«Et mesterverk», «en kreativ malstrøm», «hysterisk morsom», «en gave til publikum som vil oppleve noe annet». Det er blant karakteristikkene begeistrede anmeldere har gitt den nye norske filmen «Gritt».

Etter å ha triumfert på filmfestivaler i inn- og utland det siste halvåret er den nå nominert til hele sju Amanda-priser, blant annet beste manus, beste skuespiller og beste birolle.

Filmen er klar for kinopremiere over hele landet 18. juni. Nå kan det brede publikum endelig stifte bekjentskap med den fascinerende karakteren Gritt (eller Gry-Jeanette som hun egentlig heter), som regissør Itonje Søimer Guttormsen og skuespiller Birgitte Larsen har diktet opp gjennom mange års samarbeid.

Hovedrolleinnehaver Birgitte Larsen og regissør Itonje Søimer Guttormsen har sammen diktet opp figuren Gritt. Foto/copyright: Mer Filmdistribusjon

Kompromissløs og sårbar

– Det begynte allerede i 2009, da jeg hadde begynt å fantasere om en kvinne som gjennomgår en radikalisering. Det var ganske dark, men hver gang jeg jobba med Birgitte kom den fantastiske humoren hennes til overflaten, forteller Guttormsen.

Resultatet er en kantete, kompromissløs og sårbar filmfigur med skyhøye ambisjoner som kunstner.

Ambisjoner som snart skal kollidere kraftig med såvel norsk kulturbyråkrati som den ikke alltid like imøtekommende hovedstaden vår.

– Målet har blant annet vært å lage en ny arketyp; et forbilde jeg selv føler jeg manglet i oppveksten: En kvinne som er både handlende, aktiv og kompromissløs, og som ikke setter relasjoner først, sier regissøren.

Store ambisjoner, ingen penger

Gritt kommer til Oslo som noen-og-tredveåring, etter flere omflakkende år i utlandet.

Opprinnelig er hun vokst opp i en karismatisk, kristen menighet på Sørlandet. Etter at moren brøt med menigheten, vokste Gritt opp uten sine seks halvsøsken, og etter å ha bodd flere steder på Østlandet reiste hun til USA for å prøve seg som skuespiller i Hollywood.

Gritt er en kompromissløs kunstnersjel. Det er ikke det samme som å gjøre livet lett for seg selv. Foto/copyright: Mer Filmdistribusjon

Etter at rollene uteble, orienterte hun seg mot performancekunst – og når hun returnerer til hjemlandet er det med grandiose planer om et verk som skal akselerere overgangen til et post-patriarkalsk, post-kapitalistisk nytt samfunn.

Men uten verken utdannelse eller nettverk forblir Kulturrådets pengesekk lukket.

Snart er også Gritt bostedsløs. Og så begynner hennes rastløse ferd gjennom Oslo-gatene, med provisoriske overnattinger, tilfeldige bekjentskaper og – etterhvert – et kunstnerisk halmstrå.

En reise gjennom et annet Oslo

Det er en reise med både mørke og humor, og en safari gjennom alle de rare miljøene som syder bak fasadene og under overflaten i Tigerstaden:

Det litt odde treningsstudioet. De pretensiøse kunstnerne. Flyktninger i limbo på et mottak. Det spirituelle bokollektivet. Men også den konforme familien og den folkelige festkulturen.

Noen av menneskene Gritt møter, er gestaltet av skuespillere, andre er simpelthen seg selv. Og alle er, på sitt vis, autentiske.

– Det er omgivelser fra mitt eget liv, folk jeg har møtt, sier regissøren.

– Jeg er en søkende type, jeg er hele tida ute og reiser, vandrer, snakker med folk. Nesten som en antropolog, eller samler. Jeg kan møte noen, for så å ringe dem opp igjen mange måneder senere når jeg skjønner at de er perfekte for filmen, sier hun.

Gritt får støtte hos treneren Shoukat på Tøyen Fitness og Kaffe. Foto/copyright: Mer Filmdistribusjom

«Se-hva-jeg-fant»-metoden

På settet er hun åpen for improvisasjon og lange tagninger; la scenene utfolde seg organisk mens kamera går. Noen ganger er sekvensene i filmen mer virkelige situasjoner enn iscenesettelser.

– Filmen ble til i en symbiose mellom manus, ting man opplever underveis og det man måtte ha for hånden – litt som en «se-hva-jeg-fant!»-metode. Men jeg vet både hva Gritt har gått gjennom og hvor hun skal, sier Itonje Søimer Guttormsen.

Slik blir det mye råmateriale av .

Deler av bonusmaterialet er lagt ut på en egen nettside, der du selv kan studere kart over såvel New York som Oslo, vandre i Gritts fotspor og se lengre strekk av noen av situasjonene som er med i filmen.

– Nettsiden er med på å utbrodere illusjonen – og har vært veldig gøy å lage, sier Guttormsen.

Gritt har tatt publikum på mange filmfestivaler med storm. Foto/copyright: Mer Filmdistribusjon

Kan bli flere filmer

Uten å spoile for mye: Til slutt ender Gritts vandring et sted langt vakrere enn de skitne, støvete gatene hun tilbringer mye av filmen i.

Og om hun kan være aldri så destruktiv og kronglete, forlater vi Gritt på en optimistisk grunntone og med et ønske om å se mer av henne.

– Spørsmålet om det kommer en oppfølger er det jeg oftest får i forbindelse med denne filmen, ler regissøren.

– Og ja, både jeg og skuespilleren vil gjerne følge henne videre – kanskje se hvor hun er når hun er femti eller seksti. Det neste blir kanskje finne et levefellesskap for henne. Men det avhenger av hva som skjer i verden, og hva som blir interessant å snakke om, sier hun.