For ti år siden satt gründeren Milan Markovic og utviklet undervannskameraer tiltenkt subsea-bransjen. Etter tilfeldige møter med aktører i akvakultur-markedet så Markovic behovet for denne type teknologi også i fiskeoppdrettsnæringen. I dag er Sealab en viktig pådriver i effektiviseringen av fiskeoppdrett i Norge.

– Kundene våre har funnet ut at kamera er en veldig god beslutningsstøtte. De kommer til oss og sier: kamera er blitt vårt viktigste verktøy! sier Markovic. 

Sealab jobber med tre primæroppgaver: lusetelling, fôroptimalisering og helseovervåkning av laks i merdene. De benytter avanserte maskinlæringsmodeller til å overvåke laksen i sanntid og følger utviklingen over lang tid ved hjelp av undervannskamera. Disse kameraene gir sylskarpe bilder som analyserer hvert individ. På denne måten kan de detektere og klassifisere lakselus, øke presisjon i fôring og identifisere laksens helsetilstand.

Markovic mener vi er i starten av en IT-revolusjon i havet, der 5G kan få en stor betydning for en bærekraftig fremtid i norsk fiskeoppdrett. Dette er temaer Markovic skal diskutere under den årlige Nord-konferansen i Harstad den 5. og 6. november.

– Dette skjedde fort!

For to år siden var det ingen som snakket om digitalisering eller kunstig intelligens i oppdrettsbransjen.

– Utviklingen har gått så fort at jeg tror det nesten har vært for mye å absorbere for både kundene og markedet.  Det skjer ofte at vi kommer til et anlegg med et IT-system uten nødvendig infrastruktur, sier Markovic. 

Denne mangelen har gjort at Sealabs jobb på anleggene til tider kan være utfordrende.

– På mange anlegg har det ikke vært noe stabilt nettverk eller strøm. I tillegg har kommunikasjonen til land ofte vært en liten 4G-ruter hengende på veggen med et simpelt telefonabonnement, sier han.

Når et stabilt nettverk og strøm er på plass, kommer en ny utfordring for bransjen: datalagring. Bare i løpet av den tiden du har brukt på å lese denne artikkelen har flere milliarder av unike bildestrømmer forsvunnet ut i intet.

– Det som lagres i dag er det vi kaller enkle verdier: oksygen og temperatur. Det er flott, men skal vi lagre bildestrømmer snakker vi om terabyte og petabyte, det er formidable datamengder!

Sealab har utviklet metoder for å håndtere denne dataen.

– Vi har et eget datalagringssenter hos Sealab, i tillegg har vi en blåkopi under bakken i et faraday-bur, sier han lattermildt. 

Det Sealab gjør ute i merden kalles Edge-computing. Det vil si at allerede ved første nedlasting av data i bildebrikken på kameraet, begynner den avanserte prosesseringen.

Sealab bruker IoT (Internet of things, eller tingenes internett på norsk) i mikrodatamaskiner. På en merd finnes disse datamaskinene i overvåkningsutstyret: en i undervannskamera, en i overflatekamera, en i LED-lysene i merden, en i vinsjen og flere i merdskapet.

– Det er nå det blir spennende! I en merd har vi fem mikrodatamaskiner, har du ti merder har vi plutselig 50 mikrodatamaskiner som kan knyttes sammen som et nevralt nettverk, sier Markovic. 

Milliarder av laksebilder: Milan Markovic (til venstre) er sammen med Oscar Markovic (midten) gründer av SEALAB OCEAN GROUP. Sammen med konsernsjef Morten Sjoner Syrstad, lagrer de laksebilder og sensordata i stort omfang.

Stressa laks på nattestid

Det siste prosjektet til Sealab har vært utviklingen av en gapefrekvensmåler, som er nøyaktig hva navnet tilsier. Et maskinsyn som analyserer hvor mange ganger fisken åpner og lukker munnen per minutt. Da Markovic var ute på havet og jobbet med en kunde oppdaget han for første gang ved hjelp av LED-lys og krystallklare bilder at fisken kunne endre adferd på nattestid. Etter noen telefoner med både marinbiologer og veterinærer fikk de svaret: fisken var rett og slett stresset!

Hvis gapefrekvensen er høy antyder det at fisken er stresset. Hvorfor dette er viktig, er blant annet fordi da kan oppdrettere loggføre og analysere fiskens oppførsel i merdene over lengre tid.

– La oss si at du har grønn lampe som lyser under normale forhold. Om gapefrekvensen vipper over 70 per minutt, begynner lampen å lyse gult, snart kanskje rødt. Da går alarmen og oppdretteren vil få varsling på e-post, tekstmelding eller i kontrollrom.

– Selv om du ikke er tilstede kan det være 200.000 laks som stresser voldsomt! 

Hvorfor dette er viktig å loggføre er fordi oppdretterne kan gjennom et lengre løp analysere laksens atferd og bruke disse dataene til å optimalisere merdene for et mer bærekraftig og effektivt resultat.

Flytter inn til byene

Fremtiden ligger hos de unge som skal ta over disse næringene. Markovic forteller at stadig flere vil bo mer urbant fremfor der hvor anleggene ligger i dag.

– På grunn av dette kan det virke som en del kontorfunksjoner trekkes ut fra flåtene, derfor stiller det helt nye krav til infrastrukturen og IT-løsningene.

Under Nord-konferansen vil Markovic snakke om nettopp dette. Han vil dra frem et kart over Trøndelagskysten for å vise det store omfanget av sjømatproduksjonen, hvor det ligger i dag og hvordan teknologien spiller inn for den kommende generasjonen i næringen.

For Markovic er konferansen mer enn bare spennende foredrag. Det er også en viktig møteplass for å skape innovasjon og nytenkning i bransjen. Her møter man kunder, driftsledere, leverandører og alle som har en rolle i de blå næringene.

– Personlig har jeg minst 200 døgn ute på havet sammen med kundene. De applikasjonene og programvarepakkene Sealab utvikler i dag er et resultat av at vi møtes, snakker sammen og deler utfordringene vi står overfor, sier han.

Den 5. og 6. november går Nord-konferansen av stabelen i Harstad. Er du interessert i de blå næringene? Da er dette en konferanse du ikke vil gå glipp av! Finn billetter og finn ut mer om nåtidens og fremtidens fiskeoppdrett.