Kärcher er stolt samarbeidspartner med Birken 2019. I forkant av årets ritt tok vi en prat med en av hobbysyklistene som skulle delta. Rune hadde satt seg som mål å klare «merket». Men lykkes han? 

Det årlige Birkebeinerrittet ble tråkket i gang i slutten av august. Over 7000 syklister jaktet mål eller «merket» på den 86 kilometer lange løypa mellom Rena og Lillehammer.

Før sykkelrittet ble vi med Rune Heide (46) på forberedelsene til sesongens store begivenhet og om hans forventninger til årets Birken. Han har blitt en såkalt «merkejager». Merket tildeles de som sykler løypa under en viss tid, og beregnes separat for hver enkelt aldersklasse ved at det legges til 25% på gjennomsnittstiden.

Dette er ikke småtterier, og Rune har trent målrettet det siste året for å få endelig kunne ta merket i sitt syvende Birkebeinerritt. Dessverre var det ren og skjær uflaks som spolerte sjansene for Rune denne gangen.

– Jeg kom i mål med bein og armer i behold, men jeg nådde ikke målet mitt. Marginene var ikke med meg denne gangen.

Kjede-lig trøbbel

Med sin Hard Rocx Circo Volante SL 29” hardtail stod Rune klar ved startstreken. Han var den eneste deltakeren fra kompisgjengen i Team Galskap i år, og måtte derfor finne et felt han kunne henge seg på.

Fra startskuddet gikk lå han godt an i feltet som hadde prikket seg inn på merketiden, men så begynte uflaksen å slå inn.

– Jeg lå langt fremme i feltet, og var akkurat der jeg skulle være for å klare målet mitt. Plutselig hoppet kjedet av og kilte seg bom fast. Jeg måtte stoppe og kjempe for å få det på plass igjen, men da forsvant pulja jeg fulgte, forteller han.

Slik så sykkelen ut etter Birken. Foto: Rune Heide

Dette skjedde i partiet med 12 kilometer med oppoverbakke, og Rune måtte tråkke på for å forsøke å ta igjen forspranget. Beina surnet i de lange bakkene, og han klarte aldri å hente seg inn.

– Jeg måtte sykle som en tulling for å ta igjen tapt tid. Dessverre ble jeg tidvis syklende alene eller med noen som hadde for lavt tempo, og da blei det tungt. Jeg er ikke fornøyd med tida, men det var en grei nok gjennomførelse, sier Rune.

– Det er marginer som skal til noen ganger, og i helga hadde jeg ikke hellet med meg, innrømmer han.

Ikke forgjeves

Etter å ha viet det siste året til å trene seg opp er det noe ambivalent å ikke klare det store målet, ifølge Rune.

– Jeg trener heldigvis ikke forgjeves. Jeg er en gammel «kaill» på 46, og må trene for å holde meg i form. Det er ingen garantier for at alt skal klaffe i løp – det er en del av gamet, ler han.

Det var vemodig å ikke klare tiden, men Rune er fortsatt like blid! Foto: Stian Frøysang

Før rittet fortalte han om den interne konkurransen i Team Galskap, der sistemann over målstreken må kjøre tilbake til hytta. Siden han var eneste som stilte fikk han nyte noen forfriskninger etter løpet likevel.

– Været var ganske fint, og litt vått noen steder. Alle fikk tygd litt grus, men ellers var det veldig fint og flott publikum. Etter målgang var vi flere som koste oss i målområet. Jeg vasket sykkelen min hos Kärchers vaskestasjoner og tok taxi videre til hytta.

Og om han skal ta merket neste år? Selvfølgelig.

– Jeg er allerede påmeldt. Neste år skal jeg klare det! avslutter han.

I forberedelsene til Birkebeinerrittet brukte Rune Kärchers OC 3 mobilspyler for å vaske sykkelen etter treningsøktene. Du kan lese hele reportasjen her, og mer informasjon om OC 3 finner du på Kärchers hjemmesider.