Global oppvarming truer fremtidige vintre og skiføre. Allerede er vinteren kortere og snøgrensen flyttes lenger og lenger opp i høyden. Snøglade folk har alltid fulgt snøen, men nå må man bruke stadig mer energi på å nå den. Fortsetter utviklingen i dette tempoet, kan det i fremtiden bli lite snø å snakke om. Klimagassutslippene må reduseres kraftig for at vi skal klare å bevare vinteren. 

Men hvor skal man begynne? 

Alle monner drar, faktisk

Vi kan fort kjenne på en maktesløshet når det kommer til klima-og miljøspørsmål. Stadig kommer det forslag til nye tiltak enkeltpersoner kan gjøre for å minske eget forbruk og utslipp. Men hjelper det egentlig?

Ja, mener skiproff Nikolai Schirmer og vintersportens miljøorganisasjon, Protect Our Winters Norge. Sammen med Infinitum fronter de kampanjen “Pant for pudder”, som handler nettopp om at selv små handlinger som det å pante en flaske har noe å si for miljø og klima. 

Det er ikke snakk om å legge om hele livsstilen, men å ha bevissthet rundt eget forbruk. Valgene du tar påvirker både de rundt deg, næringslivet og politikere, spesielt hvis vi er flere som tar de samme valgene – for eksempel ved å kutte ned på kjøttinntaket eller ved å pante alle flasker og bokser.

LES OGSÅ: Skiproff Nikolai (28) kuttet dieselbiler, flyreiser og kjøtt for å redde vinteren

Hvis alle gjør en innsats, kan vi kanskje nyte myk puddersnø også om 20 år. Selv om hvert enkelt bidrag kan føles lite, utgjør det en enorm forskjell når vi er flere. Den norske panteordningen som har verdens høyeste innsamlingsgrad er et godt eksempel på det: Den er nå i ferd med å spre seg til land med titalls millioner innbyggere.

Hver eneste flaske og boks vi panter, sparer kloden for energi og utslipp. Ifølge Infinitum sparer én pantet plastflaske nok energi til å drive en snøkanon i fire og et halvt minutt. Hadde all pant havnet i pantemaskinen, hadde vi spart 180.000 tonn CO2-utslipp årlig. Dette tilsvarer ni millioner bilturer mellom Oslo og puddersnøen i Hemsedal.

Skal vi klare å bevare vinteren, må vi alle gjøre både små og store tiltak. Da er panting et godt sted å starte. Det er enkelt, effektivt og det “koster deg en halv kalori”, som sowboardstjernen Terje Håkonsen sier i filmen under!

Mannen med ideen til Pant for pudder er Torkel Karoliussen.

– Å pante alle flasker og bokser er ikke en stor ting i seg selv, og det er et enkelt tiltak i hverdagen. Om alle flasker og bokser i hele verden alltid hadde gått inn i et sånt system kunne vi spart oss for både masse flasker i havet, store mengder energi og tonnevis med CO2-utslipp.

Kampanjen har blitt tatt godt imot av ski- og snowboardkjørere landet rundt, som blant annet har delt over 5000 bilder med hashtaggen #pantforpudder på Instagram. En del skisteder har også satt opp #pantforpudder-stasjoner i anleggene, og POW Norge håper på å få med enda flere norske skisteder på denne delen av prosjektet i vinter. 

Les mer om Pant for pudder her!

Små og store ting som funker

Det å pante alt, alltid, er bare et av flere små tiltak Karoliussen foreslår at man som privatperson kan gjøre for å bidra til å bevare vinteren.

– Vi som forbrukere må gå foran og ta ansvar, så får både politikere og næringsliv, komme etter. Alle må gjøre sin del hvis vi skal få verden på rett spor, og du kan ikke gi opp bare fordi noen andre gjør en dårligere jobb enn deg. 

Han oppfordrer til å begynne med ting som du vet at funker. 

– Panting, for eksempel, funker. Du vet at du sparer energi hver gang du panter, det er bombesikkert. Reising er også konkret. Bruk beina når du kan, kast deg på sykkelen eller noe kollektivt. Dropp utdrikningslagene i Praha eller Barcelona, og ta det heller på fjellet i Norge. Bare det å halvere egne reiser vil virkelig gi resultater. 

Betyr det at man fortsatt kan dra på skitur?

– Ja, men du trenger ikke alltid dra så langt. De norske fjellene byr på noe av verdens beste skikjøring, og det bør jo vi som bor her utnytte. Men tenk på hvordan du kommer deg dit, hva du har med i sekken av godsaker, hva du drikker vannet ditt fra og selvfølgelig alltid ta med deg søpla hjem igjen.

– Det viktigste er at man prøver så godt man kan, og er bevisst på at nesten alt vi gjør har noe å si i den store sammenhengen. Vi må stole på at ting kommer i ordning, sier Karoliussen. 

Tekno-optimisten

Det er riktignok ikke bare skiglade amatører som bør ha mer bevissthet rundt eget forbruk. Noen av de som slipper ut mest CO2 for å komme seg ut i snøen, er også de som elsker den mest – profesjonelle skikjørere. 

Proff skikjører, filmskaper og ambassadør for Protect Our Winters, Nikolai Schirmer, er avhengig av snø. Han må ha godt vinterføre for å kunne leve av det han elsker. Nettopp derfor innså han at han måtte ta grep for å senke sine egne utslipp. 

Profesjonell skikjører Nikolai Schirmer gjør miljøgrep i hverdagen for å bevare vinteren. Foto: Sara Magnusson

I tillegg til å være en av bidragsyterne til Pant for pudder-kampanjen er han også mannen bak prosjektet Endless Winter. Her tar han tak i skiindustriens forbruk og utslipp fra en utøvers perspektiv. Hvordan kan man opprettholde et liv som proff skikjører og samtidig holde seg innenfor 10 tonn, som er det gjennomsnittlige årsutslippet av CO2 for en nordmann? 

– Jeg ser en veldig direkte kobling mellom klimagassutslipp og snø. Uten snø, ingen skikjøring. Men for å komme oss ut i de gode bakkene, bestige de beste fjelltoppene og nyte den beste puddersnøen, bruker vi utrolig mye energi. Proffe utøvere har helt ville klimagassutslipp. Det er mye på grunn av all reisingen, spesielt med fly, snøscootere og helikopter. 

Schirmer klarte faktisk å holde CO2-utslippet sitt innenfor gjennomsnittet denne sesongen, uten at det gikk på bekostning av hans store lidenskap. 

– 77 prosent av mitt årlige utslipp var reising. Ved å kutte kraftig ned på flyreiser, finne alternative reiseruter og mer bærekraftige fremkomstmidler og ved å planlegge en rute som ikke gikk utenfor Europas grenser kom jeg i mål, sier han fornøyd. 

Han innrømmer riktignok at han også måtte kutte litt på andre ting mot slutten, blant annet alt kjøtt, for å komme i mål. Men det gikk! 

– Jeg har troen på at vi finner løsninger som gjør at vi kan fortsette å reise. Problemet er ikke at vi flyr og spiser burger, men utslippene de fører med seg. Gror du kjøttet i en lab og har fly som går på elektrisitet, så er problemet faktisk løselig. Vi må få på plass gode løsninger, akkurat som vi har for panteflasker og bokser i Norge.

– Jeg er vel en slags tekno-optimist, sier han og ler.