Som profesjonell skikjører må Nikolai Schirmer (28) forholde seg til et paradoks: han lever av å vise frem og leke i naturen, men jakten på pudder krever samtidig store CO2-utslipp. Dess mer han reiser for å oppsøke puddersnøen, jo større er belastningen på klimaet – og snøen smelter raskere.

I likhet med mange andre i ski- og brettmiljøet er Schirmer lidenskapelig opptatt av hvordan han kan redusere sitt klimafotavtrykk. Han er ambassadør for ski- og brettkjørernes egen miljøorganisasjon Protect Our Winters Norge (POW), som samarbeider med Infinitum om kampanjen Pant for Pudder.

For å ta et miljøgrep i skiindustrien fra en skikjørers perspektiv satte han i gang et slags omvendt Super Size Me-prosjekt for skikjøring:

I dokumentarserien «Endless Winter» følger vi Nikolai gjennom en hel sesong, der han gjør ekstreme kutt i sine personlige CO2-utslipp – samtidig som han skal levere sitt livs skikjøring.

– Jeg ville vise hvordan en mer miljøbevisst hverdag kan påvirke meg, skikarrieren og utslippene mine. Det er helt irrasjonelt å ikke ha et miljøfokus når man som profesjonell skikjører er avhengig av snø for å ha et levebrød, sier Nikolai.

Måtte takke nei til jobber

Gjennomsnittlig har en nordmann et årlig CO2-utslipp på rundt 10 tonn, ifølge FN. Med Nikolais reisevaner var han oppe i hele 40 tonn CO2 i året. Dette forbruket ville han kutte ned til gjennomsnittet, men samtidig se om han kunne overgå fjorårets sesong i sportslige prestasjoner.

Med Pant for pudder-klistremerket festet på skia begynte projektet i Tromsø og Lyngsalpene, og videre gjennom Europa. I første omgang handlet prosjektet om å kutte reisingen drastisk, og begynne logistikkjobben med å legge prosjektene på rekke og rad nedover i Europa.

– Jeg brukte biodiesel der jeg kunne, kjørte elbil, tok tog og kuttet kjøttinntaket, forteller Nikolai.

Se første episode av Endless Winter her.

– Underveis måtte jeg gå helt veggis i håp om å målet i april, og mot slutten var alt jeg levde på seks osters-pizza. Etter å ha holdt på med dette har jeg mistet lysten på kjøtt, ler han.

Underveis i prosjektet var Nikolai i Østerrike, og en fotograf ringte og spurte om han kunne stille til en shoot for Red Bull. Dette kunne være en drømmesjanse, men på det tidspunktet var han 200 kilometer fra den tiltenkte locationen. Etter å ha tenkt seg grundig om, og takket nei fordi han ikke hadde råd til det i klimabudsjettet.

– Det som er interessant her er at jeg ble tvunget til å prioritere. Nå har jeg begynt å si nei til alle oppdrag utenfor Europa. Det er selvfølgelig litt surt, men det er slik man må tenke i fremtiden, legger han til.

Trenger ikke dyrke din egen gulrot

Men hvordan kommer pant og resirkulering inn i bildet? Som en del av det totale regnskapet for alle våre utslipp, mener Nikolai.

Ifølge National Snow and Ice Data Center har snø en avkjølende effekt på jordkloden. Snø reflekterer 80-90 prosent av solstrålene som treffer den, der trær og planter kun reflekterer 20-30 prosent. Jo mer snø og is som smelter, jo mer sollys blir absorbert.

– Skikjøring har en direkte kobling mellom klimagassutslipp og snø. Uten snø, ingen skikjøring. I det store bildet panter man ikke for kroner, men for å bidra til å redde planeten. Det er vår moralske og etiske forpliktelse å ikke sløse med ressurser.

Frikjører Nikolai Schirmer.

Ifølge Infinitum og Pant for Pudder vil én pantet flaske spare nok energi til å drive en snøkanon i fire og et halvt minutt. Om gjennomsnittsutslippet til en nordmann høres mye ut, kan de også fortelle at panting i Norge alene kan spare planeten for 180.000 tonn CO2-utslipp i året. Det tilsvarer utslippet fra mer enn 2,8 millioner flyreiser mellom Oslo og Bergen.

I «Endless Winter» bruker Nikolai følgende analogi: Et enkelt snøfnugg betyr ikke så mye, men en milliard snøfnugg er en vinterdag. Sånn er det med panteflasker også. Om alle nordmenn kaster bare én flaske eller boks i søpla istedenfor å pante den, snakker vi om flere millioner og betydelige ressurser som går opp i røyk, istedenfor å brukes på nytt. Alle monner drar, og om vi alle gjør noen få grep kan vi være med på å hindre global oppvarming.

– Jeg tror ikke at du skal finne seg en stue i skogen og dyrke sin egen gulrot. Jeg er en slags tekno-optimist og har veldig trua på at vi kan finne klimavennlige løsninger for både transport, kjøtt og elektrisitet, akkurat som vi har gjort for pant. Det jeg mener er at vi må ha fokus på temaet, og at man kan begynne med et visst personlig måtehold.

Klarte han det?

Siste episode av den tredelte dokumentaren er i disse dager tilgjengelig på nett. Kan Nikolai kjøre bedre på ski, kjøre mer på ski, finne like gode snøforhold i umiddelbar nærhet, hoppe høyere og samtidig ta et standpunkt for klima? Svaret er ja.

– Til slutt klarte jeg å gå ned med 28 tonn karbon! Jeg gikk fra et forbruk på 40 tonn i året, og er nå nede i gjennomsnittet. Jeg har blitt mye mer bevisst på utslippene mine, og det å telle karbon har i utgangspunktet vært en veldig spennende øvelse.

Hver høst samles skimiljøet i magasinet FriFlyts årlige filmturné, og i år presenterte Nikolai skikjøringen fra 2018 (der han ga blanke i CO2-utslipp), sammenliknet med Endless Winter-prosjektet. Etter visningen ble det avholdt en avstemming om Nikolai har levert fetere skikjøring enn forrige sesong.

– Jeg fikk det til også. Ifølge publikum var kjøringen min bedre i sesongen der jeg kuttet utslippene, smiler han.

Kan en vanlig nordmann lære noe av eksperimentet ditt?

– Man kan ha fantastiske opplevelser i snøen, og det er ofte ikke langt unna. Det er bare å tenke på hvordan man reiser: ta toget, bruk elbil, eller kjør bilen din med biodrivstoff. Og så må man passe på å benytte de gode løsningene som finnes, som panting er et av de enkleste eksemplene på.

Siste episode av Endless Winter finner du her eller nedenfor. Les mer om Pant for Pudder på Infinitums nettsider.