Betennelsesliknende leddsykdommer er kroniske tilstander som ofte setter sitt preg på livet til den som rammes.

At det går an å leve godt med slike sykdommer, og beholde regien på sitt eget liv på tross av både smerter og bevegelseshemming, er Marit Figenschou (67) et eksempel på. Hun opplevde å måtte avbryte sin karriere i næringslivet da hun ble rammet av leddgikt – men har funnet mening i det meningsløse. Siden hun ble syk har hun skrevet bøker, publisert mange kronikker i dagspressen og holdt utallige foredrag om egen-rehabilitering og stressmestring.

Men dette visste selv ikke Marit Figenschou: At personer med betennelsesaktige leddsykdommer har forhøyet risiko for hjerte- og karsykdommer.

– Det var jeg faktisk ikke klar over! Men det er nok slik at jeg tenker, «Javel, har jeg det!?» for min del. Min innfallsvinkel er at livet selv er et risikoprosjekt. Alt kan skje og det er lite jeg får gjort med. Det jeg kan gjøre noe med er valgene og mulighetene jeg har her og nå, sier hun.

Marit Figenschou. Foto: Ellen Johanne Jarli

– Det er ikke diagnosene som styrer meg, men jeg som styrer dem. De er en del av meg og vil alltid være det. Det handler om å integrere diagnosene i mitt liv, og så selv ta styringen på det, sier Marit.

Bør sjekke seg jevnlig

Like fullt: De med betennelsesliknende leddsykdommer bør være ekstra årvåkne for hjerte- og karhendelser.

Norsk Revmatikerforbund slår derfor et slag for at revmatikere bør gå til lege og ta en sjekk av blodtrykk, kolesterolnivå og blodsukker med jevne mellomrom.

Helst hvert femte år er det anbefalt at man gjør dette, ifølge seniorforsker og kardiolog Anne Grete Semb ved Diakonhjemmet hospital i Oslo.

– Man bør gå til fastlegen og be om å få målt blodtrykk, kolesterolnivå og blodsukker, og få utført en vurdering av risikoen for hjerte- og karsykdom, oppfordrer hun.

Får i lav grad forebyggende behandling

Årsaken til at mennesker med revmatoid artritt, ankyloserende spondylitt og psoriasisartritt oftere enn befolkningen ellers får hjerte- og karsykdom, handler blant annet om at betennelsen de har i kroppen er en driver av kolesterolavleiring i pulsåre-veggen.

I tillegg til dette er slike pasienter ofte mer utsatt for de tradisjonelle risikofaktorene for hjerte- og karsykdom – som høye kolesterolverdier, høyt blodtrykk og diabetes. De røyker mer, er oftere in-aktive og lider oftere av fedme enn befolkningen som helhet. Det gjelder både i Norge og internasjonalt.

Semb og hennes forskerkolleger har dessuten vist at personer med betennelsesliknende leddsykdommer i lav grad får forebyggende behandling for den økte risikoen – både før og etter at de har hatt en hjerte- eller kar-hendelse.

Kardiolog Anne Grete Semb.

Årsaken til at dette ikke er så kjent blant dem det faktisk gjelder, er vanskeligere å svare på.

– En grunn kan være at pasienter med betennelsesaktig leddsykdom sjeldnere enn befolkningen ellers går til fastlegen, og det er der forebygging av hjerte-karsykdom foregår. Disse pasientene er opptatt av sin kroniske sykdom, som er forståelig, og ikke i like høy grad opptatt av blodtrykk, blodsukker og kolesterol, sier hun.

– Det har også vært for lite oppmerksomhet rundt denne problemstillingen. 75 prosent av dem som har revmatoid artritt er kvinner, og det er en kjensgjerning av kvinners hjertesykdom generelt får lite oppmerksomhet. Det typiske er at kvinner får hjerte-karsykdom ti år senere enn menn, og kan ha andre symptomer på hjerte- og karsykdom enn menn, sier forskeren.

Bedre å forebygge enn å behandle

Semb har et brennende ønske om at det settes mer fokus på sammenhengen. Også helsepolitisk.

– Forebygging av hjerte- og karsykdom er mye bedre enn kun å behandle sykdommen når den først har kommet. Akkurat det er helt udiskutabelt, slår hun fast.

Marit Figenschou stiller seg bak oppfordringen om å sjekke blodtrykk, kolesterol og blodsukker med jevne mellomrom.

– Har man leddgikt er ikke det noe man får gjort noe med. Da må man finne sin måte å leve med sykdommen og smertene på. Men risikoen for hjerte- og karsykdom er noe man faktisk kan gjøre noe med – å sjekke seg hvert femte år, sier hun.

Livet tok en uventet retning

For Figenschou har løsningen ligget i både det fysiske, men aller mest det mentale. Hun er nøye med å understreke at hennes livsstil ikke er noe universelt fasitsvar på hvordan personer med leddgikt og andre revmatiske lidelser bør innrette seg.

– For meg er det slik at det er jeg som bestemmer! Så blir det deretter. Selv om jeg kan ha det veldig vondt, tenker jeg at jeg kan gå en tur, om enn aldri så kort, og så får sykdommen bare være med på det. Og jeg vet det ikke er «så enkelt» for alle, og at mange sliter vanvittig, men fysisk aktivitet er smertestillende: Jeg føler meg alltid bedre når er jeg kommer tilbake fra en slik tur og smertene slipper taket, sier hun.

– Jeg leser mye om «kampen» mot revmatismen, «kampen» i hverdagen, men jeg opplever ikke hverdagene som en kamp. Jeg bruker ikke tid på å sloss mot diagnosene, det er fånyttes. Men jeg har jobbet mye med å forsone meg med dem. Jeg fikk et liv som tok en annerledes retning enn jeg hadde tenkt meg, men langs den veien har jeg funnet uante krefter og muligheter jeg ikke visste fantes, legger hun til.

Marit tenker sjelden på at hun er kronisk syk eller diagnostisert. Men det er en lang prosess å komme dit, medgir hun.

– Det har vært en stor jobb mentalt – og den pågår ennå. Det handler blant annet om forsoning, frigjøring og å rydde bort alt som stjeler energi og krefter. Mitt ønske for andre i samme situasjon er at de også kan få hjelp til å se mulighetene og å finne mening. Det er ikke alltid det er sykdommen som tar den plassen, sier hun.

– Klarer du å frigjøre energi til ting du kan gjøre noe med og finne en glede og en mening i hverdagen, er du straks på et annet spor, sier Marit.

– Stress, dårlig samvittighet og «baling» med at som burde vært annerledes, trigger smerter. For meg er god helse er å være trygg. Det har jeg jobba ekstremt mye med, og det ble et fint liv av det, avslutter hun.