Hvor lenge må jeg jobbe, er det mange som lurer på. Svaret er at det bestemmer du selv, men tidlig pensjonering får noen økonomiske følger som du bør ta hensyn til.

Mange regner med at de skal slutte å jobbe som 62 åringer for det er jo lov. Da lurer vi på om de egentlig har satt seg grundig inn i pensjonen sin og spart for å kunne leve med redusert inntekt.

Når kan jeg slenge beina på bordet og lene meg tilbake?

Er du født i 1969 må du regne med å måtte jobbe til du blir 70 år gammel. Lever du like lenge som folk flest i din aldersgruppe kan du regne med å få 18 år til 19 år som pensjonist. Ønsker du å gå av tidligere, er det lov, men da plukker du selv opp regningen.

Er du derimot født i år 2000, må du regne med å måtte jobbe til du blir 72 år og 8 måneder gammel. Lever du like lenge som snittet for årskullet ditt kan du regne med å bli 91 år og 10 måneder gammel. Du får da over 19 år som pensjonist.

Er 70 blitt det nye 67, eller kommer du til å måtte jobbe enda lenger? Den røde kurven er antatt gjennomsnittsalder for ditt årskull. Den blå kurven er «pensjonsalder».

Mange vil reagere på dette! Flere og flere tenker på pensjonsalder som et sted mellom 62 og 67 år. Med god grunn, for i dag er det lov å ta ut pensjon fra fylte 62 år. Og 62 år er da vesentlig lavere enn den pensjonsalderen som er presentert lenger opp i teksten her. Det kan derfor være stor forskjell på hva du har lov til og hva du har råd til.

Du kan gå av tidlig, men du må selv ta de økonomiske konsekvensene det innebærer. Årsaken er vårt felles ønske om at pensjonssystemet skal være bærekraftig. Norge har ikke råd til å sende friske og arbeidsføre folk ut i en 30 år lang pensjonstilværelse.

Hos Duvi samler du sparingen fra alle dine tidligere arbeidsgivere på ett sted! Ta kontakt med Duvi her.

Når kommer mannen med ljåen?

Årsaken til den stigende pensjonsalderen er at folk er friske og lever lenger. Hadde vi som tidligere hatt en fast pensjonsalder, ville vi fått flere pensjonister med lengre pensjonstid. Og dermed vesentlig større pensjonskostnader for samfunnet.

For å unngå denne pensjonsbomben har man valgt å legge til rette for at man skal holde seg i arbeid lenger. Nav kaller det levealdersjustering.

Det betyr at Nav tar utgangspunkt i forventet dødsdato for ditt kull når pensjon skal utregnes. Pensjonen din blir fordelt på de årene det kan forventes at du er pensjonist. Når levealderen øker vil Nav justere for det. Den enkelte kan kompensere for økt levealder ved å bli lenger i arbeid.

For de som er født i 1963 og senere vil pensjonsberegning finne sted ved at man deler pensjonsbeholdningen på delingstall. Pensjonsbeholdningen opparbeider du ved at 18,1 prosent av lønnen din opp til 7,1 G settes av i folketrygden. Delingstallet settes ut fra forventninger om hvor gammelt ditt årskull forventes å bli.

Vi har ofte stilt spørsmål om hvor lenge man må jobbe og om 70 er den nye 67. Så lenge levealderen stiger må vi forvente at pensjonsalderen også stiger. Vi ser at levealderen stiger med rundt ett år for hvert tiende årskull. Det betyr at barn som kommer til verden i dag, må forvente å jobbe lenger kanskje til de blir mer enn 75 hvis pensjonssystemet skal være bærekraftig.

Duvi er en erfaren, men nytenkende utfordrer til tradisjonelle pensjonsleverandører. Ta kontakt med Duvi her!