Vi er vant med at advokater, revisorer og leger er rådgivere, mens ansatte hos en bilforhandler eller en klesbutikk er selgere. Skillet mellom selgere og rådgivere har vært tydelig i mange deler av samfunnet, men i finansbransjen har det vært en gråsone.

Justisdepartementet vurderer for tiden forslag til ny finansavtalelov og foreslår at det skal settes strengere krav til hvem som skal få kalle seg «rådgivere». Blant annet er saken omtalt i DN torsdag 13. september.

Det mener Michael Sivertsen, administrerende direktør i det uavhengige verdipapirforetaket Forvaltningshuset AS, er på høy tid.

– Vi mener det er direkte misledende at selgere i banker kan kalle seg rådgivere bare fordi de har tatt ny faglig opplæring. Det er bortfall av slike interessekonflikter lovverket setter som krav for om man kan kalle seg rådgiver, ikke hvilke kurs man har tatt.

Michael Sivertsen i Forvaltningshuset.

Det foreslås nå at ansatte i banker, forsikringsselskaper og fondsforvaltningsselskap ikke lenger kan kalle seg rådgivere, men må kalle seg kjøpshjelper eller selger.

– Ettersom rådgivning vil si å finne den beste løsningen for kunden, uten å ha andre intensjoner, er det vanskelig å akseptere at ansatte som i hovedsak kun selger egne produkter kan kalle seg rådgiver på grunn av slike interessekonflikter, sier Sivertsen videre.

Allerede 1. januar i år ble verdipapirhandelloven endret slik at det nå kun er reelt sett uavhengige rådgivere som kan kalle seg nettopp dette. Uavhengige rådgivere har ikke slike interessekonflikter, og oppfyller myndighetenes nye og strenge krav for å kunne kalle seg rådgivere.

– Jobber du mot kunder i bank, forsikringsselskap eller fondsforvaltningsselskap og stort sett fremmer egne produkter burde man heller bruke «autorisert selger» som tittel.

Forvaltningshuset er en av få uavhengig rådgivere i Norge

Ved nyttår ble det i norsk lov innført et nytt EU-regelverk, MIFID II. Regelverket har som formål å verne investorer for interessekonflikter hos finansforetak. Dette inkluderer blant annet krav som må oppfylles for at verdipapirforetak skal kunne markedsføre seg som uavhengig rådgiver.

Forvaltningshuset er en av få som nå har erklært seg som uavhengig rådgiver i henhold til dette nye regelverket, mens storbankene, forsikringsselskapene og fondsforvaltningsselskapene ikke lenger av denne grunn kan gi råd og kalle det uavhengig.

– Forvaltningshuset oppfyller kravene for å kunne kalle seg uavhengig investeringsrådgiver under de nye MIFID II-reglene. Kunden er og skal alltid være vår eneste oppdragsgiver. Det er dette som burde være førende for hvilken tittel man kan bruke mot kunder», sier Sivertsen.

Vil du vite mer om hvordan dette nye regelverket kan påvirke deg? Hør Forvaltningshusets podcast om temaet her.

2 av 10 formuende nordmenn bruker allerede en uavhengig finansiell rådgiver

Norstat har i 1. kvartal undersøkt i hvor stor grad nordmenn med finansielle verdier over 1 MNOK bruker en finansiell rådgiver. Det viser seg at av formuende nordmenn er det vel 2 av 10 som bruker en uavhengig finansiell rådgiver. Videre er det tydelig at det er de meste formuende som er mest opptatt av å bruke nettopp en uavhengig rådgiver.

Denne trenden fra utlandet med uavhengige rådgivere som viktige partnere for formuende ser altså nå ut som å ha slått god rot også i Norge.

Om Forvaltningshuset

Det uavhengige verdipapirforetaket Forvaltningshuset er en sterkt voksende utfordrer i det norske markedet for finansiell rådgivning, og selskapet har hatt stor suksess med sitt rådgivningskonsept for norske formuende. De ansatte i Forvaltningshuset er i hovedsak kompetente rådgivere som selv har tatt et aktivt valg om å velge en karriere innen rådgivning og ikke salg, mange etter tidligere å ha jobbet i bank.

Forvaltningshuset tilbyr uavhengig og langsiktig finansiell rådgiving for formuende norske privatpersoner, investeringsselskaper og stiftelser. Forvaltningshuset har 70 ansatte fordelt på 6 kontorer i Norge og ekspanderer med nye kontorer i hele Norge.