Preus museum i Horten er et skattekammer for de som har en fascinasjon for fotografiet, så vel som for barnefamilier som søker opplevelser utenfor Oslogryta.

Museet er Norges nasjonale fotomuseum, og har en samling bestående av internasjonal og norsk fotokunst, alt fra fotografier, teknisk utstyr eller fotolitteratur. I disse dager har de bilder fra Edward S Curtis’ livsverk, en utstilling kalt «Mannen, myten og legenden».

Curtis’ bilder av den amerikanske urbefolkningen fra tidlig 1900-tallet ble glemt og stuet vekk i 40 år. Først etter sin død fikk han og hans dokumentasjon anerkjennelsen det fortjener.

Urfolket var i ferd med å forsvinne

Edward S. Curtis begynte sin karriere som portrettfotograf i Seattle. Hans store gjennombrudd ble et portrett av datteren til høvding Seattle, som byen har sitt navn fra. Dette ble også starten på hans interesse for den amerikanske urbefolkningen, og han ble senere med på forskningsekspedisjoner som fotograf.

Slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900 var en forferdelig tid for det amerikanske urfolket. Det var massakrer, konflikter og en brutal assimileringspolitikk der urmennesker skulle ut og «amerikanere» skulle stå igjen.

– Curtis ville fotografere deres levemåte før den var borte, og la ned et voldsomt arbeid. Han gjorde lydopptak på voksruller, fotograferte enormt mye, laget film og skrev over 4000 sider med tekst. Prosjektet var i starten svært ønsket, blant annet ble det finansiert av datidens rikeste amerikaner, J.P. Morgan, og forordet var skrevet av daværende Theodor Roosevelt, forteller formidlingsansvarlig ved Preus museum Ingri Østerholt.

Foto: Edward S. Curtis, The Scout-Apache, 1906. Tilhører Preus museums samling.
Foto: Edward S. Curtis, The Scout-Apache, 1906. Tilhører Preus museums samling.

Det var et nitid arbeid å reise til fots eller til hest ut i reservatene. Det tok faktisk 30 år å fullføre prosjektet, som fikk navnet «The North American Indian». Da han begynte var uttrykket moderne, men da han var ferdig var trendene en helt annen. Urbefolkningen var ikke forsvunnet og stilen var utdatert. Han døde på 50-tallet, fraskilt, fattig og uten noen særlig samfunnsstatus.

Det var ikke før på 70-tallet at han fikk status som en slags visuell antropolog. Nå vises det frem 55 av Curtis’ bilder i utstillingen på Preus museum.

– I dag er han kjent som den store fotografen av amerikansk kulturarv. Curtis’ bilder har satt standarden for hvordan man avbilder urbefolkninger.

Her kan du lese mer om utstillingen og Preus museum.

Det er en stemningsfull og omfattende utstilling av Edward S. Curtis’ bilder på Preus museum i Horten. Foto: Ana Gonçalves/Preus museum

«Løgn» eller dokumentar?

Curtis’ arbeid er heller ikke uten kontroverser. Han skal ha fått urfolk til å kle seg i tradisjonelle klær de ikke lenger brukte og manipulert negativer og positivkopier, datidens Photoshop, for å fjerne moderne gjenstander som klokker.

– I noen av bildene til Curtis pynter han på sannheten for å få budskapet sitt frem, om den stolte, vakre urinnvåneren, ubesudlet av det moderne samfunnet. Men vi må se de regisserte og til tider manipulerte bildene i lys av tiden de ble tatt, sier Østerholt

Smithsonian Magazine siterer Laurie Lawlor i sin artikkel om Curtis’ livsverk: «Curtis var forut for sin tid når det kommer til toleranse og åpenhet for den amerikansk urbefolkningens kultur og tankesett. Han ville observere og forstå ved å reise ut i felten.

– Jeg liker portrettene spesielt godt. Han søker kontakt med de han har fotografert og man føler en nærhet med objektene som er fin og fascinerende. Fotografiene har alle samme fargetone, er pittoreske og nærmest maleriske. Dette er en omfattende samling med bilder vi sjeldent ser i dag. Fotografiene roper ikke, men har en ro du kan føle på, legger Østerholt til.

Foto: Edward S. Curtis, Kalispel Maiden, 1910. Tilhører Preus museums samling.
Et av hans mest kjente portretter. Foto: Edward S. Curtis, Kalispel Maiden, 1910. Tilhører Preus museums samling.

Ser man på Curtis’ bilder med 2020-øyne, er det åpenbart at vi kan trekke linjer til hvordan vi behandlet vår egen urbefolkning her i Norge. Samtidig er det også relevant for kultur- og identitetskrisen som skjer i USA i dag. Hva ville Curtis sagt om hvordan minoriteter behandles i dag, og hvordan de sloss for sine kulturelle identiteter?

Preus museum følger alle retningslinjer for smittevern og har egne vaskerutiner i utstillingslokalene. «Mannen, myten og legenden» varer frem til 4. oktober 2020.

– Museet har også universell utforming, og det er lett å komme seg rundt med både rullestol og barnevogn. Her vil alle ha en trygg opplevelse.

Alt du trenger å vite om Preus museum finner du på deres nettsider.

Et opplevelsessenter for alle

Preus museum ligger ved Karljohansvern i Horten, som var marinens hovedbase fra 1850 til 1963. Fra Oslo kan du enten kjøre bil til Horten, eller reise via Moss og ta ferjen over. Det er gangavstand fra ferjebryggen til museet.

– Vi er mer enn et museum, det er mulig å gjøre reisen hit til en utflukt. Vi har store murbygg og europeisk arkitektur, og er omkranset av et turområde med en liten skog. Rett inntil museet er det også en badeplass, mens på andre siden av øya er det en lang sandstrand som er langgrunn og familievennlig. 

Det er herlige omgivelser rundt museet. Foto: Ana Gonçalves/Preus museum
Det er herlige omgivelser rundt museet. Foto: Ana Gonçalves/Preus museum

Like i nærheten ligger også Garasjetorget, et hyggelig torg med småbutikker, kafé og annet. Utendørs har museet en utstilling der de innsatte på Bastøy fengsel har fotografert med utgangspunkt i begrepet «sted».

– Disse fotografiene er interessante å lese i forhold til Curtis, og viser hvordan tankegangen er annerledes. Uansett hvor mye respekt Curtis viste for urbefolkningen, var alltid blikket utenfra – kanskje særlig blikket til en portrettfotograf. Siden dette er bilder tatt av de innsatte selv, har de dermed et helt annet «innenfra-blikk». Hva gjør det med vår forståelse av bildene og av virkeligheten de er satt til å representere?

Det er flere opplevelser i og rundt Preus museum Foto: Ana Gonçalves/Preus museum
Det er flere opplevelser i og rundt Preus museum Foto: Ana Gonçalves/Preus museum

I tillegg er det også to andre utstillinger på Preus museum.

– Vi har også en utstilling med 3D-bilder og vår faste utstilling med barnerom. Her vil det være mulig for barn å leke med og utforske ulike optiske duppeditter. Om du er fotointeressert og vil så et frø for at barna skal få samme interesse, er dette stedet, avslutter Østerholt.

Preus museum har åpent fra tirsdag til søndag mellom 11 og 16 gjennom hele juli. Her finner du deres nettsider og billetter.

Hovedfoto: Edward S. Curtis, The Vanishing Race, 1904. Tilhører Preus museums samling