I en rykende fersk  undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) kommer det frem at mer enn én av fem LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) i Norge har mottatt hatytringer det siste året. Dette fører til redsel og at mange vegrer seg for å kaste seg inn i den offentlige debatten.

Får andre typer hatytringer

11. februar slapp ISF på oppdrag fra Bufdir undersøkelsen “Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen”. Her kommer mennesker som hører under samlebegrepet LHBT påfallende dårlig ut sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Resultatene viser at personer med en annen legning enn heterofili i langt større grad har opplevd nedsettende kommentarer, hatefulle ytringer eller konkrete trusler det siste året. De utsettes også for andre typer hatytringer enn den øvrige befolkningen. Dette resulterer i at mange føler seg utrygge og er mer forsiktige med å ytre seg offentlig.

Generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, mener menneskerettighetsorganisasjonen kjenner seg igjen i funnene.

– Funnene i denne undersøkelsen er dessverre deprimerende likt funn fra tilsvarende undersøkelser andre steder i verden. Derfor kjenner vi oss altfor godt igjen i dette. Vi i Norge har de samme fordommene og det samme hatet som mange andre steder. Hatet og hetsen de opplever er knyttet til dem som gruppe, i tillegg til dem som individer. Dette er noe majoritetsbefolkningen ikke opplever, sier Egenæs.

– Hvorfor tror du LHBT-personer er mer utsatt for dette?

– Det er nok knyttet til at de er en minoritetsgruppe som alltid har vært utsatt for ulike typer diskriminering. De er utsatte fordi de skiller seg ut og fordi det finnes en lang tradisjon i samfunnet for å marginalisere og undertrykke denne gruppen. Det er kun få år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Dette synes å gi enkelte en følelse av at de kan uttrykke hat mot denne gruppen.

John Peder Egenæs er generalsekretær i Amnesty International Norge. Foto: Amnesty International

Hvordan ligger Norge an?

Men er vi ikke tross alt kommet lenger i Norge, sammenlignet med andre land?

Jo, mener Egenæs, men ikke nærheten av langt nok.

– Til tross for at vi har kommet langt i lovgivningen, og etterhvert også i holdningsarbeidet knyttet til seksuelle minoriteter i Norge, viser denne undersøkelsen og utallige livshistorier, at det fortsatt er mye å gjøre i Norge. Det gjelder kanskje først og fremst på holdningsområdet, men det er fortsatt mangelfull lovgivning. Kanskje særlig i forhold til menneskers kjønnsidentitet og- uttrykk.

– Jeg er ikke sjokkert over resultatet, men har vi seriøst ikke kommet lenger? spør Mia Landsem. Hun er et kjent navn om dagen, spesielt for unge, grunnet sitt sterke engasjement rundt netthets og hevnporno. Landsem hjelper unge med å finne de som står bak spredningen av uønskede bilder og er selv svært vant til hets.

Hun forteller at hun ikke har fått spesielt mange henvendelser fra LHBT-personer når det gjelder hjelp med hevnporno. Hun tror ikke det er der problemet ligger i Norge.

– Basert på egen erfaring har jeg ikke inntrykk av at LHBT-personer er mer utsatt for hevnporno enn andre i Norge. Jeg vet derimot at det er et veldig utbredt problem i utlandet. Vi samarbeider med den internasjonale støttegruppen The Badass Army, som jobber med å hjelpe ofre for hevnporno og spredning av nakenbilder. De har en overvekt av LHBT-personer som kontakter dem for hjelp, spesielt av transpersoner.

Mia Landsem kaller seg bildetyvjeger og er et kjent navn blant unge i dag. Foto: Terje Visnes

Landsem forteller at hun selv hører til LHBT-betegnelsen.

– Jeg er bifil, men kan ikke si at jeg personlig har opplevd hets på grunn av legning. Dette er nok fordi jeg ikke har skrevet noe om det og at mange sikkert ikke vet det, sier hun.

Det betyr ikke at Landsem ikke vet hvordan hets kjennes på kroppen.

– Jeg er veldig vant til hets i mange former. Hetsen baserer seg stort sett på arbeidet jeg gjør, eller bare på at jeg er kvinne. Jeg vet hvor vanskelig det er å stå i det, og det må være enda vanskeligere når det er basert på legning.

Hva gjør dette med den offentlige debatten?

Som det fremkommer i undersøkelsen, er det mange LHBT-personer som vegrer seg for å ytre sin mening i den offentlige debatten i frykt for hets.

Både Egenæs og Landsem mener dette vil gi svært negative ringvirkninger.

– På lik linje med kvinner som skremmes ut av samfunnsdebatten, mener vi det er et klart ytringsfrihetsproblem at LHBT-personer hetses vekk fra den offentlige arena. Som nevnt er dette et livs- og rettighetsområde som fortsatt trenger utvikling og endring. Hvis mange fra de gruppene det virkelig gjelder skremmes ut av debatten, får vi en fattigere debatt og et fattigere samfunn, mener Egenæs.

Landsem er enig, og har selv følt på denne vegringen.

– Jeg vet at dette vil gjøre debatten fattigere, og det gjør at folk med viktige meninger stilnes i frykt. Det er rett og slett jævlig, sier hun.

– Selv har jeg flere ganger stoppet opp og tenkt “skal jeg gidde?”, for hets kjennes forferdelig ut på kroppen. Men man kan ikke gi seg!

Hun mener at man ikke skal kaste bort tid på kommentarfelt på Facebook.

– Bruk tiden din der det faktisk er verdt det. Engasjer deg i saklige diskusjoner og ikke kast bort tid på det som ikke fører noen vei. Pass på deg selv, sier hun.

Egenæs på sin side, oppfordrer til å ikke bli alene med hetsen.

– Både før man ytrer seg, og etter at man har opplevd hets, er det viktig å alliere seg med kolleger, venner eller medaktivister. Det er ofte enklere å ytre seg profesjonelt, for eksempel gjennom jobb eller som en del av en organisasjon. Som enkeltindivid kan det være tøffere. Erfaring viser at det viktigste man kan ha i en slik situasjon, er støtte fra andre. Helst mange andre.

Du kan også vise din støtte til LHBT-personer, kjærlighet og mangfold. Gi en gave med betydning – som dette regnbuearmbåndet fra Amnesty. For det å elske er faktisk en menneskerett.

Les mer om Amnesty Internationals arbeid for LHBT-rettigheter her.