Det er ikke likegyldig hvor du plasserer sparepengene dine. Sparing kan være med å drive selskaper i en mer bærekraftig retning og bidra til bevaring av regnskogen.

Amazonas bugner av naturressurser, og mange av dem står nå i fare for å bli utryddet. De siste månedene har brannene i regnskogen vært et hot tema, og både politikere, medier og aktivister har engasjert seg i saken. I slutten av august kunne BBC rapportere om at 2019 har vært det året med flest branner siden 2010, med nesten en dobling fra året før. 

– De siste årene har Brasil vært preget av flere korrupsjonsskandaler som har hatt stor påvirkning på økonomien, sier Daniella Carreira. 

Hun er spesialist på bærekraftige utfordringer i Principles for Responsible Investment (PRI), en global plattform hvor investorer samarbeider om spørsmål knyttet til bærekraft. I disse dager besøker Carreira Norge for å opplyse næringslivet og politikerne om situasjonen. Hun forteller at situasjonen i landet er kompleks. 

– Folk har mistet jobbene sine, og det gjør dem desperate, sier hun.

Konsekvensen er en regjering med fokus på kortsiktig økonomisk vekst, som ikke tar høyde for hvor ødeleggende denne tankegangen kan være for fremtiden. For å gjøre saken enda verre, så hersker det en betydelig skepsis knyttet til klimaendringer og konsekvensene av disse hos viktige interessenter i det brasilianske samfunnet.

Farlig nære et klimatisk vippepunkt  

Myndighetene er ikke den eneste utfordringen for regnskogen i Brasil. Carreira mener at befolkningen generelt sett er lite oppmerksomme på hvor viktig regnskogen er, både for dem og for verden. 

– Folk ser ikke konsekvensene av ødeleggelsene, og har for lite kunnskap om situasjonen. Folk er ikke klar over hvor viktig regnskogen er for tilgangen på vann, eller for det lokale biologiske mangfoldet. Det er egentlig veldig enkelt: Ingen skoger, ingen vann. Ingen vann, ikke noe jordbruk! Samtidig er biomangfold en nøkkel for mange sektorer i økonomien, ikke minst helsesektoren.

Med viktige naturressurser i flammer, står hele Amazonas i fare for å bli forvandlet til en savanne. Carreira refererer til studier om såkalte «vippepunkter», hvor økosystemer ikke lenger vil være i stand til å oppfylle sine funksjoner: De presses så hardt at vi risikerer at økosystemene kollapser og skifter funksjon.

– Tidligere trodde forskerne at disse vippepunktene ville bli nådd ved 40 prosent avskoging i Brasil. Dessverre har temperaturen allerede steget, og nå anslår forskerne at vi vil nå et slikt vippepunkt ved 25 prosent. I dag er avskogingsraten på 19 prosent. Vi er rett og slett veldig nære et slikt punkt.

Emine Isciel (Storebrand) og Daniella Carreira (PRI) er blant aktørene som jobber systematisk for å stoppe avskogingen. Illustrasjonsfoto/Toppbilde: Regnskogsfondet

Investorene krever endring 

Det er ikke bare hos streikende skoleelever at klimadebatten for alvor har våknet til live. Investorene er også på banen. Nesten 250 investorer har nylig gått ut med en felles uttalelse gjennom PRI, der de krever at selskaper tar grep for å hindre avskoging. Totalt forvalter disse en formue på 17 500 milliarder dollar – over 20 ganger verdien av det norske oljefondet. 

– Mange investorer er nå veldig klar over denne risikoen. De har skjønt at vi må tenke bærekraftig og langsiktig, og at avskogingen vil ha enorme konsekvenser på lengre sikt, sier Carreira. 

Vemund Olsen, seniorrådgiver i Regnskogsfondet, er enig. Han forteller at investorene kan spille en stor rolle når de går sammen om å påvirke selskaper som bidrar til avskoging.  

– Investorene er veldig viktige når det gjelder å stanse avskogingen. Da vi begynte å jobbe med investorer for en ti – tolv år siden, oppfattet vi i begynnelsen at de ikke så sin rolle. Det er en kjempeforskjell i dag! Her er Storebrand blant de beste, sier han. 

Han viser til Storebrands policy for å oppnå avskogingsfrie investeringer

– De vil bruke makten sin til å påvirke selskaper og systematisk kartlegge hvilke selskaper som er viktigst å påvirke. Jeg tror det at Storebrand sier dette offentlig og lager en konkret handlingsplan er veien å gå, sier han. 

Emine Isciel, senioranalytiker i Storebrand, forteller at de har som mål å ikke investere i selskaper som bidrar til avskoging. Derfor er Storebrand også en del av investorgruppen som nå legger press på selskaper.

– Gjennom investeringene vi gjør med nordmenns sparepenger, kan vi påvirke selskaper til å drive mer bærekraftig. De er avhengige av kapital fra investorene, og på den måten har vi mulighet til å gjøre en forskjell, sier hun. 

Uansett hvordan du sparer hos Storebrand, kan du være trygg på at pengene dine investeres etter strenge bærekraftskriterier.

Legger press på selskapene  

Vemund Olsen fra Regnskogfondet forteller at selv om situasjonen i Brasil er alvorlig, så er det ikke for sent. Men det krever handling i alle ledd, fra politikere til investorer – og «vanlige forbrukere». 

– Mange av verdens største selskaper har lovet å bidra til å stanse avskoging innen 2020, men det ser mørkt ut. Investorer og kunder må ta et tydelig standpunkt om at de ikke godtar avskoging. En del selskaper har gjort mye bra, men det er ikke nok til å nå målet, sier han. 

Videre forteller han at teknologien til å spore avskogingen er der, men at begrenset åpenhet rundt handelen gjør det vanskelig å holde selskaper ansvarlig. Hans melding til investorene er klokkeklar. 

– Investorer må stille krav og selskaper som handler med de som produserer råvarer fra avskoging må stille krav. Selskaper må slutte å kjøpe fra produsenter som medvirker til avskoging. 

I tillegg må næringslivet kreve at myndighetene i Brasil fører en politikk som tar vare på skogen, ifølge Olsen. Uten kontroll fra myndighetene vil ikke selskapene alene kunne stanse ødeleggelse av regnskogen. 

– Selskapene som ikke bryr seg om et dårlig rykte, kan ofte produsere billigere hvis ikke politikken hindrer dette. De mest ansvarlige selskapene har derfor en egeninteresse i å legge press på myndighetene. 

Du kan gjøre en forskjell 

Ved å investere i fond som følger opp, og legger press på både selskaper og politikere kan du være med på å gjøre en reell forskjell. Olsen forteller at det er viktig at du som forbruker stiller krav til fondsforvaltere, investorer og selskaper om at du ønsker grønne investeringer. 

– Kommer det et stort press blir det viktigere for banker og investorer å ta valg som er bedre for natur og klima. Gir du en klar beskjed, vil investorer hjelpe til å gjøre en positiv forskjell, sier han. 

Videre forteller han at den aller største påvirkningen på klima gjøres gjennom pensjon og sparing. 

– Derfor har vi et godt samarbeid med Storebrand. Vi jobber sammen om hvordan de kan gjøre best mulige investeringer som ikke bidrar til avskoging, avslutter han. 

Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, investeringsrisiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursfall.