Mens Norge og Vesten klargjør seg for festmat, gavedryss og andre juletradisjoner ikke engang covid-19 kan stanse, undrer barna i Jemen seg med gru på hva de neste ukene skal bringe.

Dette blir den sjette vinteren landet herjes av den brutale krigen som raser. Den har skapt det FN kaller verdens verste humanitære krise og gjort 80 prosent av befolkningen – 24 millioner mennesker – avhengige av hjelp.

Mistet begge foreldrene

Bak de store tallene finnes menneskeskjebner som de fire mindreårige søstrene Røde Kors møtte i byen Taiz i sommer.

I ruinhaugen, som for ikke lenge siden var deres hjem, minnes de foreldrene de mistet i løpet av én skjebnesvanger måned.

Far ble drept av en snikskytter på vei til moskeen. Mor ble drept bare uker senere, da gatekamper herjet gjennom byen og en granat havnet inne i huset.

– Vi kommer aldri til å glemme dem. Vi pleide å være mye ute med pappa, som solgte potetmos, egg og iskrem. Etter at han døde har det vært vanskelig, men vi spiser det vi har og er ikke kresne, sier den ene søsteren, som nå forsørges av en tante.

Gi en julegave til barn rammet av krig og konflikt

Sykehusene mangler det meste

Krigen har ikke bare gjort barn som henne foreldreløse. Den har også hatt katastrofale konsekvenser for det jemenittiske helsevesenet.

Det er allerede svært redusert kapasitet som følge av krigen  – og full hyre med å behandle såvel krigsskader som sykdomsutbrudd som kommer som følge av feilernæring.

Det gjør bekymringen stor for hvordan den forventede, neste bølgen av koronasmitte vil ramme.

– Etter fem års krig er det bare halvparten av helsevesenet som fungerer. De mangler både personale og medisinsk utstyr, og i mange tilfeller er også selve fasilitetene ødelagt. Noen steder nekter de å ta imot pasienter som lider av covid 19-symptomer, fordi de mangler smittevernutstyr eller fordi det er stigma knyttet til sykdommen, forteller Tine Mejdell Larsen i Norges Røde Kors.

Hun er sykepleier og har nylig hjemkommet fra Jemen. Der var hun i fire måneder for å etablere et norsk feltsykehus, som behandlet covid 19-pasienter for å avlaste det øvrige helsevesenet.

Fløy ned et komplett norsk korona-sykehus

Det norske feltsykehuset åpnet på seinsommeren i byen Aden, som ble særlig hardt rammet av den første smittebølgen i april og mai.

Hit fløy Norges Røde Kors ned telt, senger, medisiner og personell fra Norge og Finland. Nå er koronasykehuset i Aden fullt operativt med 60 sengeplasser, akuttmottak og røntgenavdeling. 

Men de norske helsearbeiderne har fått merke at i denne delen av verden er det ikke nok å åpne sykehusdørene og vente på at pasientene kommer strømmende til. Det hersker frykt og fordommer både mot sykdommen og helsevesenet.

– Folk i Jemen er ikke så vant til å oppsøke helsetjenester. Mange behandler seg selv hjemme og drar først til et sykehus når det virkelig er kritisk. Da har sykdommen kommet så langt at det er lite legene kan gjøre for dem, sier Larsen.

– Resultatet er at den statistiske dødeligheten blir høy, og det blir lagt merke til at de som ble lagt inn på sykehus ikke kommer ut igjen. Vi har hatt folk som har lurt på om de har kommet til oss for å dø, forteller hun.

Feltsykehuset som har blitt sendt fra Norge har utstyr og personell både fra Røde Kors i Norge og Finland. I tillegg har behandlingssenteret også over 100 lokalt ansatte. (Foto: ICRC)

Røde Kors sitt mandat

I havnebyen Aden, der det norske feltsykehuset ligger, er riktignok ikke faren for nye angrep like overhengende som i andre deler av landet.

Det betyr ikke at å jobbe her er som å jobbe på Rikshospitalet i trygge Norge. Strenge sikkerhetssystemer må til, og konfliktsituasjonen er uoversiktlig og uforutsigbar.

Men det er dette Røde Kors er trent for, og spesielt godt egnet til å håndtere. Enten det er i jordskjelvrammede Nepal i 2015 eller i land i full krig, som Syria, har Røde Kors-bevegelsen et spesielt mandat. Det er deres jobb å avdekke, hindre og lindre nød i en befolkning som ikke har noen annen redning.

Underernæring øker blant de minste i Jemen. På en klinikk som drives av Jemen Røde Halvmåne får barn helsehjelp og behandling mot underernæring. Foto. Julie Lorentzen / Dansk Røde Kors

Røde Kors har denne tilgangen på grunn av nøytralitet i alle konflikter, og kan derfor krysse frontlinjer og ta seg inn til katastrofeområder, enten de menneskeskapt eller skyldes naturfenomener. Likevel er Jemen en helt spesiell utfordring.

– Vi har aldri før jobbet i et land med så dårlig oversikt over smittesituasjonen. Det gjør det ekstra utfordrende å respondere på pandemien. I tillegg er det mye fornektelse og stigma. Ofte blir covid 19-smitte rapportert som vanlig influensa, sier Anne Signe Hørstad, som var teamleder for feltsykehuset fra opprettelsen i juni fram til hun returnerte til Norge i oktober.

Hjelp noen å holde varmen ved å kjøpe en alternativ julegave fra Røde Kors.

Håp i et håpløst land

På tross av vanskelighetene, ødeleggelsen og fattigdom har de norske hjelpearbeiderne oppfattet Aden som et sted der det hersker et visst håp.

– Deler av Aden en fysisk ødelagt av bombing, og svært mange – inkludert de vi selv jobber med der nede – er internt fordrevne og har måttet gjøre midlertidige bosteder permanente fordi de har mistet sine hjem, sier Tine Mejdell Larsen.

– Men byen preges først og fremst av sin gjestfrihet, hyggelige mennesker og fordums skjønnhet og livlighet. Plutselig kan det gå et rykte om at man har sett noen gå gjennom byen med en gitar i hendene. Det er et tegn på optimisme at det i det hele tatt går an, sier Larsen.

Gi årets viktigste julegave – støtt nødhjelpsarbeidet til Røde Kors.