Edgar Allan Poe! H.P. Lovecraft! Stephen King! Snakker vi om skrekklitteratur går tankene fort til gamle menn med rynkete panne og skummelt blikk. 

Det er litt for lett å glemme bidragene til for eksempel Mary Shelley, som diktet opp selveste Dr. Frankenstein, eller Anne Rice, som står bak den moderne vampyr-myten.

En annen amerikansk kvinne hvis horror-fortellinger er lest av altfor få på våre breddegrader, het Shirley Jackson og levde fra 1916 til 1965. 

– Shirley Jackson? Hun er en av de virkelig store. Jackson var den som gjorde skrekk-litteraturen seriøs, sier forfatter og skrekk-ekspert Tore Aurstad.

– Jeg simpelthen digger Shirley. Selv i dag, når vi lesere er så vant med skrekksjangerens mysterier at vi ofte kan forutse handlingen, klarer hun å sjokkere, sier litteraturprofessor Janne Stigen Drangsholt.

Er selv hovedperson i film

I 2018 fikk Shirley Jackson noe av en renessanse da en av de mest omtalte nye Netflix-seriene var basert på  hennes roman «The Haunting of Hill House» (1959).

Nå er forfatteren selv gjort til figur i den kinoaktuelle filmen «Shirley» – en historie mistenkelig lik de psykologiske thrillerne Shirley Jackson selv er kjent for å skrive.

I Elisabeth Moss’ skikkelse er forfatteren diktet inn i en historie om et spesielt forhold mellom henne og en ung leieboer – et forhold som gir en snikende mistanke om at det foregår et uuttalt, psykologisk spill.

En «perverst underholdende» vri på Shirley Jacksons liv, ifølge en av anmelderne som jublet da filmen hadde premiere på Sundance-festivalen i vinter. «Kanskje Moss’ beste skuespillerprestasjon noensinne», skrev en annen.

En illustrasjon av den opprinnelige Shirley Jackson.

For Shirley Jackson er nesten like fascinerende som novellene og romanene hun etterlot seg: En ulykkelig oppvekst i en overklassefamilie i San Francisco ble etterfulgt av et liv preget av astma, hjerteproblemer og annen sykdom, en notorisk utro ektemann og en skrantende mental helse som gjorde at hun knapt turte å forlate boligen i en småby i Vermont.

Outsider

Ikke noe av dette hindret Shirley Jackson i å produsere romaner og noveller som vakte stor oppsikt i USA og ble familiens primære inntektskilde. 

Kanskje var den klaustrofobiske hjemmesituasjonen tvert imot spiren til mange av hennes fryktinngytende fortellinger. 

De ble som regel skrevet på kjøkkenet, mellom matlaging til fire barn og andre husarbeidsoppgaver som kvinner ble forventet å ta seg av i mellom- og etterkrigstida, ifølge en biografi som kom i 2016.

– Som kvinne og intellektuell følte nok Shirley Jackson seg som en outsider i den lille småbyen der hun bodde. Det er interessant at en av hennes beste bøker, «We Have Always Lived in the Castle», er en fabelaktig skildring av utenforskap, sier Drangsholt.

– Den beskriver ikke bare følelsen av å ikke klare å delta i storsamfunnets felleskap, men også hvordan storsamfunnet merker at du mangler trekkene de mener du skal ha, og dermed stenger deg ute, sier hun.

Janne Stigen Drangsholt er professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger og Shirley Jackson-fan.

Foregangskvinne

Og som med så mye av den beste sjangerlitteraturen – enten vi snakker om horror, fantasy eller science fiction – benytter den sitt utenfor-blikk til å sette lupen på den verdenen vi egentlig lever i. 

Drangstad nøler ikke med å kalle Jackson en foregangskvinne for feministisk litteratur, og hyller henne for å skrive om mental sykdom i en tid der kvinner lett ble stemplet som hysteriske dersom de bød på erfaringer med depresjon.

– Hun skriver om utenforskap fra et universelt perspektiv, men det er tydelig at hun kan gripe tak i det fordi hun som kvinne har følt det på kroppen, sier Drangsholt.

Elisabeth Moss og Odessa Young i en av scenene i filmen.

For Tore Aurstad var det naturlig å vie omtale til amerikaneren da han skrev bok om skrekklitteraturen største forfattere – «Skrekkens mestere» fra 2017.

– Når Jackson skrev spøkelseshistorier, var det ikke med fokus på spøkeriene i seg selv, men på hva spøkeriene gjør med menneskene som opplever dem. Hun holder seg ambivalent overfor spørsmålet om de egentlig bare foregår inne i rollefigurens eget hode, og skriver dessuten personskildringer som langt overgår det som er vanlig i skrekklitteratur, sier Aurstad. 

Inspirerte nye generasjoner forfattere

Han sier at om Shirley Jackson er et ukjent navn blant folk flest i Norge, er hun godt kjent blant lesende amerikanere. Særlig novellen «The Lottery» (1948) står fortsatt på mang en pensumliste. 

Den er satt til en småby liknende Jacksons egen, der en bisarr overbevisning om at en innbygger jevnlig må steines til døde for å sikre de gjenlevende hell og lykke, leder til et morbid, årlig lotteri.

Ideen om et samfunn som gjør avrettelsen av sine egne til folkelig underholdning, spredte seg åpenbart til lesere som selv ble forfattere. Slik som millionselgende Suzanne Collins.  

– Det hadde nok ikke vært noe «Hunger Games» uten «The Lottery», mener Tore Aurstad.

Kanskje kan den ukonvensjonelle biografi-filmen som nå settes opp på kino i Norge, bidra til at enda flere får øynene opp for Shirley Jacksons forfatterskap. Ekstra morsomt for oss nordmenn er det at de stemningsfulle bildene i filmen er signert den norske filmfotografen Sturla Brandth Grøvlen!