Salget av morsmelkserstatning øker åtte ganger raskere enn befolkningsveksten i verden, og hadde i 2018 en markedsverdi på 600 milliarder norske kroner. Nordmenns pensjonspenger er tungt investert i denne industrien. Men den har en stygg bakside.

Går du inn på et supermarked i en storby i et land i Asia, vil du se at utvalget av morsmelkerstatning er enormt. Hyllerad etter hyllerad er fylt opp med forlokkende bokser i alle varianter, ofte pakket inn i kreative etiketter og pseudovitenskapelig terminologi om ernæringsmessige fordeler og helsegevinster, og gjerne med en gratis matboks eller paraply med på kjøpet.

– Du går i butikken. Hjernen din blir vant til å se det. Plakatene har en søt baby fra et rikt land, med vestlig utseende og hvit hud. Det påvirker deg slik at du velger bort amming. Det er enklere å ta en plastflaske, litt varmt vann og mate barnet ditt med pulver.

Det sier kambodsjanske Saron Chem til Redd Barna i dokumentaren «På barnas bekostning» fra 2018. Hun er forkjemper for amming, men svært bekymret for trenden som rår takket være selskapenes aggressive markedsføring.

Saron Chem. Foto: Redd Barna

Én ting er sikkert: bransjen lykkes med det de gjør. Salget av morsmelkserstatning øker åtte ganger raskere enn befolkningsveksten i verden, og er lukrativ business.

Men morsmelkerstatning er ikke som et hvilket som helst annet ernæringsprodukt. Når puppen byttes ut med pulver setter det hundretusenvis av barns helse og liv i fare.

Signér oppropet mot melkepulvercowobyene!

823 000 barnedødsfall kunne vært unngått

Morsmelkerstatning er livsviktig når mor av ulike årsaker ikke kan, eller ikke ønsker å amme. Men når det er mulig, er morsmelk best – spesielt hvis man har begrenset tilgang på rent vann, som igjen gir økt fare for sykdom via vannet. Dessverre vokser markedet for pulver raskest i lav- og mellominntektsland med mangel på nettopp dette.

Det medisinske tidsskriftet The Lancet anslår at 823 000 barnedødsfall kunne vært unngått om barna hadde blitt ammet.

Flaskemating kan være risikofylt når man ikke har tilgang på rent vann eller utstyr. Foto: Redd Barna

– Flaskene blir ikke rengjort skikkelig, og melken står i varmen og utvikler bakterier. Morsmelkerstatning er dyrt, og i mange tilfeller blandes melken for tynt slik at barnet blir underernært. Vi har møtt familier som ikke har råd til skolegang til barna sine fordi de bruker store deler av husholdningsbudsjettet på morsmelkerstatning, forteller Lisa Brodshaug i Redd Barna. Hun har jobbet med problematikken i 6 år og sett på nært hold hvordan selskapene opererer i sørøst-Asia.

I 1981 vedtok Verdens Helseorganisasjon (WHO) retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning, populært kalt «koden», på norsk. Hensikten var å fremme amming og beskytte barn fra unødig bruk av morsmelkerstatning.

Retningslinjene forbyr blant annet selskapene å dele ut gratisprøver, drive tilbudskampanjer og andre salgsfremmende tiltak. Retningslinjene sier også at produktene ikke skal inneholde påstander om helsefordeler.

Allikevel avdekker Redd Barnas rapport  «Don’t push it» at seks store multinasjonale selskaper systematisk bryter Verdens Helseorganisasjon (WHO) sine retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning. 

Er det greit å tjene penger på hva som helst? Les mer om Redd Barnas kampanje mot pulvercowboyene og signér oppropet her.

Ingen retningslinjer eller kultur

Problemet med «koden» er at den ikke er juridisk bindende, men såkalte «soft laws». I hvilken grad retningslinjene er implementert i lovverket, varierer fra land til land, forklarer Brodshaug.

Mye kan stå i veien for dette, for eksempel foregår det aktiv lobbyvirksomhet fra selskapenes side for å svekke lovgivning. Det hjelper heller ikke at mange selskaper har tilnærmet null retningslinjer eller kultur for etisk oppførsel.

–  Resultatet av dette er at markedene blir som ville vesten, der selskapene kan herje mer eller mindre fritt som lovløse melkepulvercowboyer. Den som bryter flest regler, selger mest. Dette mener vi er uetisk og må stoppes.

I følge Koden er det ikke tillatt å gi gaver med produktene. Foto: Redd Barna


Og de utspekulerte metodene er mange. Selskapene deler ut gratisprøver, har «2 for 1»-kampanjer og driver massiv markedsføring gjennom tv og sosiale medier.  Ikke minst benytter de seg av tillitspersoner som salgsagenter av produktene – et klassisk og velbrukt triks i reklamebransjens historie.

Redd Barna har selv snakket med mødre i Kambodsja og Myanmar som forteller at de fikk gratisprøver på morsmelkerstatning da de var på ultralyd eller rett etter fødsel. Som nybakt mamma fikk Saron Chem fra Kambodsja oppleve hvor pågående selskapene er.

– Da jeg var gravid i femte måned oppsøkte jeg en klinikk for å ta ultralyd. Da fikk jeg en gratis gavepose med en boks med morsmelkerstatning fra dem som jobbet der, sier Chem.

I 2018 gikk Redd Barna inn med skjult kamera på en helseklinikk i Kambodsja.  En av helsearbeiderne forteller at selskapene kommer med kasser med morsmelkerstatning til kvinner som akkurat har født.

Sammen med vareprøvene forteller de ansatte hvor viktig det er å bruke dette pulveret, for å få riktig ernæring – kanskje også høyere intelligens.

Sistnevnte er et svært viktig aspekt. Den er med på å forklare hvorfor så mange unge mødre til slutt gir etter for melkepulvercowboyene.

Ønsker seg smartere barn

Hvordan kan det ha seg at nybakte mødre, som har tilgang på noe sunt og gratis, velger å kjøpe et dårligere produkt? Ifølge kommunikasjonsrådgiver Khun Vannak i PR-byrået Meloun Rouge, henger det tett sammen med kambodsjaneres ønske om å forbedre livsvilkårene sine etter krigen.

– Folk vil at barna deres skal vokse opp og leve på samme måte som i Europa eller den vestlige verden. Kambodsjanerne ser på denne måten å leve på som bedre enn sin egen, forteller Vannak, og legger til:

– Folk her ønsker seg smarte barn, og antar at det henger sammen med melkeproduktene de ser på markedet, helt fra de er gravide.

Pulverboksene lover mye. Foto: Redd Barna

I følge PR-rådgiver Nils Petter Nordskar fører denne strategien til at et stort flertall unge, sårbare mødre med svak privatøkonomi og liten tilgang til informasjon, ikke klarer å stå imot trykket.

– Dette er en kraft det er vanskelig å ikke la seg påvirke av. Tenk deg følelsen av å ikke gjøre det beste for barnet ditt. Vi ledes til å tro at det er dette vi gjøre. Puppen har ikke noe reklamebudsjett. 

Redd Barna jobber for å gi flere investorer økt kunnskap og bevissthet slik at flere kan stille krav til at Koden følges og flere barn overlever. Vil du være med på påvirke? Signér oppropet!