– Om vi finner utenomjordisk liv i vår levetid? Hadde du spurt meg for ti år siden ville jeg ha sagt nei. Men nå — med alle de vitenskapelige oppdagelsene som er gjort de siste årene, vil jeg tro at vi kanskje snart kan få svar på det store spørsmålet.

Mannen som sier dette på telefon fra sitt kontor i England, er Adam Rutherford (41).

Han er en svært kjent genetiker, evolusjonsbiolog, forfatter og vitenskapsmann – og han har jobbet som vitenskapelig rådgiver for den kommende science fiction-storfilmen «Life».

Filmen er en stjernespekket thriller som stiller spørsmål om vi bør sette grenser for hva vi egentlig skal lete etter og forske på ute i det store universet.

For hva om en oppdagelse samtidig fører til menneskehetens undergang?

 

Advarer mot utenomjordisk liv

Spørsmålet om vi bør sette grenser for vårt ønske om å finne utenomjordisk liv er igjen brennaktuelt.

Premieren på «Life» kommer nemlig bare noen uker etter at Nasa offentliggjorde at de har funnet et nytt solsystem med syv nye planeter som likner jorda. Her er det gode muligheter for vann – og dermed liv.

Utrolig spennende, såklart.

Samtidig advarer noen av verdens fremste forskere om at en eventuell kontakt med en utenomjordisk sivilisasjon, også kan være det siste vi gjør.

Stephen Hawking peker for eksempel på at det er gode muligheter for at romvesene er oss fullstendig overlegne i teknologi og intellekt.

–  I så fall vil de ikke se på oss som mer verdifulle enn vi ser på bakterier, advarte han i fjor.

 

Ikke ond, men farlig

I «Life» kommer fremmed liv først til mannskapet ombord den internasjonale romstasjonen ISS, der et crew bestående av forskere og vitenskapsmenn jobber (disse spilles av blant andre Jake Gyllenhaal, Rebecca Ferguson og Ryan Reynolds).

Under oppholdet får crewet i oppdrag å studere en uskyldig jordprøve fra Mars, men historien tar brått en ny retning da prøven viser seg å inneholde en ny og ukjent livsform.

Rutherford vil ikke ut med mange detaljer, siden skapningen ikke engang vises i filmens trailer, men avslører i hvert fall følgende:

– Den ukjente livsformen er ikke ond — men definitivt svært farlig.

Etterhvert som livsformen utvikler seg innser astronautene hva som er i ferd med å skje.

– Det eneste vesenet vil er å adlyde de evolusjonære kommandoene den er underlagt. Blir den truet, vil den rømme eller angripe. Og det eneste den ønsker er å spise — og formere seg, forteller Rutherford.

 

Basert på forskning

Xenomorph i «Alien». Beistet i «The Thing». Eller de mannevonde vesenene i «Independence Day», for den saks skyld.

Lista over minneverdige skapninger i science fiction-filmer er lang, men Adam Rutherford ble hentet inn til «Life» av én grunn – å være med på å skape et monster som var basert på forskning og vitenskapelig realisme.

– Jeg ville gjøre biologien til denne livsformen så vitenskapelig interessant som overhodet mulig. Derfor er monsteret basert på biologiske premisser fra virkeligheten, og jeg har vært med på å designe hvordan livsformen vil se ut for eksempel når man ser på den i mikroskop.

Men det er ikke lenge den utenomjordiske organismen befinner seg i mikrostørrelse.

– Mannskapet om bord begynner å mate den for å se hvordan den utvikler seg. Den ene cellen vokser, deler seg, og uten å røpe for mye kan jeg vel si at dette snart byr på problemer for menneskene om bord, forteller Rutherford.

 

Enorme forventninger

Forventningene til filmen er enorme (hele 98 prosent har trykket «want to see» på Rotten Tomatoes), og i likhet med filmer som «Interstellar» og «Gravity» har altså filmens produsenter hentet inn vitenskapelig ekspertise for å gjøre miljøet og figurene så troverdige som mulig.

Å kombinere evolusjonsbiologi og fiksjon er tydelig noe den britiske genetikeren satte stor pris på.

– Det var utrolig moro å jobbe med filmen, nesten som å finne opp evolusjonen på nytt. Vi brukte ekte evolusjonsprosesser som utgangspunkt for å lage en helt ny art  – og det var jo veldig moro for en som meg.

«Life» har norsk kinopremiere 24. mars.