Faren min sa en gang at scenen hvor Wendy finner hele “boka” til Jack, og innser at han har skrevet All work and no play makes Jack a dull boy i det uendelige, er en scene som fortsatt sitter i ryggmargen hans. 

15. november kommer Doctor Sleep, oppfølgeren til The Shining, på kino i Norge. Det er nok mange som har stilt seg spørsmålet “Hvordan skal dette egentlig gå?”. Det er ganske modig å komme med en oppfølger nesten 40 år etter den første filmen. Vil den klare å beholde den samme skumle stemningen som den “eldre garde” refererer til? 

Vi har sett The Shining og oppfølgeren for å se hvem som faktisk er skumlest. 

Se trailer under!

Fryktet i generasjoner

Mange av de som var barn da Stanley Kubricks The Shining kom ut i 1980, snakker fortsatt om den med frykt i blikket. Det er flere ikoniske scener som alltid blir trukket frem når skrekklassikeren nevnes. 

En av de scenene som har fått hår til å reise seg på armer er når lille Danny sykler gjennom de psykedeliske gangene med vegg-til-vegg-tepper på Overlook Hotel. Kameraet følger guttens sykling, så vi vet like lite som Danny om hva som gjemmer seg bak neste sving. Når han runder et hjørne og du plutselig blir møtt av to døde tvillinger i identiske, blå kjoler er det klart man skvetter. 

En annen sterk scene er når Jack møter en forførende dame inne på badet på rom 237 – rommet du ikke skal gå inn i. Men når døra på mystisk vis er blitt åpnet må man jo nesten sjekke hva som gjemmer seg bak, og i Jacks tilfelle er det nøyaktig det han ønsker seg: En naken dame. De kaster seg ut i et lidenskapelig kyss, men i et glimt av speilbildet ser både vi og Jack at den han kysser faktisk er en gammel dame som er på god vei mot forråtnelse. 

Dette er bare to av mange eksempler som har gått inn i skrekkens historie. Men om man ikke så filmen da den kom ut, men heller ble introdusert for den nærmere 30 år senere, kan den fort oppleves mindre skremmende. I teorien er det skummelt, men kan utførelsen matche det?

Danny går tilbake i pappas fotspor i oppfølgeren. Foto: Warner Bros / SF Studios

Mer eksplisitt skrekk

Når man ser The Shining med 2019-øyne innser man at det filmen i stor grad spiller på er din evne til å skremme deg selv. Det er du som sitter og lager deg bilder i hodet av hva som kan komme rundt neste sving inne i de lange, ensomme gangene. Det er du som ser for deg hva som har skjedd med lille Danny inne på rom 237 når han kommer tilbake med kloremerker på halsen og uten taleevne. 

Det er også du som ser for deg hvordan det gikk da den tidligere hotellpasseren gikk amok og drepte både kone og tvillingdøtre med øks, og hakket dem opp i småbiter. Det er klart dette er skummelt, men vi får jo aldri se det. Det er tell, don’t show. 

Sånn opererer derimot ikke skrekkfilmer i dag. Vi lar svært lite være opp til fantasien og skal eksplisitt vise alt. Slik er det også Doctor Sleep opererer. 

Vi møter Danny etter Overlook Hotel, og følger ham inn i voksenlivet. Han er alkoholisert og sliter med evnen han har, nemlig the shine, som gjør at han kan snakke med og se døde mennesker og lese tanker. 

Han får et vendepunkt i livet når han blir venn med en annen shiner: Tretten år gamle Abra Stone. Ikke helt det vennskapet han drømte om, men de blir fort bundet sammen av sine evner og dratt inn i et mareritt av en situasjon. 

Det finnes nemlig folk som ikke har the shining selv, men som derimot suger energien ut av de som har den. Selv om det finnes gjenferd også i denne filmen, er det større problemer og ondskap der ute. Både Abra og Danny står i fare for å bli jaktet på, fanget og torturert til døde. Jo reddere du er og jo mer smerte du befinner deg i, dess bedre smaker energien din. Ganske skummelt premiss. 

Du har ikke lyst til å møte på Rose the hat om du er en av de med the shine. Foto: Warner Bros / SF Studios

Barn har alltid vært skumle

Noe av det som alltid har skremt oss er barn. På alle måter. Barn av djevelen er en klassiker, som Rosemary’s Baby og The Omen kan skrive under på. Barn som dreper eller er døde er enda skumlere, men aller skumlest er det kanskje å faktisk se uskyldige barn i forbanna uheldige situasjoner. 

Det gjør vi i The Shining, og det er tatt videre til Doctor Sleep. Døde, identiske tvillingjenter er skummelt nok, men de ser jo ikke døde ut. Det som gjør dem skumle er at vi allerede vet at de er drept. I Doctor Sleep derimot gås det ganske mye kraftigere til verks. 

Doctor Sleep har tatt med seg alt 80-tallsbarna fryktet mest, og oppgradert det. Den gamle dama i badekaret er fortsatt med oss, enda mer enn før – men nå er hun virkelig råtten. Takket være moderne dataanimasjon kan du ta innover deg hver eneste hudslintre og muggspiste kjøttsår. Hotellet er tilbake, men mye mørkere enn før. Spøkelsene er mer aggressive, musikken er tydeligere og ingen er sikret overlevelse. 

For oss som har vokst opp med eksplisitt horror som Hostel og SAW, har vi nok høyere terskel for hva som skremmer oss. Det holder ikke at det er en gammel dame i badekaret lenger – noe Doctor Sleep har skjønt, og forbedret. 

Doctor Sleep har Norgespremiere 15.november. Kjøp billetter her!