– Vi fikk innprentet fordommene mot homofili så snart vi var gamle nok til å forstå hva det er. Det var bare slik det var den gangen, sier Jan Øyan (69).

«Manskjitstappere». «Sopere». «Jævla homoer». Slike ord kunne gårdbrukeren fra Snillfjord i Trøndelag bruke når det dukket opp homofile på tv eller i andre sammenhenger. Det skammer han seg over i dag.

For en dag kom det et brev som skulle få ham til å endre mening.

Det var hans egen, 18 år gamle sønn som informerte om at han selv var homofil, og at faren skulle slippe å ha noe mer med ham å gjøre med mindre han ønsket det selv.

– Da innså jeg hvor toskete jeg hadde oppført meg. Men jeg har alltid hatt et godt forhold til Jon Reidar, og det var aldri i mine tanker å bryte med sønnen min, sier Jan.

Vil bidra til endring

Sammen med Jon Reidars mamma satte han seg i bilen og kjørte rett til hybelen der gutten bodde.

– Jeg kommer aldri til å glemme øyeblikket da fattern plutselig sto der. Så ga han meg en stor klem, og beklaget for det han hadde sagt i oppveksten som kunne såret meg, sier Jon Reidar Øyan (40), som i dag er bystyrerepresentant i Oslo og leder av Arbeiderpartiets homonettverk.

Siden har Jan vært et mer eller mindre fast innslag i Pride-parader både i Oslo og Trondheim, der han deltar med t-skjorta «Stolt pappa».

– Der blir jeg lagt godt merke til, og det synes jeg er moro. Men det er også åpenbart at paraden fortsatt trengs, for det er mange som har en vei å gå med holdningene sine. Kan jeg bidra til bedring ved å gå i paraden, eller å ta diskusjonen med folk når en kommer over negative holdninger, synes jeg det er fint, sier Jan.

Mentale skyttergraver

Jan Øyan er et eksempel på en som har skiftet mening etter å ha satt et kritisk blikk på seg selv.

Det er langt fra så lett som det høres ut. Måten den menneskelige hjerne er programmert på, gjør at den har tungt for å krabbe ut av skyttergravene den havner nedi.

Det skyldes såkalte kognitive biaser, og selv de smarteste blant oss er offer for dem. For eksempel legger vi stor vekt på fakta som bekrefter det vi allerede tror på, mens vi har en tendens til å underspille eller se bort fra fakta som tyder på at vi tar feil.

– Hjernen tar så mange små beslutninger hver dag at den er nødt til å ty til intuisjon i de fleste tilfeller, sier Vibeke Riiser-Larsen, medforfatter av boka «Kritisk tenkning – en enkel guide til å bruke hodet godt», som er ute på Humanist forlag nå og beskriver slike tankefeil på en lettfattelig måte.

– Å bruke slike mentale snarveier er helt naturlig og ikke noe som nødvendigvis betyr at du blir en konspirasjonsteoretiker. Men å bli bevisst på klassiske tankefeil og å bli flinkere til å engasjere grundigere tankeprosesser kan gjøre oss mindre forutinntatte og fastlåste i gamle mønstre, sier hun.

Stor kampanje

Nettopp en slik bevisstgjøring er målet for kampanjen «Er du sikker på det?», som Human-Etisk Forbund står bak.

I forbindelse med kampanjen stiller Jan Øyan opp sammen med andre som har skiftet mening i møte med bedre argumenter.

– Vi ser en uheldig utvikling i samfunnet, med mer polarisering og at folk ikke lytter til hverandre fordi de låser seg til identitetsbaserte standpunkt, sier Even Gran, som er prosjektleder for kampanjen i Human-Etisk Forbund.

– De mest ekstreme utfallene av dette ser vi i USA, hvor store deler av befolkningen tror på konspirasjonsteorier om at verden styres av en elite av pedofile kannibaler. For å grave seg ut av slike kaninhull er det nødvendig at en stiller kritiske spørsmål – ikke bare til andre, men også til sine egne overbevisninger, sier han.

Manglende kunnskap fører til fordommer

Ofte skal det en real øyeåpner til – på linje med den Jan Øyan fikk – for at vi skal innse at vi har tatt feil. Og selv da sitter det langt inne for mange å endre sin oppfatning.

– Det var ikke mye positiv omtale av homofile i bygda der jeg vokste opp. Vi fikk inntrykk av at de var skumle og farlige og satte dem på en måte i kategori med voldsforbrytere. Årsaken til at slike holdninger kan sette seg, handler nok om manglende kunnskap, sier han.

– Med denne kunnskapen på plass, er det åpenbart at oppførselen min plaget sønnen min, og gjorde at det tok lenger tid for ham å komme ut som den han var, sier 69-åringen.

Felles virkelighet

Det å være åpen for å skifte mening er på mange vis grunnplanken i humanismen som livssyn.

For der verdensreligioner som kristendom og islam hviler på dogmatiske læresetninger som du skal akseptere uten å stille spørsmål – Gud har skapt alt! – mener humanistene at vi skal justere våre oppfatninger om verden basert på de beste metodene vi har for å finne ut av virkeligheten – vitenskap og rasjonalitet.

På samme måte mener Even Gran at den som sverger til ubegrunnede konspirasjonsteorier – uansett hvor mye disse teoriene er «kritiske» til myndigheter og samfunnstopper – har inntatt et dogmatisk ståsted med en kronisk mistro til alt som heter makt og øvrighet.

– Det er ikke slik at enhver kan ha sin egen sannhet. Det finnes en felles virkelighet vi er nødt til å finne ut av så godt vi kan, og da må vi være enige om spillereglene, sier han.

Jan Øyan tror det er stolthet som gjør at mange har vondt for å endre mening.

– Man skjemmes gjerne av at en har gjort noe dumt, og det sitter langt inne å innrømme at en har bomma på kunnskap. Det er rett og slett det, at man er redd for å framstå dum, sier Jan.

  • Hør og abonner på den nye podcasten «Opplysningsvesenet» med Vibeke Riiser-Larsen og Erik Tunstad på Spotify nå! Nye avsnitt kommer annenhver uke gjennom høsten og vinteren
  • Kampanjen «Er du sikker på det?» består også av en nettquiz og et morsomt, nyutviklet kortspill du kan spille med venner.
  • Vil du støtte Human-Etisk Forbund eller bli medlem? Klikk her!