmikk. Ingen stilsans. En skjelvende, ofte skjærende røst.

Samtidig er ikke dårlig sangstemme den hele og eneste grunnen til at hun ble så berømt, og at vi fremdeles snakker om henne –  over 70 år etter at hun døde.

Og det var ikke bare sure toner som skaffet henne fans som David Bowie, som bidro til kultstatusen ved å snakke varmt om henne i en rekke intervjuer.

– Jeg tror nøkkelen til vår fascinasjon for henne er den enorme kjærligheten til musikken. En amatørs uforfalskede kjærlighet. Populariteten handlet ikke bare om at hun var elendig til å synge, men hvor nær hun var å nesten være ok, sier Meryl Streep til BBC.

Streep spiller tittelrollen som Florence Foster Jenkins i den kinoaktuelle dramakomedien, regissert av Stephen Frears («The Queen», «High Fidelity»).

Filmen er en ofte hylende morsom, men også rørende og kjærlighetsfull beretning om hvordan Jenkins kunne opprettholde selvbedraget.

I «Florence Foster Jenkins» aner nemlig ikke hovedpersonen selv nøyaktig hvor skrekkelig hun synger – og slett ikke at så mange lo bak ryggen hennes.

Ektemannen St. Clair Bradley (spilt av Hugh Grant) og den faste pianisten Cosmé McMoon (spilt av Simon Helberg fra «The Big Bang Theory») hadde nøkkelroller i å forhindre illusjonen fra å briste.

05725 Florence Foster Jenkins – Photo Nick Wall.NEF

De passet på at at New York-fiffen som kom på konsertene hennes ikke lo, og at musikkanmelderne som kom var vennligsinnede (ofte hjalp det å stikke til dem en seddel eller tre).

Som publikummere ender vi med å heie på både Florence Foster Jenkins og hennes nærmeste. Vi får stor sympati for hennes bunnløse kjærlighet til musikken, og ektemannens kompliserte kjærlighet for kona.

Det store vendepunktet i filmen oppstår idet Jenkins – ruset på en av sine «suksesskonserter» – bestemmer seg for å betale for en studioinnspilling i Melotone Recording Studio.

Her kan du høre henne radbrekke en passasje fra Mozarts «Tryllefløyten» i en av disse innspillingene:

Men dermed kom også flere av disse platen «vanlige folk» i hende. Vanlige folk som fant uendelig underholdningsverdi i damas uhyrlige sang, som kjøpte platene i hopetall og som stadig ringte inn og ba om at sangene hennes ble spilt på radio.

Storfornøyd med at hun endelig så ut til å få sitt gjennombrudd i en alder av over 70 år, bestemte Florence Foster Jenkins seg for å booke ærverdige Carnegie Hall, og legge ut billetter til begivenheten for åpent salg.

Ville det være mulig å gjennomføre en så svær konsert uten å bryte selvbedraget?

Eller ville publikum begynne å le, og dermed knuse Florence’ selvbilde – og hjerte?

«Florence Foster Jenkins» har norsk kinopremiere 4. november. Klikk her for å kjøpe billetter. 

Bonus: Her er et herlig klipp av øyeblikket da pianist Cosmé McMoon hører Florence Foster Jenkins synge for første gang: