Straffesaken som startet den 21. november 1981 i byretten i Brookfield i Connecticut i USA har skrevet seg inn i jus-historien.

Ikke så mye for selve forbrytelsen, selv om det var første gang siden den søvnige småbyen ble grunnlagt i 1788 at det hadde funnet sted et drap der. 

Heller ikke for offeret, en 40 år gammel boligutleier, eller den tiltalte, en 19 år gammel arborist med plettfritt rulleblad og det til dels skandinavisk-klingende navnet Arne Cheyenne Johnson.

Det uvanlige med drapssaken i Brookfield var forsvareren Martin Minellas prosedyre. For første gang i en amerikansk rett hevdet en advokat at den tiltalte måtte frifinnes fordi han var besatt av Djevelen i gjerningsøyeblikket – og at det kunne bevises.

Som Minella sa til New York Times i forkant av rettssaken: 

«Retten er vant til å forholde seg til Guds eksistens. Nå må den forholde seg til at også Djevelen finnes».

Et nytt høydepunkt

Nå har saken inspirert årets store skrekkfilm – nemlig «Conjuring: The Devil Made Me Do It», som kommer på norske kinoer den 4. juni og ifølge de første reaksjonene fra filmkritikere er et mørkt og isnende skummelt, nytt høydepunkt i filmserien.

I filmen får du et gjensyn med skuespillerne Patrick Wilson og Vera Farmiga i rollene som de paranormale etterforskerne Ed og Lorraine Warren. Også i virkeligheten spilte Warren-paret sentrale roller i det som skjedde i Brookfield i 1981.

Patrick Wilson og Vera Farmiga i rollene som Ed og Lorraine Warren. (Foto: SF Studios Norge)

Ekteparet Warren hadde på det tidspunktet kjendisstatus i det katolske nordøst-USA som forfattere og «eksperter» på overnaturlige fenomener. Derfor ble de kontaktet av Brookfield-familien Glatzel, etter at familiens 11 år gamle sønn hadde begynt å oppføre seg på en måte som de dypt religiøse foreldrene oppfattet som besynderlig.

Etter et mareritt om «en mann med store, svarte øyne, et tynt ansikt med dyriske trekk og hakkete tenner, spisse ører, horn og hover» som skal befalt ham om å «ta seg i akt», tilkalte de først en prest for å velsigne huset de bodde i. 

Likevel begynte 11-åringens mareritt å bekjentgjøre seg også mens gutten var våken. Nå viste beistet seg i form av «en gammel mann med hvitt skjegg, kledd i flanellskjorte og jeans».

Kvelertak fra usynlige hender

Derfor gikk foreldrene til det skritt å invitere de såkalt paranormale etterforskerne for å undersøke gutten. Mens Ed intervjuet ham om de uhyggelige opplevelsene, fikk den selverklært synske Lorraine Warren en visjon:

«Jeg så en svart, tåkete form manifestere seg ved siden av ham. Det fortalte meg at vi hadde å gjøre med noe av negativ natur. Snart klagde gutten over at usynlige hender var i ferd med å ta kvelertak på ham, og han hadde røde merker etter det. Han forklarte at han hadde følelsen av å bli slått», fortalte Lorraine til journalister i magasinet People, som skrev om saken i 1981. 

Undersøkelsen hadde ingen annen effekt enn å gjøre 11-åringens tilstand verre. 

Gutten begynte å bli borte fra skolen, la på seg kraftig, og hadde det med å «grynte, brøle, hvese og snakke med rare stemmer», samt resitere både Bibelen og det britiske 1600-tallsdiktet «Det tapte paradis». Diktet er kjent for å gjenfortelle historien om Adam og Eva fra Satans perspektiv.

Gutten hadde også halvtimeslange, nattlige spasmer, der han manisk og tilsynelatende ukontrollert utførte sit-ups, ifølge People-artikkelen.

Ed og Lorraine Wilson under en eksorsistisk seanse i «Conjuring: The Devil Made Me Do It». Foto: SF Studios Norge

Djevelutdrivelser

Selv om psykiatriske undersøkelser konkluderte med at gutten var helt normal, om enn med visse læringsvansker, gikk Ed og Lorraine Warren til det skritt å få lokale prester til å utføre djevelutdrivelser. 

Visstnok identifiserte de 43 navngitte demoner som hadde tatt bolig i den 11 år gamle kroppen (prestene ble senere fjernet fra sine stillinger av ledelsen i det lokale bispedømmet, og ilagt munnkurv om saken). 

Ved minst en av disse seansene deltok kjæresten til 11-åringens storesøster – Arne Cheyenne Johnson. Han skal ha engasjert seg kraftig i det som skjedde, og på ett tidspunkt befalt «demonene» om å forlate den stakkars gutten og heller prøve seg på hans egen, sterke kropp.

Det skulle Arne Cheyenne Johnson aldri gjort. For snart var det han som mistet kontrollen over seg selv. 

«Cheyenne gikk inn i transer, der han brølte og sa han hadde sett beistet. Senere kunne han ikke huske noe av det som hadde skjedd», forklarte kjæresten Debbie til People Magazine.

Ifølge TV-serien «A Haunting» på Discovery Channel, som i 2006 dedikerte en episode til saken, tok også demonene på et tidspunkt kontroll over bilen Johnson kjørte – og krasjet den i et tre. På mirakuløst vis slapp tenåringen fra det uten en skramme.

Ruairi O’ Connor spiller den plagede Arne Cheyenne Johnson i filmen. (Foto: SF Studios Norge)

Døde av knivstikk

Kort tid senere skjedde tragedien. Familien, inkludert den besatte 19-åringen, flyttet fra huset der de hadde opplevd så mye fælt, og leide istedet husrom i tilknytning til en kennel i området. Eieren var 40 år gamle Alan Bono.

Det skal ha vært i etterkant av et måltid Debbie og Arne Cheyenne spiste sammen med hus-utleieren, der det skal ha blitt konsumert betydelige mengder alkohol, at det oppsto en krangel.

Etter at Bono angivelig la en hånd på Debbies ni år gamle søskenbarn, skal Arne Cheyenne Johnson ha eksplodert i sinne, brølt som et dyr og trukket en kniv. Snart var 40-åringen påført fire-fem dype knivstikk i overkroppen, hvorav ett skal ha perforert magen og inn i hjertet. 

Alan Bono døde bare timer senere etter knivstikkingen.

Den «synske» Lorraine Warren forklarte senere i politiavhør at hun var overbevist om at 11-åringens demoner hadde tatt bolig i Arne Cheyenne Johnson. 

Glatzer-familien fremla, ifølge New York Times, fotografier som først viser hvordan 19-åringen kneler over sin yngre svoger og presser et krusifiks fra et kjede ned på guttungens panne, og så, i neste øyeblikk, hvordan han må holde 11-åringen fast, mens kjedet har røket og nå ligger på gulvet ved siden av dem.

Over: Slik ser det ut i dag på adressen der drapet fant sted. 

Ble dømt til fengsel

I tillegg hadde de lydopptak av demonutdrivelsene. Disse får du faktisk høre, over rulleteksten på slutten, i «The Conjuring: The Devil Made Me Do It».

Dessverre for Arne Cheyenne Johnson kjøpte ikke retten forklaringen om at det var Djevelen som fikk ham til å begå drapet. 

Forsvarerens forsøk på å stevne Ed og Lorraine Warren som vitner, ble avfeid av dommeren fordi han anså dem for irrelevante for saken. Johnson ble dømt til 10 til 20 års fengsel og sonet fem før han ble løslatt.

Arne Cheyenne Johnson giftet seg senere med Debbie Glatzer. Så sent som i 2006 fastholdt de, i forbindelse med en bok som kom om saken, at begge fortsatt var overbevist om at han var besatt av demoner da han begikk drapet.

Når filmskaperne bak «The Conjuring»-serien bestemte seg for å dikte en fortelling basert på de uhyggelige hendelsene i Brookfield i 1981, endte de med å ta hele filmserien i en helt ny retning. 

Den nye filmen er derfor like mye en skummel detektivhistorie som en klassisk skrekkfilm, har Michael Chaves forklart. 

Det er han som har tatt over regien fra «The Conjuring»-skaper James Wan, som fortsatt er med som produsent.

– Alle filmserier trenger innovasjon og nyvinninger for å holde seg friske. Denne gangen ville vi fortelle en «The Conjuring»-historie på en ny måte. Dette er på mange måter en overnaturlig thriller. Nå tar vi Warren-paret med oss ut på veien, sa han på en pressekonferanse som er gjengitt av filmnettstedet Collider.

Den mørkeste «The Conjuring»-filmen

– Det er i sannhet den mørkeste «The Conjuring»-filmen så langt. Og når du ser på saken, er det en av Warren-parets mest kontroversielle. Hele greia er bare så fascinerende, sier regissøren.

Samtidig har «The Conjuring»-filmene også et sterkt element av romantikk i gjengivelsen av Ed og Lorraine Warren.

– For meg er dette mer en kjærlighetshistorie enn en skrekkfilm, og det er nettopp det som gjør den så unik. Det er derfor jeg elsker å gå tilbake til disse filmene, sier Vera Farmiga, som spiller Lorraine.

– Budskapet om kjærlighet ligger ikke bare i det Warren-paret gjør for hverandre, men også i jobben de legger ned for andre, uselvisk og med medfølelse. Det er noe hellig og helt spesielt. Det gjør det hele fordøyelig og vakkert, sier hun.