Redd Barna inviterte et knippe nordmenn til å se filmopptakene som avdekker hvordan nybakte mødre utsettes for aggressiv markedsføring av melkepulver. De ble sjokkert over det de så.


Aggressiv markedsføring i fattige land fører til at stadig flere kvinner velger pulver framfor å amme barna sine. Dette kan få dødelige konsekvenser. Nå har Nordea, KLP, DNB og Storebrand sluttet seg til Redd Barnas kamp mot «melkepulvercowboyene».


Salget av morsmelkerstatning øker kraftig, særlig i fattige deler av verden. Selskapene driver massiv markedsføring, deler ut gratisprøver, har «2 for 1»-kampanjer, benytter kjente leger og ernæringsfysiologer til å markedsføre produktene sine – og bryter med nær sagt alle retningslinjer for markedsføring av morsmelk i deres jakt på profitt.

Det globale markedet for morsmelkerstatning hadde i 1998 en verdi på knappe 15 milliarder dollar. I 2014 økte det til nesten 45 milliarder dollar. I 2018 lå den på over 61 milliarder dollar. I 2025 er den forventet å fordoble seg, til 119 mrd USD.

Ambassadører for morsmelkspulver. Foto: Redd Barna

Det er ikke bare etisk uforsvarlig. Det er livsfarlig.

I land med begrenset tilgang på rent vann, er det økt fare for sykdom via vannet. Flaskene blir ikke vasket slik de burde og melken står for varm for lenge, som igjen fører til bakterier. I tillegg er morsmelkerstatning dyrt og kan gå på bekostning av medisiner, helsehjelp og skolegang. Det medisinske tidsskriftet The Lancet anslår at 823 000 barn kunne vært reddet hvert år om de hadde blitt ammet. 

I fjor kom Statens Pensjonsfond Utland på banen, og nå har Nordea, KLP, DNB og Storebrand også sluttet seg til Redd Barnas krav om å stoppe den kyniske reklamepraksisen.

Vi som investorer må fortelle selskapene som gjør dette at vi ikke tolererer markedsføring som krysser en etisk linje med tanke på det som er det beste for mor og barn, sier Sigrid W. Slørstad i Nordea.

Krev at din bank benytter seg av eierskapsmakten sin ved å signére oppropet her!

Viktig å forstå skadepotensialet i saken

Redd Barnas kamp mot «Melkepulvercowbyene» har pågått i flere år. Det store gjennombruddet kom da Oljefondet i 2019 offentliggjorde at de hadde startet eierskapsdialog med ti selskaper som produserer morsmelkerstatning. I 2018 ble Sigrid W. Slørstad i Nordea kjent med problemstillingen gjennom Redd Barnas kampanje.

– Jeg trodde aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning ikke lenger forekom. Det er alvorlig at selskapene bryter retningslinjene fra WHO. Noen av disse selskapene har vi investert en god del penger i, forteller Slørstad.

Sigrid Slørstad i Nordea. Foto: Nordea

Også KLP, kommune- og helse-Norges pensjonsselskap, er investert i flere selskaper som produserer morsmelkerstatning.  Redd Barnas rapport «Don’t Push It», der det dokumenteres at en rekke store multinasjonale selskaper systematisk bryter WHOs retningslinjer, fikk senioranalytiker Kiran Aziz i KLP til å ta grep.

– Redd Barnas rapport gjorde at vi valgte å starte dialog med fem av de selskapene som var omtalt i rapporten. I tillegg har vi fulgt opp 13 ytterligere selskaper om samme problemstilling selv om de var ikke omtalt, forteller hun.

– Det er viktig å forstå skadepotensialet i denne saken. Vi snakker ofte om land med svak lovgivning og selskaper som utnytter seg av sårbare grupper med liten tilgang på informasjon.

KLP spiller en viktig rolle gjennom deres investering av nordmenns pensjonspenger og har derfor et ansvar for å påse hvordan de påvirker samfunnet, mener Aziz.

– Det ikke sånn at det å stille krav til etisk drift i en bedrift innebærer mindre avkastning. KLP har i over 20 år har uttalt at barns grunnleggende helse og sikkerhet er en integrert del av vår forvaltning. Å ta ansvarlige valg er avgjørende for vår forvaltning på lang sikt.

Kiran Aziz i KLP. Foto: Redd Barna

Klima og barnearbeid er viktige og opplagte saker for flere investorer. Men de indirekte konsekvensene av  aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning er også viktig å få fokus på, mener Aziz. Hun viser til den voldsomme økningen av antall keisersnitt i flere land.

– Antall keisersnitt-fødsler øker i mange land, og dette skyldes blant annet privat virksomhet og ønsket om å tjene mest mulig penger. Mødre som tar keisersnitt er ofte ikke i stand til å ta vare på barnet sitt de første timene, og det blir dermed enkelt å gi spedbarna morsmelkerstatning de første timene. Hele opplegget er satt i system, det er rett og slett skrekkelig, sier hun.

Slørstad og Aziz understreker at deres engasjement ikke handler om produktet i seg selv, som er et livsviktig alternativ når mor ikke kan, eller ikke ønsker å amme. Kampanjen de har forpliktet seg til dreier seg om å beskytte barn mot unødig bruk av morsmelkerstatning.

– Det handler om at de som bærer den største byrden av kynisk markedsføring av morsmelkerstatning er de aller mest sårbare i verden; spedbarn uten tilgang på rent vann, sier Slørstad.

Fanget i en felle

Hvordan reagerer folk når de får vite at pengene deres kan være investert i selskaper som driver aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning i fattige land?  I 2018 inviterte Redd Barna et knippe nordmenn til å se filmmaterialet fra sine reiser, og alle ble sjokkert over det de så.

– Du har tilgang på noe som er sunt, viktig og gratis. Men du må gjerne kjøpe et litt dårligere produkt. Hvordan fikk de til det? spør Jon Benny, personlig trener.

– Hvis ikke nybakte mødrene kan stole på disse helseansatte. Hvem skal de da kunne stole på når det gjelder hva som er det beste for deg og barnet ditt? spør Monica, student.

– Mødrene er jo på en måte fanget i en felle.  Fordi de vil så gjerne gjøre det beste for barna sine, sier pensjonist Eva.

Se hele opptaket her:

Stiller kritiske spørsmål

KLP, Nordea, Storebrand og DNB jobber alle systematisk med å ta større samfunnsansvar, ikke ved å trekke seg ut av selskapene, men at de går i dialog og stiller krav til hvordan selskapene skal operere i markedet.

– KLP bruker sin eierposisjon til å påvirke selskapene i riktig retning. Det gjør vi blant annet ved å gå i dialog med selskapene som produserer og selger morsmelkerstatning, forteller Aziz.

25. juni gikk KLP sammen med investorene WHO, UNICEF og seks sivilsamfunnsorganisasjoner og investorer om å be selskapene om å gjøre det oppropet ber dem opp; legge frem en konkret plan med målbare steg på veien, for hvordan de skal etterleve koden innen 2030.

Skjult opptak fra en helseklinikk i Kambodsja. Foto: Redd Barna

– Oppropet ber selskapene legge fram et forpliktende veikart som beskriver hvordan selskapene skal gå fram for å overholde retningslinjene innen 2030. Selskapene blir også bedt om å ta konkrete grep i markedsføringspraksisen sin allerede i 2020. Selskaper som responderer positivt på oppfordringen, forplikter seg til å rapportere jevnlig på framgangen i henhold til detaljene i veikartet, forteller hun.

Også Nordea engasjerer seg gjennom eierskapsdialog, og har satt denne saken på agendaen for sitt neste møte med Nestle.

– Vi vil gå i dialog og stille krav til forbedring av implementering av retningslinjene i de selskapene vi er investert i. Samtidig har vi flere samarbeidspartnere som vi også vil be om at tar opp denne saken når de snakker med de samme selskapene, slik at denne saken belyses, og at selskapene forstår at dette er viktig for investorene. Og viktigst; at vi får til en forbedring av selskapenes praksis.

Slørstad understreker at samarbeidet med Redd Barna har vært til uvurderlig hjelp.

– Redd Barna har gjort en omfattende jobb gjennom rapporten «Don’t Push It» og belyst temaet gjennom «Melkepulvercowboyene» som var bakgrunnen for at vi ble oppmerksomme på denne problematikken. I tillegg var jeg så heldig å få et møte med to av forfatterne bak rapporten, der jeg fikk enda mer detaljert informasjon om både selskapene og praksisen. Det er svært nyttig med tanke på at vi da stiller sterkere når vi skal gå i dialog med selskapene, og Redd Barna vil fortsette å være en viktig ressurs når vi jobber med dette fremover.

Aziz i KLP på sin side, trekker frem fagkunnskapen og den gode dialogen som særlig positivt ved samarbeidet med Redd Barna.

– Redd Barna kommer med viktig informasjon som vi er avhengige av for å få et riktig bilde av saken. Den innsikten Redd Barna sitter med om hva som foregår på bakken, gjør at KLP kan gjøre en bedre jobb til bedrifter vi er i dialog med, sier hun, og utdyper:

– Det dette til syvende og sist handler om, er å fortsette å holde motet oppe. Fortsette å grave i den informasjonen vi får, fortsette å stille kritiske spørsmål, ikke bare si oss fornøyd med selskapenes policy.

Oppfordrer flere til å følge etter

Nå oppfordrer Redd Barna flere banker og pensjonsleverandører til å følge etter. Målet at ytterligere fem investorer forplikter seg til noe konkret i løpet av året.

Hvis en investor mener alvor med at de ansvarlige og opptatt av menneskerettighetene, er det åpenbart at aggressiv markedsføring er en tematikk de må ta opp med selskapene, sier Lisa Brodshaug i Redd Barna, og legger til:

– Disse bankene forvalter dine og mine spare- og pensjonspenger. Vi skal vise at vi ikke godtar at pengene våre investeres i skitten industri.

Bli med – si nei til skitne investeringer du også!