Er du av den lettlurte typen? Deler du usannheter fordi du ikke sjekker fakta godt nok? Bidrar du til å spre rykter, løgner og konspirasjonsteorier?

De fleste vil nok svare nei.

Vi tenker gjerne på oss selv som oppegående mennesker og forbinder tankefeil og sløv kritisk sans med outrerte synspunkter som at jorda er flat eller at Disney-konsernet lagde filmen «Frozen» for at det skulle bli vanskeligere å google seg fram til at liket til onkel Walt er frosset ned for å kunne gjenopplives i framtida.

Men ingen er immune mot logiske fallgruver og psykologiske feilslutninger – såkalte biaser.

Ikke engang Vibeke Riiser-Larsen er det – og hun har både skrevet bok om fenomenet, og kommer med podkasten «Opplysningsvesenet» der hun sammen med makkeren Erik Tunstad skal snakke med kjente mennesker om kritisk tenkning.

– Jeg er praktisk talt proppfull av biaser, sier hun.

– Jeg gjør meg skyldig i feilslutninger hver eneste dag. Et typisk eksempel er når jeg er ute i trafikken. Når jeg går, tenker jeg på bilister som farlige og uforutsigbare, men når jeg selv kjører bil, er fotgjengerne trege og uhøflige. Min «inngruppe», de som er på mitt lag, og min «utgruppe», altså de min gruppe står i opposisjon til, endrer seg fullstendig, sier forfatteren.

Oss og dem

Eksempelet hennes belyser det som kalles gruppedynamikk – og det er langt fra noen triviell greie.

– I trafikken har slik tenkning kanskje ikke de største konsekvensene. Men løfter du det opp et nivå, kan inn- og utgruppetenkning når det kommer til livssyn, verdensanskuelse, verdier og politiske standpunkt, potensielt være med på å skape motvilje, antipatier, fordommer og diskriminering overfor utgruppene dine, sier Riiser-Larsen.

Gruppedynamikk er likevel bare en av de psykologiske fenomenene som gjør at selv de smarteste av oss kan bli hellig overbevist om ting som egentlig er tvilsomt, mer komplisert enn det ser ut ved første øyekast, eller regelrett feil.

Et annet eksempel er bekreftelsesbias, altså at vi legger større vekt på fakta som bekrefter det vi allerede tror på, enn fakta som tyder på at vi tar feil.

Disse fenomenene vil Human-Etisk Forbund gjøre folk mer bevisst på gjennom kampanjen «Er du sikker på det?», som rulles ut i disse dager.

– Vi ser en uheldig utvikling i samfunnet, med mer polarisering og at folk ikke lytter til hverandre fordi de låser seg til identitetsbaserte standpunkt, sier Even Gran, som er prosjektleder for kampanjen.

– De mest ekstreme utfallene av dette ser vi i USA, hvor store deler av befolkningen tror konspirasjonsteorier om at verden styres av en elite av pedofile kannibaler. For å grave seg ut av slike kaninhull er det nødvendig at en stiller kritiske spørsmål – ikke bare til andre, men også til sine egne overbevisninger, sier han.

Rasjonalitet og dogmer

Dette er på mange vis grunnplanken i humanismen som livssyn.

Der verdensreligioner som kristendom og islam hviler på dogmatiske læresetninger du skal akseptere uten å stille spørsmål – Gud har skapt alt! – mener humanistene at du skal justere dine oppfatninger om verden basert på de beste metodene vi har for å finne ut av virkeligheten – vitenskap og rasjonalitet.

Foto: Markus Winkler / Unsplash

På samme måte mener Gran at den som sverger til konspirasjonsteorier som enkelt kan motbevises – uansett hvor mye disse teoriene er «kritiske» til myndigheter og samfunnstopper – har inntatt et dogmatisk ståsted med en kronisk mistro til alt som heter makt og øvrighet.

Nektet å følge smittevernregler

– Rasjonalitet og logikk er limet og fundamentet for det moderne samfunnet, og det Human-Etisk Forbund dypest sett kjemper for når vi oppfordrer folk til å se seg selv i speilet og tenke etter om de har gode grunner til å tro på det de tror på, sier Gran.

– Det er ikke slik at enhver kan ha sin egen sannhet. Det finnes en felles virkelighet vi er nødt til å finne ut av så godt vi kan, og da må vi være enige om spillereglene, sier han.

Ingen pekefinger

Som en del av kampanjen har Human-Etisk Forbund laget en serie videoer der du får møte mennesker som har endret mening, enten det dreier seg om å akseptere homofili, ta avstand fra rasisme eller innse verdien av skolemedisin.

Vibeke Riiser-Larsen og Erik Tunstads bok og podcast – som ble lansert 25. september og kommer med nye avsnitt annenhver uke gjennom høsten og vinteren – går videre i å forklare typiske tankefeil og hvordan en kan lære seg å bli mer bevisst på dem.

– Men vi retter ingen pekefingre! Årsaken til mentale feilslutninger ligger dypt inne i oss alle, og handler om hvordan hjernen er programmert for å manøvrere i hverdagen. Den tar så mange små beslutninger hver dag at den er nødt til å ty til kjappe løsninger i de fleste tilfeller, sier Riiser-Larsen.

– Å bruke slike mentale snarveier i situasjoner er helt naturlig og ikke noe som nødvendigvis betyr at du blir en konspirasjonsteoretiker. Men å bli bevisst på helt vanlige feilslutninger og å bli flinkere til å engasjere grundigere tankeprosesser kan gjøre oss mindre forutinntatt og fastlåst i gamle mønstre, sier hun.

Selvoppfyllende profetier

«Kritisk tenkning»-kampanjen omfatter også en nettquiz og et nyutviklet kortspill der spillerne skal bruke tankefeil i argumentasjonen for eller mot en påstand – og så får de andre deltakerne poeng for å gjette hvilken tankefeil som er i bruk.

Riiser-Larsen tror det er mye å hente på å bli en mer rasjonell tenker.

– Å stole for mye på intuisjonen kan lede oss inn i katastrofetenkning og å se verden i svart-hvitt. Det kan føre til selvoppfyllende profetier kan vi rett og slett sparke bein på oss selv, sier hun.

  • Ønsker du å støtte arbeidet til Human-Etisk Forbund eller bli medlem i verdens største humanistiske livssynssamfunn? Les mer her
  • Toppbildet i denne saken er tatt av Kajetan Sumila og hentet fra Unsplash