– I begynnelsen var det en god opplevelse å komme inn i alternativmiljøet. Det var noe i det å la de positive energiene strømme inn, og de negative ut. Trøsten i at det fantes gode hjelpere der ute, sier Caterina Cattaneo fra Sandefjord.

Hun er blant de mange i Norge som har trodd på reading, energibaner i kroppen, healing og at det finnes et helt konkret liv etter dette. På ett tidspunkt var hun overbevist om at hun hadde kurert seg selv for brystkreft ved tankens kraft.

Men «naiv» og «utpreget godtroende» er ikke ord noen som kjenner den verdensvante 54-åringen ville brukt om henne. Snarere er hun et eksempel på at helt vanlige psykologiske prosesser kan gjøre enhver åpen for såkalt alternative miljøer.

Fant støtte i alternativ-miljøet

I en vanskelig periode av livet, preget av skader hun pådro seg i en alvorlig bilulykke og smerter legene ikke klarte å gjøre noe med, fant Caterina støtte i alternativ behandling.

– Jeg hadde sterke smerter i kroppen, anfall av migrene og etterhvert psykiske problemer. Jeg gikk rundt og var deprimert, og så skammet jeg meg over depresjonen, siden jeg tross alt hadde kommet fra ulykken med livet i behold. Det førte meg inn i en ond sirkel. Så kom de alternative miljøene og tilbudte fellesskap, løsninger og positivitet, forteller hun.

Caterina Cattaneo (Foto: Nina Viola Sundstedt ©)

Men etterhvert ble de kritiske stemmene hun hadde i bakhodet, for påtrengende.

– Jeg merket jeg ble uglesett når jeg stilte spørsmål, og kritisert for at jeg «glemte å legge igjen intellektet hjemme». For meg var påstander om at vi hentet energi fra Atlantis når vi mediterte, eller at jeg var infisert av sopp i blodet, for vanskelige å tro på, forteller hun.

– Dråpen som fikk begeret til å renne over, var påstanden og overbevisningen om at vi velger våre liv før vi blir født. Jeg har jobbet med aids-syke barn i Afrika og sett hvordan sykdom kan radere ut en hel generasjon. De har definitivt ikke valgt en slik skjebne, sier Caterina.

I dag jobber hun aktivt for å fremme kritisk tenkning, og er med på å fronte Human-Etisk Forbunds kampanje «Er du sikker på det», som forsøker å minne folk på å stille kritiske spørsmål til sine egne overbevisninger.

Helt vanlig å tro på udokumenterte behandlinger

Det er en oppfordring som går til flere enn dem som tror på helende krystaller og varme hender. Mange behandlingsformer og oppfatninger om helse som er helt vanlige i Norge, mangler i realiteten dokumentert effekt.

Med det menes at det ikke er gjort vitenskapelige forsøk som viser at de som mottar behandlingen, har større statistisk mulighet for å få lindret den aktuelle plagen, enn de som ikke mottar behandlingen.

Slike forsøk er komplekse og dyre å gjennomføre – de krever blant annet et stort antall forsøkspersoner som til sammen utgjør en gruppe som er representativ for samfunnet eller den delen av det som er aktuell for å motta behandlingen. I et vitenskapelig eksperiment vil bare halvparten av denne gruppa motta behandlingen, slik at en har en kontrollgruppe å sammenlikne effekten med.

Det er også strenge krav til at forsøkene gjennomføres på en slik måte at andre forskere kan ettergå dem.

Tarmskylling og homeøpati

Og du kan selvsagt hevde at så lenge du opplever at noe funker, er det verdt det for deg.

Det er like fullt tankevekkende hvor utbredt en rekke ikke-dokumenterte oppfatninger er:

  • Drikker du mangfoldige liter med vann hver dag? Neppe nødvendig, med mindre du synes det er kjempegøy å tisse. Forskerne sier ingen behøver mer enn to og en halv liter væske i døgnet, og en stor del av det får du gjennom vanlige måltider.
  • Strekker du ut etter trening for å ikke bli støl? Da blir du over tid mer bevegelig, men forskerne har ikke klart å dokumentere nedsatt muskelømhet etter tøying.
  • Unngår du å spise «industrimat»? Det finnes mange hel- og halvfabrikata-produkter med like lite salt, tilsetningsstoffer og usunt fett som matvarer man typisk tenker på som mer «naturlige». Og hva er «naturlig mat», egentlig? Naturen er full av stoffer som tar livet av deg på et blunk. Bare spør en soppekspert.
  • Skyller du tarmen, tar du tabletter eller drikker spesielle juicer for å få gift og avfallsstoffer ut av kroppen? Giftstoffer tar leveren og nyrene seg av. Avfall kvitter du deg med på do.
  • Bruker du store pengesummer på homeøpatiske medikamenter? De inneholder ingen virkestoffer og har ingen effekt utover placebo. Heller ikke akupunktur har man klart å dokumentere noen effekt av, selv det har vært i bruk i tusenvis av år.

Logiske fallgruver

Det er egentlig ikke så rart at mange tror på ting som ikke kan bevises, eller til og med ting som beviselig er feil.

Gjennom millioner av år er den menneskelige hjerne utviklet for å ta kjappe beslutninger som i et ur-samfunn kan handle om liv og død. Det gjør at vi stoler mer på personlige anekdoter enn statistiske analyser, ser mønstre og sammenhenger der ingen slike finnes, og havner i alle slags logiske fallgruver.

Selv ikke de smarteste blant oss er immune mot slike.

– Årsaken til mentale feilslutninger ligger dypt inne i oss alle, og handler om hvordan hjernen er programmert for å manøvrere i hverdagen. Den tar så mange små beslutninger hver dag at den er nødt til å ty til kjappe løsninger i de fleste tilfeller, sier Vibeke Riiser-Larsen, medforfatter av boka «Kritisk tenkning» og programleder i podcasten «Opplysningsvesenet».

Vil motvirke splittelse

Vil du lære mer om kognitive feilslutninger og bli flinkere til å unngå dem, er podcasten et godt sted å starte. Det er også videoene Human-Etisk Forbund har laget i forbindelse med «Er du sikker på det»-kampanjen.

Poenget med den er å motvirke tendensen til polarisering og splittelse som kommer av at stadig færre kan enes om grunnleggende fakta.

I humanismen er det en grunntanke at rasjonalitet og logikk bør ligge til grunn for våre oppfatninger. Like lite som i typisk religiøse spørsmål som hvordan verden er skapt, eller hvilken skjebne som venter oss etter døden, bør mer hverdagslige grublerier overlates til dogmatiske oppfatninger som er hevet over faktasjekk og logisk analyse.

– Rasjonalitet og logikk er limet og fundamentet for det moderne samfunnet, og det Human-Etisk Forbund dypest sett kjemper for når vi oppfordrer folk til å se seg selv i speilet og tenke etter om de har gode grunner til å tro på det de tror på, sier Even Gran, som er prosjektleder for kampanjen.

  • Vil du støtte Human-Etisk Forbund eller bli medlem? Klikk her!

En felles virkelighet

– Det er ikke slik at enhver kan ha sin egen sannhet. Det finnes en felles virkelighet vi er nødt til å finne ut av så godt vi kan, og da må vi være enige om spillereglene, sier Gran.

Som Caterina Cattaneo sier det: Det er mye vitenskapen ikke vet, men det er faktisk ganske mye vi vet også.

Og nesten uansett hva man diskuterer, så finnes det en objektiv kjerne.

– Denne kjernen er noe vi må være enige om. Ellers så kan vi ikke lenger utveksle erfaringer, sier hun.

  • Hør og abonner på den nye podcasten «Opplysningsvesenet» med Vibeke Riiser-Larsen og Erik Tunstad på Spotify nå! Nye avsnitt kommer annenhver uke gjennom høsten og vinteren
  • Kampanjen «Er du sikker på det?» består også av en nettquiz og et morsomt, nyutviklet kortspill du kan spille med venner.
  • Vil du støtte Human-Etisk Forbund eller bli medlem? Klikk her!