Ordet «krenk» har nærmest blitt latterliggjort i debatter her hjemme, men om vi løfter blikket fra vår egen lille verden kan det å krenke noen få blodige konsekvenser. En enkelt krenkelse kan raskt eskalere.

Det får vi se i kinofilmen «Fornærmelsen». Filmen var Libanons Oscar-kandidat i 2017 og har gått sin seiersgang på internasjonale filmfestivaler. Filmen ble også vist under Arabiske Filmdager i Oslo i våres, til stor begeistring.

Nå som den settes opp på kino fredag 5.oktober, er det på tide å kjenne sin besøkelsestid.

Regissør Ziad Douiris seneste verk føyer seg inn i rekken av kontroversielle temaer, og i denne filmen rører den dagens politiske situasjon i Beirut. Og den er betent. Mildt sagt.



Ingen har monopol på lidelse

Vi dras rett inn i en hverdagskonflikt i Beirut, men det handler om så mye mer. Den palestinske flyktningen Yasser hjelper libanesiske Toni med et sprukket rør.

Anslaget er kanskje tilsynelatende banalt, men det ligger årevis med borgerkrig og konflikt bak begges holdninger og fordommer.

Toni er kristen og er oppgitt over palestinerne som har «invadert» Beirut. Det som skulle være en enkel jobb eskalerer til en stor krangel. Toni blir fornærmet, og krever en unnskyldning av Yasser. Da Yasser kommer med en halvhjertet unnskyldning, bobler det over for Toni. Han ytrer en setning som rører ved noe dypt i alle palestinere.

Det er denne skjebnesvangre setningen som er katalysatoren for historien.

Vi blir med på et heseblesende retts- og spenningsdrama der alt blir skjøvet ut av proporsjoner. Sånn som krig og konflikter ofte starter.

Politikere og presse kaster seg på, libanesere og palestinere går i strupene på hverandre, opptøyer, ildpåsetting og terrorhandlinger fyller gatene. Alle er like sinte – og like sikre i sin sak.

«Svenske tilstander» i Beirut

Gjennom rettssaken får vi gradvis innsikt i hvor det hele startet, i libanesisk historie og det betente forholdet mellom kristne libanesere og palestinske flyktninger. Dette er en konflikt som har sine røtter fra 1948, da staten Israel ble opprettet, og sitter dypt i det libanesiske folket.

Innvandring og årelang konflikt preger det politiske og sosiale livet i landet. Det er åpenbart at det ulmer et regelrett hat mellom palestinere og kristne libanesere. Det er en etnisk konflikt som fremprovoserer fordommer og nasjonalisme.

Den underliggende tematikken i «Fornærmelsen» gjør at man stusser ved liknende problemstillinger her hjemme, der «svenske tilstander» har blitt en vanlig frase i det politiske språket.

Kontroversiell tematikk

Den libanesiske regissøren Ziad Doueiri har jobbet som kameramann på en rekke av Quentin Tarantinos filmer fra 90-tallet, en regissør som vet å røre ved det kontroversielle. I 1998 bemerket Doueiri seg med den selvbiografiske filmen «West Beyrouth» og ble hyllet filmkritikere verden over.

Regissøren bak filmen, Ziad Doueiri.

Det er ikke noe å stikke under stol at han er opptatt av den palestinsk-israelske konflikten, men han lager film om dette polariserende temaet med et menneskelige aspekt.

– Jeg ønsket ikke å spesielt takle dette emnet bare fra et politisk synspunkt. Jeg bryr meg heller ikke om å lage filmer med bestemte budskap. Jeg fokuserer kun på historie og karakterer. Konflikt er essensen av det å skrive manus, sier Doueiri i et intervju med Film fra Sør.

– «Fornærmelsen» handler om en konflikt mellom to menn. Uavhengig av om de er palestinere, jugoslaviske, nord-irer eller amerikanske, er det deres søken etter rettferdighet som betyr noe.

I samme intervju forteller regissøren om sitt syn på filmfaget kombinert med en vanskelig tematikk.

– Mitt råd er å ikke gå inn på vanskelig tema, med mindre du er villig til å føre en lang og stor kamp. Aller viktigst når du skal takle disse temaene er å ha en god historie, et godt manus og gode skuespillere. Ellers vil dine motstandere angripe deg på dine filmproduksjonsferdigheter.

Fornærmelsen kommer på kino 5. oktober.