Vibeke Løkkeberg var i gang med en ny historisk roman om sin egen fortid. Da ektemannen Terje Kristiansen ble diagnostisert med beinmargskreft tok romanen en annen vending, og ble i stedet hennes første samtidsroman.

Venterom for døden

Regissørparet Løkkeberg og Kristiansen er for mange kjente navn. Både sammen og hver for seg har paret bidratt til norsk kultur i mange tiår. Det siste paret samarbeidet om var den mye omtalte antikrigsfilmen Gazas tårer fra 2010, hvor Løkkeberg hadde manus og regi og Kristiansen var produsent. Etter dette fordypet Løkkeberg seg i skriving.

Men da de fikk beskjeden om ektemannens alvorlige tilstand ble familiens liv snudd på hodet.

Vi møter Løkkeberg og Kristiansen i den antikke leiligheten deres på Frogner.

Kristiansen tok, naturlig nok, beskjeden om sin tilstand veldig tungt. Dette påvirket kona sterkt, og Løkkeberg følte at hun måtte gjøre noe for å dra mannen ut av det mørke stedet han befant seg på.

– Det var akkurat som at han var fanget på et venterom for døden. Jeg måtte ha ham ut av det rommet og ut av dødssonen han befant seg i.

Dette resulterte i hennes nyeste roman, Frokost på stupet.

– Han måtte se at han virkelig satt ved et deilig frokostbord som ikke var på stupet, forteller hun.

Kristiansen forteller at han opplever konas bok som et langt kjærlighetsbrev.

– Gjennom boken får jeg lese hvordan hun har opplevd de siste seks årene. Og viktigst av alt, jeg får se meg selv utenfra, og hvordan andre har oppfattet meg oppi alt dette. Jeg har lært masse om meg selv gjennom Vibekes skriving.

– Jeg har skrevet mange historiske romaner, spesielt inspirert av min barn-og ungdomstid. Men nå ble jeg plutselig dratt inn i nåtiden. For første gang skriver jeg om det som skjer her og nå, legger Løkkeberg til.

Kjøp boken her til kun 305 kr!

Vibeke Løkkeberg er klar med sin første samtidsroman

Det er lov å være sint

Løkkebergs roman er skrevet både for pasienter og pårørende. Noe som er viktig for henne å få frem er at det er lov for pårørende å ha vanlige følelser.

– Det er lov å bli sint, det er lov å le og det er lov å krangle. Så lenge man er oppegående skal man også få et samliv til å fungere.

Og sint, det har hun vært.

– Det kan være vanskelig å bo sammen med en pasient, spesielt når man samtidig prøver å produsere noe kreativt.

Hun trekker frem en konkret hendelse som er beskrevet i boka.

– Terje blir veldig påvirket av kortison. En natt bestemte han seg plutselig for å få fortgang i byggeprosjektet på badet vårt, så han tok på seg hjelm og slo ned hele veggen til badet med en slegge. Deretter tok han over hele byggeprosjektet selv, sier hun.

– Jeg blir veldig rastløs og får ekstremt mye energi av medisinene, skyter Kristiansen inn.

– Det ble en kollidering av personligheter da jeg skulle bygge og hamre og pusse opp badet, mens Vibeke satt i rommet ved siden av og trengte roen til å jobbe med boken, sier han.

Men paret er begge enige om hvor viktig det er med et samliv oppi sykdommen.

– Jeg ser hvor mye det har å si for en syk person at de har en partner og en familie. Terje har jo både meg, våre to døtre og barnebarna. Der er det nok motiver for å ville leve.

Ekteparet Terje og Vibeke. Foto: Eivind Griffith Brænde / VG

Med Frokost på stupet vil Løkkeberg bevisstgjøre hvor viktig relasjoner og samspillet mellom pasienten og pårørende er.

– Den pårørende trenger også å føle seg elsket, verdsatt og sett av pasienten. Da snakker jeg ikke om virkelig syke, men om pasienter som fortsatt har overskuddet til å være i et samliv. Det skal veldig lite til for å føle seg sett. Et håndtrykk, et blikk. Det skal ikke mer til, sier hun lattermildt.

I tillegg ønsker Løkkeberg å ufarliggjøre døden.

– Det har slått meg at jeg er så gammel at det kan være jeg som dør først, det kan skje helt plutselig. Det må ikke bli så jævla farlig å dø.

Ga opp boka

Frokost på stupet ble gitt ut av Solum/ Bokvennen Forlag 12. november i år. For bare noen måneder siden ville ingen trodd at det var mulig.

– Jeg ville egentlig vente et år med å gi den ut. Boka hadde stagnert fullstendig, jeg satt helt fast og kom ingen vei, forteller Løkkeberg.

Men ektemannen var bestemt.

– Jeg sa til Vibeke at den måtte ut i høst. I min tilstand kan det plutselig gå veldig fort nedover, vi kan ikke vite om jeg er her neste høst eller ikke.

Løkkeberg tok mannens utfordring, og i slutten av oktober var romanen klar.

– Hvordan føles det for dere nå som boka er ute?

– Det er en stor opplevelse. Boka har hjulpet oss begge med å takle situasjonen og å se oss selv fra utsiden. Terje kaller det jo for mitt kjærlighetsbrev til ham, og det synes jeg er en vakker måte å si det på, sier hun smilende.

Kjøp boken her eller hos bokhandlere over hele landet!