Med et innbyggertall på litt over 32 000 er Krasnik etter alt å dømme en hyggelig og nokså gjennomsnittlig sentraleuropeisk småby – beliggende i det naturskjønne Lublin-høylandet sørøst i Polen, med en kulelager-fabrikk som hjørnesteinsbedrift og en gammel slottsruin som tiltrekker seg en og annen turist.

I 2019 vakte Krasnik imidlertid oppsikt på en mindre hyggelig måte, da bystyret vedtok at byen var «LHBT-fri sone».

Det symbolske vedtaket hadde ingen juridiske konsekvenser og innebar på ingen måte at noen ble tvunget til å flytte, eller for den saks skyld nektet innreise. Kanskje var det, mest av alt, ment som en slags gest til de svært religiøse og konservative velgerne det er ganske mange av i denne delen av landet.

For byens skeive fikk vedtaket likevel helt konkrete konsekvenser.

Fikk ikke lenger medisin

For eksempel ble den 22 år gamle, åpent homofile Cezary Nieradko plutselig nektet å kjøpe hjertemedisin på det lokale apoteket.

Han har nå flyttet fra Krasnik.

– Erklærte «LHBT-frie» soner som et retorisk grep er noe vi har sett i flere år. Det har ikke bare sterk symbolkraft, men gir reaksjonære krefter vann på mølla, sier Ina Mossin, seniorrådgiver i Human-etisk forbund (HEF).

Ina Mossin er spesialrådgiver i Human-Etisk Forbund.

– Når en åpent homofil nektes å kjøpe medisinen sin, er det et skremmende eksempel på hva retorikken kan føre til, sier hun.

Homofobiske holdninger

I likhet med flere andre polske byer som er oppildnet av regjeringspartiet Lov og orden (PiS) og den katolske kirken til å vedta «LHBT-frie» soner, hevder lokalpolitikere i Krasnik at det egentlig bare handler om at man ikke ønsket å spre «LHBT-propaganda».

Han har ingenting imot homo- og bifile, hevder byrådslederen i Krasnik. Jan Albiniak ønsker ifølge New York Times simpelthen å stanse ideer som forstyrrer det han ser på som den «normale, vanlige måten dette samfunnet fungerer på».

Slike utsagn er lite annet enn et skalkeskjul for homofobiske holdninger, mener 22-åringen som ble nødt til å flytte fra byen sin.

– I likhet med lover mot «LHBT-propaganda», som ble innført i Russland i 2013 og mer nylig i Ungarn, rammer slike vedtak sikkerheten til LHBT-personer på et grunnleggende nivå. Det er ikke lenger trygt for dem å være seg selv, sier Mossin.

Starter kampanje mot hat

– Bestemmelsene er så vage at det blir opp til lokale myndighetspersoner eller politi hva som slås ned på. Det kan være alt fra elever som tegner et regnbueflagg i skolen eller to personer av samme kjønn som leier hverandre, til organisering av parader, sier hun.

Human-Etisk Forbund i Norge samarbeider nå med lokale organisasjoner i Polen for å bekjempe LHBT-fiendtlige holdninger og gjøre folk oppmerksomme på det som skjer.

En stor kampanje er i ferd med å bli rullet ut på billboards i alle de ti største byene og i 12 mindre. Budskapet er ganske enkelt «du trenger ikke å hate».

– Tiden er forlengst over for kampanjer som tar sikte på å bare humanisere LHBT-folk. Studier viser at et sjokkerende stort antall skeive i Polen har opplevd trusler og selvmordstanker, så det er ikke urimelig å anta at noen dør fordi det nøres opp hat mot dem, sier Ina Mossin.

Slik ser kampanjen til Human-Etisk Forbunds søsterkampanje ut i Warszawa.

Har fått reaksjoner

Kampanjen har de måttet sy rundt Polens blasfemilov. Den forbyr uttrykk som kan fornærme religiøse følelser, praktiseres aktivt og kan ramme så vel politiske organisasjoner som kunstnere og andre som tar i bruk radikale virkemidler.

– Det har vært reaksjoner på kampanjen, og vi har måttet endre designet underveis. Heller ikke alle gårdeiere har ønsket å ha plakatene på sine boards – hvilket er forståelig, for de vet ikke om de risikerer å bli anmeldt for det, sier rådgiveren i Human-Etisk Forbund.

  • Interessert i å bli medlem i Human-Etisk Forbund? Les mer her

Lørdag 19. juni deltar en søsterorganisasjon av HEF i Likhetsparaden, som tilsvarer Pride-parader, i Polen. Den humanistiske søsterorganisasjonen vil holde pressekonferanse sammen med arrangørene av paraden foran det kjente Kulturpalasset i Warszawa.

Samtidig er ordføreren i Krasnik nå åpen om at den «LHBT-frie» sonen var en tabbe. Den har nemlig ført til svært sterke reaksjoner fra det internasjonale samfunnet.

Ikke bare får slike soner et dårlig rykte som reaksjonære og tilbakeliggende: EU og EØS har kuttet pengestøtten til Krasnik og andre «LHBT-frie» soner så lenge de motarbeider unionens mål om mer likhet og toleranse.

Pride-paraden er blitt en årlig folkefest mange steder. I andre deler av Europa er slike feiringer av LHBT utenkelig. Foto: Margaux Bellott / Unsplash

«Gjort til latter»

Byen hadde ellers kvalifisert til å motta nesten 80 millioner kroner i støtte, blant annet til ungdomsprogrammer, fra EØS-landet Norge. Det hadde vært sårt tiltrengte midler i en region som sliter med fraflytting.

– Vi er gjort til latter for hele Europa, og det er helt vanlige innbyggere det går ut over. Derfor er mitt standpunkt klart – jeg vil ha vedtaket om LHBT-fri sone reversert, sier ordfører Wojciech Wilk til avisa.

Foreløpig kan han se langt etter et flertall i bystyret for noe slikt. Men i Human-Etisk Forbund tar man ordførerens klare tale som et tegn på at noe går i riktig retning.

– Det tyder jo på at det nytter å sette klare standarder og å stå opp for verdiene våre, sier Ina Mossin.