– Det var fredag kveld, vi spiste god mat, så en film, og alt virket normalt. Så var det som en lysbryter ble skrudd av. Pappa tar tak i nakken min, sleper meg over stuegulvet og slenger meg i kottet. Han gir meg en tørr brødskive og et glass vann. Han sier: Dette er det du får å spise i helgen.

Gjennom ti år ble Marius Bråtelund (28) fra Skien i Telemark utsatt for grov omsorgssvikt av faren. Det kunne dreie seg om alt fra trakassering, fysisk avstraffelse til seksuell vold. Senere har det kommet frem at både naboer og barnelegen så tegn til at noe var galt, uten å handle.

advarer politiet om en kraftig økning av familievold som et resultat av pandemien. 1 av 6 barn opplevde vold eller overgrep da Norge stengte ned, mange av dem for første gang.

Det overrasker ikke Bråtelund, som de siste årene har kjempet for økt kunnskap om vold og overgrep i utdannelsen til lærere, sosionomer og barne- og ungdomsarbeidere.

 – Jeg synes det er utrolig trist at et samfunn som skal være såpass trygt som vårt, ikke klarer å sikre barnas rettigheter. Det er store hull i måten dette håndteres på, sier han.

Nå krever Redd Barna handling fra kunnskapsministeren. Alle barn og unge må få lære om vold og overgrep gjennom undervisning i barnehagen og skolen, og alle voksne som jobber med barn må vite hvordan de skal snakke med barn om temaet og hjelpe barn der de er bekymret.

Vil du hjelpe til? Signer oppropet til Redd Barna her.

Marius Bråtelund. Foto: Privat

– Blir ikke overrasket

I den store omfangsundersøkelsen om vold og overgrep mot barn fra 2019, kommer det frem at den alarmerende økningen skyldes stress, rusmisbruk og isolasjon. Litt i overkant av 1 av 20 har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen. Mørketallene anses å være store.

Undersøkelsen er basert på intervjuer av 9 240 norske ungdommer i alderen 12 til 16 år.

Deltakere ble rekruttert på skolen, og undersøkelsen ble gjennomført i skoletiden. Det er første gang man har gjennomført en så omfattende undersøkelse om vold og overgrep i norske hjem.

– Vi har jobbet i mange år for å få slutt på vold og overgrep mot barn. Tallene er oppsiktsvekkende høye. En utfordring er at et stort flertall som opplever vold hjemme holder det hemmelig, sier spesialrådgiver for barns beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep i Redd Barna, Silje Vold.

Ifølge Vold skyldes det både mangel på kunnskap og et godt nok støtteapparat.

 – Undersøkelsen viser at barna som utsettes for vold ikke vet at det er ulovlig, ikke vet hvordan de kan få hjelp, og ikke tør å be om hjelp. Bare 1 av 5 har vært i kontakt med et profesjonelt støtteapparat, sier Vold.

Silje Vold. Foto: Redd Barna


Bråtelund forteller at var en kombinasjon av skam og frykt som gjorde at han aldri fortalte noen om det som foregikk. Både naboer og barnelegen forklarte i retten at de hadde sett tegn til at noe var galt, men valgte å ikke melde fra om sin bekymring verken til politi eller barnevern.


– Det er klart jeg har vært frustrert. Hvis noen hadde oppfattet signalene og meldt fra, ville jeg kanskje fått en mer normal barne- og ungdomstid, sier han.

Vil du hjelpe til? Signer oppropet til Redd Barna her.

– Jeg dreper deg og mora di hvis du sier noe

Volden Marius ble utsatt for av faren startet allerede da han var spedbarn. “Du var bare seks måneder gammel da volden startet”, har moren fortalt ham i ettertid.

Det ble slutt mellom foreldrene til Marius da han var tenåring. De neste årene besøkte han vanligvis faren i helgene. Moren visste om volden, men de seksuelle overgrepene klarte han å holde skjult for henne. Som så mange andre som lever i voldelige hjem, dekket han over hvordan han egentlig hadde det for å beskytte omsorgspersonene sine.

Det er et faretegn.

– Jeg visste at mamma hverken hadde overskudd eller energi til å ta vare på både meg, lillesøstra mi og seg selv. Jeg ville beskytte henne, forteller han.

De gangene han dro på på helgebesøk uten storesøsteren var det verst, minnes Bråtelund.

– Jeg visste at om jeg dro til pappa alene, ble det vanskeligere for meg. Jeg visste at ting var mer brutalt. Det var “bare vold da søstra mi var med, forteller han.
Marius husker hvordan han reagerer med panikk når faren stenger han inn i kottet. Han prøver å komme seg ut, men får det ikke til. Det snører seg i halsen. Han klarer ikke engang å skrike.

–  Jeg slår på døra, jeg prøver å sparke. Så går jeg i sjokk, legger meg i fosterstilling, og har vanskeligheter for å puste. Jeg føler meg kvalt. Jeg skjønner ikke hva som skjer. Det går en stund, så åpner pappa døren igjen. Han sleper meg etter nakkehåra til overetasjen. Der blir jeg utsatt for grove seksuelle overgrep, sier han.

Da Marius blir kjørt hjem til moren søndag ettermiddag, er det forferdelig vondt å sitte i baksetet. Han har store problemer med å huske, men han glemmer aldri da faren omsider slipper han av i et veikryss og sier:

– Jeg dreper deg og mora di hvis du sier noe.

Tenåringen tusler opp til huset, moren spør han hvordan helga har vært. Han har på seg steinansiktet, svarer at jo, det var fint. Mer sier han ikke. Han går inn på soverommet og prøver å finne en stilling som er behagelig å ligge i.  Så gråter han seg i søvn. 

Signer oppropet til Redd Barna her.

Forsøkte hele tiden å hinte

De siste årene har Marius reist landet rundt og fortalt om sine opplevelser og erfaringer med systemet da han endelig fikk hjelp som 16-åring. Han mener det er for lite kunnskap om hvordan man skal fange opp signalene ofrene gir.

– Barnelegen min, som hadde sett blåmerker og andre fysiske tegn, valgte å ikke melde fra. Jeg var ekstremt innesluttet og hadde såpass høyt fravær at det burde vekket bekymring blant lærerne på ungdomsskolen. Jeg forsøkte hele tiden å hinte om at ting ikke var greit. Jeg er frustrert over at problemet ikke blir mer diskutert på skolen. Dette er noe alle lærere bør sette seg inn i, mener Bråtelund.

I dag bruker Marius sin historie til  å hjelpe og veilede andre til å bli mer bevisst på symptomer og relasjonsbygging i en tidlig fase. Foto: Privat

Nå bruker han sin historie til  å hjelpe og veilede andre til å bli mer bevisst på symptomer og relasjonsbygging i en tidlig fase. Det å begynne å oppdage kroppsspråk, det barnet viser utad, er nøkkelen til å starte den gode relasjonen, mener han.

– Det desidert viktigste er å bygge tillit til de som er utsatt for overgrep. Starter du der, har du mulighet til å stille spørsmål om hvorfor: Hvorfor er du urolig i kroppen, hvorfor ser du meg ikke i øynene når jeg stiller disse spørsmålene? Da vil barnet føle seg sett, kanskje hørt, og man har startet en relasjon man kan bygge videre.

–  I bunn og grunn handler det om å være mer nysgjerrig på mennesket, bruke tid på å observere og ikke bare forvente et raskt svar. Dette samfunnsproblemet har ingen quick-fix, sier han.

Mer penger til kunnskap

Redd Barna krever at alle barn må få lære om kropp, grenser, vold og seksuelle overgrep gjennom undervisning i barnehagen og skolen.

– Vi er oppe i rundt 9000 signaturer nå, men jeg mener at dette er noe alle i Norge bør kunne stille seg bak. Det er innlysende at man ønsker å skape trygghet for barna, men det er mange som ikke er klar over hvor stort dette problemet faktisk er, sier Vold.

Ved å skrive under på Redd Barnas opprop krever du at kunnskapsministeren setter i gang et kompetanseløft om vold og overgrep for alle voksne som jobber i skoler og barnehager. Kompetanse er avgjørende for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn, bli rustet til å snakke med barn om temaet, og vite hvordan de skal følge opp og hjelpe barn de er bekymret for.

Målet er å utvikle en plan som sikrer at alle skoler og barnehager har gode systemer og rutiner på plass for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn.

Også Marius Bråtelund mener at man først og fremst må sette inn ressursene på hjelpetjenestene for barn og unge i risiko. 

– Dersom vi som samfunn skal klare å gjennomføre målet vi har satt oss, må det spyttes inn mer penger. Det er på tide at Stortinget får vold og overgrep på agendaen, og gir feltet en egen budsjettpost. Vi trenger folk som har førstehåndskunnskap og kan dele erfaringer, slik at befolkningen får en ordentlig oppvekker.

– Vi må begynne å se barnet bak historien og ordene, sier han, og legger til:

– Vi må ikke glemme at barn som bærer på store traumer er eksperter i å gå i forsvar og dekke over sannheten. Men kroppsspråket lyver ikke.