– Jeg har jobba i databransjen. Der varer ting i en uke før det er utdatert. Kanskje er det som en kontrast til det at jeg er fascinert av ting som er laget for å virkelig vare, ting som er skikkelige, sier Jonas Adolfsen (47) fra Oslo.

Venstrearmen hans prydes av et sveitsisk armbåndsur fra fabrikanten Tag Heuer – et mekanisk urverk av høy klasse: Skapt av utmerkede, gamle håndtverkstradisjoner og bestående av over hundre bittesmå deler som alle gjør sin stillferdige, lille jobb i et komplekst system av tannhjul, springfjær, hemverk og alt annet som skal til for å vise tida nå, i morgen, og om kanskje hundre år.

– Jeg skal aldri selge den, sier Jonas Adolfsen om sin første skikkelige klokke.

Slike klokker er Adolfsens store pasjon, og en som oppsto tidlig i livet – lenge før han hadde økonomi til å faktisk kjøpe en. Den dagen han hadde det, ble en merkedag i hans liv.

– Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ønsket meg ei skikkelig klokke, og en dag for femten år siden ble det mulig. Da ble det denne Tag Heuer-en, og jeg kommer aldri til å selge den, slår han fast.

Interessen har eksplodert

Siden er det blitt flere fine klokker på Jonas Adolfsen, samt medlemsskap i «Klokkeriet»-gruppa på Facebook, der man kan nerde i det uendelige over klokkekunnskap (og der hans egne klokker ligger i det nedre pris-skiktet, som han understreker). Jonas Adolfsen er nemlig langt fra alene om å ha et lidenskapelig forhold til eksklusive, mekaniske klokker.

Interessen for slike klokker har nærmest eksplodert i Norge, ifølge urmaker og takstmann Lars Christian Tidemann, som er ansatt som klokke-ekspert hos Blomqvist for å kontrollere og kvalitetssjekke alle klokker som selges gjennom auksjonshuset.

Han husker en tid da billige kvartsklokker og digitalur fra Japan flommet inn over markedet, og «alle» trodde mekaniske ur var modne for historiens skraphaug. Det var nemlig samme tid han tok urmakerutdannelsen, som en av de siste på urmakerskolen i Oslo før den ble lagt ned.

– Den gangen ble jeg ledd av: Tenk å ta tre års utdannelse for å stå og bytte batterier! Men så kom det en motreaksjon mot bruk- og kast-klokkene. Stadig flere oppdaget det fine med eksklusive, mekaniske klokker, og nå er det plutselig mangel på faglærte urmakere, forteller Tidemann.

Verdens fineste håndtverk

– Den eneste som forutså hva som ville skje, var min gamle faglærer på urmakerskolen: «Verdens fineste håndtverk vil aldri bli borte», mente han. Og dessverre levde han ikke lenge nok til å oppleve det selv, men nå møter jeg nye klokke-entusiaster hver eneste dag, sier Blomqvist-eksperten.

– De blir stadig yngre, og er av begge kjønn, legger han til.

Lars Christian Tidemann er klokke-ekspert i Blomqvist.

Og klokkeindustrien responderer. Den består av såvel veletablerte merkevarer som små familiebedrifter, gjerne med hundreårige tradisjoner og tilhold i unnselige fjellbygder i Tyskland og Sveits.

I noen av dem har kunnskapen om urmakerfaget blitt passert nedover generasjonene, og holdt det gående gjennom såvel revolusjoner som kriger.

Stadig flere legger vekt på å levere inhouse-klokker, der samtlige deler er produsert av klokkemakeren selv. Dette i motsetning til å kjøpe masseproduserte deler – eller til og med komplette urverk – fra fabrikker, og så nøye seg med å montere dem selv.

– Det er selve urverket man betaler for når man kjøper en slik klokke. Det kan ha tatt årevis å sette sammen, og er årsaken til at klokka er så dyr, sier Tidemann.

– Paradoksalt nok er det fineste ved klokka i mange tilfeller usynlig for eieren. Heldigvis kommer det stadig flere modeller med gjennomsiktig baklokk, slik at flere enn oss urmakere får nyte synet av det kunstverket et vakkert, mekanisk urverk er, sier han.

Lange ventelister, stigende priser

Klokkemakerne konkurrerer også seg imellom om å lage de fineste komplikasjonene, som er altså er et ord med positiv valør på klokkespråket: Det står for tilleggsfunksjoner, alt fra stoppeklokke til visning av månefaser. Slike kan være svært komplekse å konstruere når alt er mekanisk.

Den møysommelige produksjonsmåten gjør at mange mekaniske armbåndsur har lange ventelister. Bare for å få sette seg på lista, krever i en del tilfeller at man har et langvarig forhold til produsenten eller selgeren.

Det medfører at for de mest populære og ikoniske klokkene er det nå en høyere pris på annenhåndsmarkedet enn det er over disk. Særlig gjelder det antikke og vintage klokker.

Slike kan gjerne ha visse bruksmerker, og til og med riper, uten at det demper kjøpelysten hos entusiastene. Patina kalles det i antikvitetsbransjen – «den ekstra myke gløden som kommer langsomt gjennom årene», som norsk Wikipedia så poetisk forklarer ordet.

Klokke-entusiasten Jonas Adolfsen treffer derfor bra når han sammenlikner forholdet mellom en fin, mekanisk klokke og et billig digitalur, med det mellom en veteranbil og den bilen du har «bare for å komme deg rundt».

– Både veteranbilen og klokka er ting du eier for å ha et langvarig forhold til, sier han.

For Jonas Adolfsen er mekaniske urverk et innslag av noe varig i en verden av bruk og kast-produkter.

– Hva er drømmeklokka?

– Jeg sparer til en Junghans J88 fra 50-tallet. De ble opprinnelig produsert for tyske jagerflypiloter, var ikke ellers til salgs, og er veldig tøffe klokker. Men jeg må nok opp i 30-50 000 kroner, så det er ikke akkurat noe man bare stikker og kjøper seg, sier Adolfsen.

De «fem store»

Urmaker Lars Christian Tidemann har selv drevet eksklusiv klokkeforretning og importert mange av de mest kostbare modellene til Norge.

Han mener at de «fem store» innen mekaniske klokker er – i stigende rekkefølge – Breguet, Audemars Piguet, Vacheron Constantin, Patek Philippe og A. Lange & Söhne.

Alle er sveitsiske bortsett fra den sistnevnte, aller ypperste, som både produseres, del for del, og settes sammen, i Glashütte i Tyskland – den tyske klokke-industriens fødeby.

Nå er Tidemann blitt Blomqvists ekspert på klokker og ur i tillegg til å drive eget urmakerverksted. Der sitter han og åpner gamle, fine klokker som skal selges på Blomqvist Nettauksjon, for å bedømme tilstanden og fastslå at de ikke er forseggjorte piratkopier.

Slike kopier er nemlig i ferd med å bli så gode at man må studere urverket på innsiden for å være helt sikker på at produktet er genuint.

– Å kjøpe en piratkopi er dermed et eksempel på en bekymring du slipper du hvis du kjøper gjennom en seriøs aktør som Blomqvist Nettauksjon, sier urmakeren.

Fire klokker å drømme om

Patek Philippe Nautilus. – Om denne ikke har vært «hypet» i markedet før, blir den det nå, som Patek Philippe har annonsert at de slutter å lage den, etter 45 års produksjon. Det er en grunn til at Nautilus er så populær – de traff veldig med designet på den, og så har den en forholdsvis flat og plan underside som gjør at den ligger veldig vakkert på håndleddet til såvel menn som kvinner. Klokka finnes ellers i litt forskjellige farger og utførelser, sier Annmari Ellila, ekspert i smykker og ur hos Blomqvist.

Omega Speedmaster. – For alltid kjent som «måneklokka» etter at den ble brukt av Apollo-astronautene. Og Speedmaster produseres den dag i dag, om enn i andre versjoner enn dem som reiste til Månen. Eksemplarer fra 60-tallet kan være veldig mye verdt, enkelte ganger flere hundre tusen, mens Speedmastere fra 80-tallet kan du få for fra 30 000, selv om de teknisk sett er nesten helt like, sier Ellila.

Jaeger Reverso. – En svært ikonisk klokke, som ble designet for 100 år siden med polospillere i tankene. For at de ikke skulle knuse glasset under spillet ble Reverso laget med muligheten for å vri kassen slik at glasset vender inn og baklokket ut. I dag brukes Jaeger Reverso av mange flere enn polospillere, så nå har de varianter der baklokket er erstattet av nok en urskive – gjerne i en annen farge. Da har du to klokker i ett, sier Ellila.

Zenith El Primero. – Dette var i sin tid verdens første selv-opptrekkende klokke med stoppeklokkefunksjon. Men det mest imponerende med den er at den mekaniske frekvensen – klokkas bankende hjerte, om du vil, som gjør at klokka går riktig – har et svingningstall på hele 36 000. Det vanlige er 18 000, mens det som kalles høyfrekvente klokker i dag gjerne ligger på 22 800. Det gjør El Primero ekstremt nøyaktig! Og tenk at de klarte å få det til allerede i 1969, sier Tidemann.