Med imponerende skuespill, en nesten dokumentarisk filming og komplekse relasjoner skiller dramaet Når jeg faller seg ut i mengden av norske dramaer. 

28 år gamle Joachim (Preben Hodneland) er en relativt høytfungerende heroinmisbruker med et liv som hele tiden balanserer på kanten. Det er først når ekskjæresten Maria (Alexandra Gjerpen) havner i fengsel, og han må ta seg av sin åtte år gamle sønn Lukas (Marius Aandal Pedersen), at livet raskt rakner i sømmene.

Går det bra når en mangeårig heroinmisbruker skal ta seg av sønnen han aldri har møtt? Selvfølgelig ikke. Men de prøver, både Joachim og Lukas.

Se trailer under!

Når jeg faller har premiere 21. september

Stjernelag

Regissør og med-manusforfatter Magnus Meyer Arnesen har fått samlet et svært godt cast til sin spillefilmdebut. Hovedrolleinnehaver Preben Hodneland er allerede et kjent fjes på teaterscenen til Det Norske Teatret, og har den siste tiden vært å se i den ultrapopulære musikalen Book of Mormon og som hovedrollen i prestisjetunge Macbeth.

Meyer Arnesen er svært fornøyd med valget av Hodneland.

–Joachim er et produkt av både meg og Preben. Vi skapte han sammen.

Han forteller videre at han er helt imponert over Hodnelands prestasjoner i rollen.

Preben Hodneland gjør en god rolle som heroinavhengige Joachim. Foto: SF Studios

–Preben er subtil og spiller på de små nyansene. Han spiller så ærlig og vannvittig bra! sier Meyer Arnesen smilende.

Med på laget finner vi også Unge Lovende-stjernen Alexandra Gjerpen, som spiller eksen til Joachim og moren til Lukas. Gjerpen var tidligere i år også å se i den norske spenningsfilmen Now It’s Dark. Om Gjerpen har regissør Meyer Arnesen bare lovord.

–Med denne rollen så vi for oss en sterk ung kvinne som har gjort sitt beste med å oppdra Lukas. En tøff alenemor som har prøvd å få endene til å møtes og falt for fristelsen til å ta noen snarveier.  En god mor som har gitt sønnen masse kjærlighet og en trygg oppvekst selv om livet har vært vanskelig til tider.

Det fikk vi i Alexandra. Hun spiller rollen sin nydelig.

Alexandra Gjerpen er både tøff og sårbar i rollen som Maria. Foto: SF Studios

Realistisk håp

Hadde alt bare fikset seg når Joachim fikk sønnen hadde vi hatt en film ingen hadde trodd på. I det virkelige liv er det sjelden slik at heroinavhengige plutselig våkner opp en dag og skyller alt ned i do. Selv et barn er ikke nok alene til å snu en mangeårig ond sirkel på dagen, men det er en motivasjon. OM det er en motivasjon.

De fleste kan kjenne seg igjen i familietragedier på ett eller annet plan. Selv når det virker som mørkest har ofte familien en stahet og et håp om at det kommer til å løse seg.

Dette håpet ser vi også hos familien til Joachim. Man forstår at hans avhengighet har vært et ubehagelig tema i familien i mange år, men på tross av dette har faren (Vidar Sandem) og broren (Morten Svartveit) til Joachim aldri har gitt opp håpet om at han skal bli rusfri, på tross av mye motgang.

Det samme håpet ser vi hos Joachim. Lukas kommer inn i livet hans på et tidspunkt hvor han er i ferd med å bikke helt over. Ting ser mørkt ut, men plutselig kan han ikke kun fokusere på seg selv lenger. Som Joachim sier til broren, «Kanskje dette er akkurat det jeg trenger».

Dette er også en replikk Meyer Arnesen trekker frem.

–Både Joachim og faren hans tenker at den plutselige omsorgen skal redde ham. Som forelder finner man alltid nytt håp, og jeg tror det er realistisk at faren aldri gir helt opp Joachim, selv om han ikke vet hvordan han skal redde ham.

 

Lukas er skeptisk til første møte med Joachim. Foto: SF Studios

Dagsaktuelt blikk på rus

Både nasjonalt og internasjonalt er rus og rusproblematikk et evig-aktuelt tema. Klassikere som Requiem for a dream, Trainspotting og norske Engelen har vist oss det mørkeste rusen har å by på. Når jeg faller føyer seg inn i rekken av nye seeropplevelser med rus som tema, hvor blant annet den komplekse HBO-serien Patrick Melrose og den ærlige og rørende dokumentaren Røverdatter er gode forgjengere.

Rus er et tema som treffer de fleste av oss, enten du har prøvd det selv, kjenner noen som er påvirket av det eller bare har opplevd det på gata. Valget av vinkling er viktig – og i Når jeg faller er stikkord som realisme, nedpå, kompleksitet og ærlighet fremtredende.

Meyer Arnesen har vært veldig klar på at han ikke ønsket å lage en mørk og nitrist film om rus.

–Jeg visst hele tiden at jeg ikke ønsket å lage en brutal film. Jeg ville egentlig i den helt andre retningen, mer nedpå. Man får innslag av håp hele veien, spesielt gjennom Lukas, som kommer som en fakkel inn i livet til Joachim i det det er i ferd med å rakne fullstendig.

Joachim og Lukas finner en felles hobby. Foto: SF Studios

Meyer Arnesen har selv vokst opp i et røft miljø og har personlig erfaring med rus. Han er veldig klar på sine synspunkter rundt rusproblematikk.

–Det rusmisbrukere trenger er hjelp, ikke bøter. De trenger omsorg og det å bli sett og møtt som mennesker.

Dette er også noe Meyer Arnesen håper å vise i debutfilmen sin.

–Joachim har lenge vært ensom og følt seg utenfor samfunnet. Lukas bringer plutselig et håp inn i livet hans som han ikke er vant til, og dette tvinger han til å se sitt eget forbruk utenfra.

Og nettopp gjennom kjærlighet, tilhørighet og en ny motivasjon i livet bestemmer Joachim seg avslutningsvis for å snu livet sitt til det bedre (forhåpentligvis). Meyer Arnesen forteller at slutten på filmen likevel tolkes forskjellig.

–Jeg har opplevd at hvordan man tolker slutten avhenger litt av egne erfaringer fra livet og hvordan du er som person. Noen, inkludert meg selv, tenker på slutten som noe positivt, mens andre tolker det helt motsatt. Det er ganske interessant!

Fra og med fredag 21.september kan du tolke slutten selv!