Høsten 2017 besøkte Barneombudet seks ulike fylker og snakket med 37 barn og unge som hadde vært utsatt for vold og overgrep i løpet av oppveksten. Samtaler direkte med barn gir informasjon om hva som er viktig og riktig å gjøre for å forebygge og hjelpe som opplever vold og overgrep.

Rapporten har nedslående funn om hvilken hjelp barna har fått i etterkant. Bare én av de 37 barna hadde hatt en utelukkende positiv opplevelse med hjelpeapparatet. Mange faller gjennom, selv om de trenger hjelp. Budskapet er klart: Hadde de fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes.

Nå advarer politiet om en kraftig økning av familievold som et resultat av pandemien. Nye tall fra Øst politidistrikt viser at det var mer familievold i 2020, enn året før.

– Vold og overgrep mot barn og unge er en stor samfunnsutfordring. Vi krever at politikerne bevilger nok penger til tiltak for å beskytte barn mot vold, sier spesialrådgiver i barns beskyttelse, vold og seksuelle overgrep i Redd Barna Silje Vold.

Vil du hjelpe til? Signer oppropet til Redd Barna her.

Fikk ikke tilstrekkelig hjelp

Barn har et sterkt vern i FNs barnekonvensjon. Myndighetene er pålagt å iverksette tiltak for å beskytte barn mot alle former for vold og overgrep samt sikre oppfølging og hjelp. De har også plikt til å gjøre barn kjent med sine rettigheter.

Likevel er det store hull i systemet som skal beskytte og hjelpe de sårbare i samfunnet.

–  Vi har jobbet i mange år for å få slutt på vold og overgrep mot barn. Tallene er oppsiktsvekkende høye. En stor utfordring er at barna som utsettes for vold ikke vet hvordan de kan få hjelp, og ikke tør å be om hjelp. Alt for få har vært i kontakt med et profesjonelt støtteapparat, sier spesialrådgiver i barns beskyttelse, vold og seksuelle overgrep i Redd Barna Silje Vold.

Silje Vold, spesialrådgiver i barns beskyttelse, vold og seksuelle overgrep i Redd Barna. Foto: Redd Barna

I Barneombudets rapport kommer det frem at bare et par av barna hadde lærere som reagerte. Ingen andre ble fanget opp av andre hjelpetjenester, uten at de selv, eller noen i familien, hadde tatt initiativ.

At så få blir oppdaget bekymrer seniorrådgiver i Barneombudet Elin Saga Kjørholt. I tillegg viser rapporten at de som ble oppdaget ikke ble fulgt opp på en god måte.

Selv de barna som hadde blitt identifisert og var i kontakt med hjelpetjenestene, opplevde i liten grad at de fikk tilstrekkelig hjelp,  sier hun. 

Tungvint system

Barneombudets rapport peker på at det ikke eksisterer noen dedikert tjeneste som har ansvar for å følge opp barna, forklarer Saga Kjørholt. Barna har vært i kontakt med alt fra barnehus, helsesøster, fastlege, barnevern og krisesentre, men ingen instans har et dedikert ansvar for å følge opp barnet på sikt.

Samtlige forteller at de har gode erfaringer med enkeltpersoner, men at systemet oppleves tungvint, rigid og lite samkjørt.

Flere har ofte måttet bytte behandlere, og må fortelle historien sin på nytt.  «De voksne er ikke godt nok forberedt», forteller en av ekspertene. En annen opplever at «mange fraskriver seg ansvaret med at de ikke har kunnskap, og henviser ofte til et annet sted. For eksempel: «Nå nærmer du deg 18 år, da har [voksen] psykiatrien ansvaret for deg.»

Særlig tydelig er fraværet av helsetjenestene som faktisk bør bistå barn og familier med å bearbeide traumene.

– For barn er helsetjenesten i kommunen stort sett helsesykepleier, helsestasjon, og i noen tilfeller fastlegen. Det er ikke bra nok. Psykisk helsehjelp i kommunen er en vag struktur barna opplevde som ikke-eksisterende, sier Saga Kjørholt.

Foto: Barneombudet

 Når det skal tas beslutninger som angår barn og unge utsatt for vold og overgrep, må det baseres på barnets individuelle behov. De må selv få medvirke i hvordan oppfølgingen skal foregå. Idag opplever mange barn det offentlige systemet som veldig utrygt.

– Til sammenligning forteller barna at tilbudene drevet av frivillig sektor i større grad møter deres behov. Disse er fleksible og tilgjengelige, og foregår på barnas arena, sier hun.

–  Hjelpeapparatet må jobbe tettere med barna for å finne ut av hvordan man best kan hjelpe dem – og ta ansvar for å koordinere hjelperne.

Foto: Redd Barna / Eivind Nitter

Skolen som arena

Noen av ekspertene forteller at de selv sa ifra til lærer og helsesøster i etterkant av seksualundervisning eller vold som tema på skolen. På grunn av undervisningen skjønte de mer, og kunne fortelle at «sånn har jeg det hjemme.» 

–  En stor del av barns beskyttelse går ut på å lære mer om hva som er greit og hva som ikke er greit. Det må være obligatorisk med undervisning om kropp, relasjoner og grensesetting fra tidlig alder. Gir vi barna et bevisst forhold til egen kropp, vil det bli enklere å si ifra, sier Saga Kjørholt.

Skolen trekkes frem en viktig arena i rapporten. «Det er lettere å snakke med læreren enn med psykologen. Man får bedre oppfølging, for læreren ser deg hver dag og hver uke, den vet og kan se hvordan du har det», sier en av ekspertene.

– Vi kommer ikke bort fra at skolen er barnas arena. Det er der de føler seg trygge, sier Saga Kjørholt. Dersom barnet ønsker det kan mer av oppfølgingen tilrettelegges på skolen. Oppfølging fra helsetjenesten kan foregår på skolen, og de kan veilede de ansatte i hva barnet har opplevd. En lærer skal ikke ha hovedansvaret, men bli tett fulgt opp av helsetjenester som for eksempel BUP.

I rapporten heter det at barna føler seg spesielt godt ivaretatt når de «har en hyggelig lærer som følger opp, mulighet til å trekke seg tilbake, fleksibilitet i kravene skolen stiller, en helsesøster med åpen dør, og at noen ser dem hver dag».

Flere voksne må ta tak

Ved å skrive under på Redd Barnas opprop krever du at kunnskapsministeren setter i gang et kompetanseløft om vold og overgrep for alle voksne som jobber i skoler og barnehager.

– Vi lanserte oppropet høsten 2020, og jobber aktivt med kampanjen frem mot valget. Vi utfordrer kunnskapsdepartementet i første omgang, men krever at alle politikere setter vold mot barn på agendaen. Det gjøres ikke nok for å omdanne ambisjonene til praksis, sier Vold i Redd Barna.

– Vi er oppe i rundt 9000 signaturer nå, men vi mener at dette er noe alle i Norge bør kunne stille seg bak. Det er innlysende at man ønsker å skape trygghet for barna, men det er mange som ikke er klar over hvor stort dette problemet er.

Nå krever vi handling fra kunnskapsministeren! Bli med å nå 10.000 signaturer.

Barneombudet er enig i at kunnskap hos barna selv og hos de som jobber med barn er viktig. De fleste voksne har vanskelig for å tro at tallene er så store. Nå må den alarmerende utviklingen snu – og flere voksne ta tak.

–  Alle som jobber tett med barn og unge kan oppleve at barn utsettes for vold og overgrep, sier hun, og utdyper:

– Alle voksne som har et tillitsforhold til barn har en unik mulighet til å nå ut til disse barna. Den muligheten er det viktig at de tar.