Det finnes innhold det er vanskelig for den døende å dele med sine nærmeste.

Da teolog, forfatter og samfunnsdebattant Svein Woje (1942-2019) kom hjem etter å ha fått dødsdommen av legen, fortalte han sin kone Kari at han hadde behov for å sette seg på kontoret for å skrive ned noen tanker. 

Dette ble begynnelsen på en diktsamling skrevet av en forfatter som vet at han snart skal dø, men som fortsatt har mye han vil formidle.

Ett år senere utkommer Svein Wojes diktsamling Siste Reis på Borglund forlag – en unik samling tekster som handler om å ta vare på de gode og utfordrende mulighetene som livet gir, ikke bare gå videre, uten omtanke, og uten å bry seg.

Livet tar slutt før en venter det.

Hadde nesten fullført samlingen

Svein Woje var en kjent teolog fra Oslo som våget å stille kritiske spørsmål. Han var lektor i norsk, forfatter og poet, og dessuten en aktiv samfunnsdebattant. Han debuterte med diktsamlingen Picnic i Getsemane på Cappelen i 1975, og til langt over pensjonsalder ga han ut dikt, barnebøker, sakprosa og romaner på forlag som Cappelen og Gyldendal.

Diktsamlingen Siste Reis består av korte og lengre dikt om liv og død, fra de små hverdagslige observasjonene til det alvorlig reflekterende. Tekstene kan være et godt utgangspunkt for samtale med den som skal dø, eller mellom pårørende. 

Dette er Svein Wojes tilnærming til et liv som nærmer seg slutten og hans bidrag til den gode, meningsfulle samtalen.

Woje skrev boken Thomasevangeliet i 2000 til strålende kritikker. Foto: Ingrid Stephensen.

“Stemmen din fra rommet ved siden av
jeg svarer men du hører ikke
Jeg kommer! Jeg kommer! roper jeg
finner ikke høreapparatet bare
rommet der du alltid sitter
i den grønne stolen
med slitte armlener og frynser
over strikkekurven
bladene utover gulvet
Herregud!
Når skal du lære å rydde etter deg!
Når skal jeg lære
at stemmen din
alltid vil være der”
(Svein Woje, Siste Reis)

Svein hadde levd sammen med sin kone Kari i 25 år da han ble syk. Kari husker at hun falt for personligheten hans da de møttes en høstdag i 1995, og minnes en “høvding” i besittelse av en usedvanlig kraft og energi.

– Svein var et fantastisk menneske, han var alltid i godt humør, formidlet historier og viste omtanke for alle rundt seg. Hans vesen kommer frem i diktene. Mens han levde var han hele tiden på leting etter mening, etter det opprinnelige, etter the real thing. Nå som han er borte merker jeg hvilken enorm kraft han omgav seg med, forteller Kari.

Boka kan bestilles her. 


I oppgang D bodde
lilledøden vi kalte han det
før han fortalte alle som ville høre
om hvor nesten han hadde dødd
gjennom livet mens vi stod
tafatte og tenkte på hvor mye
han nesten hadde levd
(Svein Woje, Nesten)

Kari medgir at det var vanskelig å jobbe med ektemannens dikt. Det tok over seks måneder før hun orket å lese dem. Det var spesielt vondt å lese om temaene de ikke hadde snakket så mye om i deres samliv.

Fortalte du noen gang til ham at du ønsket å utgi diktsamlingen?

– Ingen av oss nevnte diktsamlingen. Men det hører med til historien at han visste. Vi bodde utenfor byen, men deler en liten leilighet i Oslo. Da jeg omsider dro innom leiligheten noen uker etter hans bortgang, stod PC-en hans der. Da jeg logget inn på maskinen, kom jeg rett inn på Word, og diktene lå der foran meg. Jeg tror Svein visste jeg ville logge inn på maskinen etter hans død. Han ville at jeg skulle se dem. Det var et sterkt øyeblikk.

Å finne mening i det uforenelige

I Wojes univers finnes en mengde hverdagslige observasjoner, galgenhumor og skråblikk.

– Svein var fascinert av Dantes «Den guddommelige komedie», av skjærsilden, urkraften og lyset. Han var aldri tung, men hadde et sånt spennende billedbruk med humør og snert. Det var veldig spennende å bo sammen med ham, det må jeg si. Jeg var historiker og langt mer nøktern, han var den filosofiske av oss, sier hun og ler.

Flere av Wojes dikt handler om å finne en identitet, om å finne mening i det uforenelige og motsetningsfylte i livet og verden.

Kjøp diktsamlingen som e-bok her. 

–  For Svein var det viktig å søke det vesentlige her i livet. Han var veldig opptatt av den filosofiske fortellingen om hun som kastet bort livet sitt og ikke brukte ressursene hun hadde fått tildelt. Det gjorde Svein til det fulle. Mot slutten fant han en slags indre ro, og refleksjonene er godt formidlet i diktet «blindpassasjer», forteller Kari.

De siste diktene var Svein for syk til å skrive selv, forteller hun videre. Han dikterte fra sykesengen mens hun skrev dem ned på papiret.

– Det er fint å tenke på at selv hvor syk han følte seg, greide han å formidle dikt og fortellinger med både latter og glimt i øyet. Svein følte seg svak og sårbar i grålysningen mot slutten av livet. Han skrev et dikt om det.

Klokka fire om morgen
er du utenfor tiden
like før og bak nullpunktet
i angsten er du rekveden
i fjæra du der drømmer
har risset bilder
spor i sanden
halvt visket ut

Denne vergeløse timen
samler resten av en drøm
venter tiden kal flø og
skjule alt

Svein Woje døde en novemberdag klokken fire om morgenen. Ett år senere er det kona som står bak utgivelsen av hans siste diktsamling Siste Reis på Borglund forlag.

– Jeg måtte det. Han hadde gjort diktsamlingen klar for meg, sier Kari og smiler.

Jeg tenker ofte slik at når
man våkner om morran
må det være noe
å stå opp til
Ellers kan man jo gjerne sove
litt lenger og rundt dagene
som kverner og depper
Det fins tabletter for slikt
Joda! Jeg har en fargerik samling
innterst i nattbordsskufften
men idag nøler jeg

Kanskje var det lyset i gardinen
en vår som fløy forbi eller
noe i radioen jeg hørte
Chuck Berry
nitti år med blues på gitar
som fikk det til å vibrere
i en ustemt streng”
(Svein Woje, Siste Reis)

Boka finnes i en bokhandel nær deg, kan kjøpes som e-bok og bestilles på nett via Norli og Tanum.