Er det mulig å være et rettskaffent menneske i et samfunn som er gjennomsyret av korrupsjon? Er det i det hele tatt verdt å prøve?

Må man til syvende og sist velge mellom å være undertrykt eller undertrykker?

Disse spørsmålene utgjør det bankende hjertet i den iranske regissøren Mohammad Rasoulofs strålende nye film «Mannen mot strømmen», der en gullfiskoppdretters stillferdige familieliv på landsbygda gradvis rives i filler av sterke og undertrykkende krefter i nærmiljøet.

Filmen vant den høythengende prisen Un Certain Regard på fjorårets filmfestival i Cannes, og den har blitt rost opp i skyene av kritikerne, som blant annet har sammenlignet den med det gripende russiske dramaet «Leviatan».

Nå er endelig denne viktige filmen klar for norske kinolerreter.

Trusler, sabotasje og vold

«Mannen mot strømmen» i filmens tittel er Reza (Reza Akhlaghirad), som har bosatt seg på bygda i Nord-Iran med kona Hadis (Soudabeh Beizaee), rektor på jenteskolen i området, og deres unge sønn.

Her prøver den tidligere universitetsprofessoren å livnære seg som oppdretter av akvariefisk. Men det blir snart tydelig at den rettskafne mannen og hans familie står overfor et mektig, navnløst selskap med dype forgreininger inn i alle deler av lokalsamfunnet.

De vil ta over landjorda hans – koste hva det vil av sabotasje, marerittaktig byråkrati, økonomiske sanksjoner, trusler og vold. Men Reza nekter å bøye seg.

Etterhvert synes en konfrontasjon med den mektige lokale bøllen Abbas (Misagh Zare Zeinab) uunngåelig, og den kommer etterhvert – på en måte som får nakkehårene til å reise seg og gåsehuden til å gå amok.

Sammenligner Iran med en alkoholisert far

Filmens originaltittel «Lerd» henspiller på det persiske ordet for bunnfallet i vin – en metafor for hvordan de strukturelle problemene i Iran forplanter seg hele veien ned i samfunnet.

Regissør Mohammad Rasoulof har inngående personlig erfaring med denne tematikken. I 2010 ble han arrestert under en filminnspilling i hjemlandet, og han har fortsatt en fengselsdom hengende over seg.

I fjor høst ble passet hans konfiskert av landets myndigheter, noe som i praksis innebærer et utreiseforbud. Ingen av de siste filmene hans har blitt tillatt vist i Iran, og flere av dem har måttet smugles ut av landet på minnepinner.

– Jeg elsker Iran, men landet er som en alkoholisert far – noen ganger får jeg juling, uttalte Rasoulof til Reuters da han mottok Un Certain Regard-prisen i Cannes i fjor.

Kafka, western og mørk filmpoesi

Den lille manns kamp mot et pillråttent system er et velprøvd tema i kunsten, men «Mannen mot strømmen» føyer seg inn som et originalt, rørende og rystende tilskudd til tradisjonen.

Dels vekker Rezas umulige kamp mot overmakten assosiasjoner til både nevnte «Leviatan», Kafkas «Prosessen» og den hardt prøvede bibelske skikkelsen Job.

Filmens tempo og visuelle uttrykk – mesterlig fanget av fotograf Ashkan Ashkani – leder tidvis tankene mot westernsjangeren. Og hovedrolleinnhaver Reza Akhlaghirads fåmælt intense skikkelse gjør at man enkelt kan forestille seg en ung Clint Eastwood som iransk gullfiskoppdretter.

Men mest av alt minner «Mannen mot strømmen» om seg selv, et faktum som har fått anmelderne til å finne frem de aller gjeveste ordene om filmen.

Variety beskriver den som «et intenst og opprivende drama om korrupsjon og urettferdighet», mens PopMatters gir filmen ni av ti stjerner og fremhever både det visuelle uttrykket og den overraskende avslutningen.

Se visningstider og kjøp billetter til «Mannen mot strømmen»