– Det er gode grunner til at vi helst vil at publikum skal komme hit til oss. Men det er jo ikke så lett for alle, konstaterer Ingri Østerholt, som er formidlingsansvarlig ved Preus museum i Horten.

Museet, som sitter på verk av kunstfotografer, pressefotografer og dokumentarister, i tillegg til en fascinerende samling gammelt fotoutstyr, holder til i historiske omgivelser på den tidligere marinebasen Karljohansvern i Horten.

Både stedet i seg selv og opplevelsen det er å se den ferske utstillingen «Portrett av vår tid» i stort format på gallerivegger, gjør at det nasjonale fotomuseet er verdt et besøk.

Sofavisninger

Men så var det denne koronaen, da. De kommende dagene og ukene skal vi holde oss mest mulig hjemme, men Østerholt sier det er trygt med et fysisk besøk på museet.

– Inntil videre holder vi åpent. Vi tar smittevern på alvor og har lokaler som gjør det enkelt å holde avstand. Vi har et friskluftsanlegg, god plass og hyppig vask av alle flater.

Det som kunne vært et tungt tilbakeslag for de som jobber med å formidle fotokunst til folket, har imidlertid blitt en anledning til å ta et par sjumilssteg inn i den digitale framtida.

I Horten startet Østerholt og hennes kolleger allerede i mars med det de kaller «sofavisninger». Med mobilen i hånda live-streamer de guiding og spesielle eventer på nettet, til stor jubel for både entusiaster og mer tilfeldige publikummere som ramler innom.

Nå er tida inne for å øke hyppigheten igjen.

Følger du oss på Facebook kan du dermed sitte hjemme i sofaen og likevel være med på omvisning eller oppdagelsesferd i samlingene våre. Som mange museer, sitter vi på mye mer enn det vi egentlig har oversikt over, og stadig kommer vi over skatter vi ikke tidligere har vært klar over, sier hun.

På skattejakt i arkivene

Nå er en av planene å få Morten Krogvold til å bla i samlingene museet sitter på etter noen av hans egne forbilder innen fotografi.

Det kan bli en uhyre spennende seanse for fotointeresserte å være med når den formidlings-glade foto-mesteren for eksempel utforsker eskene med originaler etter pionerer som Julia Margaret Cameron (1815-1879).

Julia Jackson, fotografert av Julia Margaret Cameron i 1867, Preus museums samling

Da blir det også mulig å stille spørsmål på direkten.

– Noe av det morsomme med å gå “live” er at det åpner for toveiskommunikasjon – publikum kan stille spørsmål underveis og få svar umiddelbart, sier Ingri Østerholt.

Torbjørn og Sigrun Hobbel fra Oslo besøkte Preus museum rett før de siste koronarestriksjonene ble innført. – Det er sterkt å se de kjente fotografiene i stort format. Og gamle fotoapparater en kjenner igjen fra foreldre og besteforeldres tid, sier de.

Sofavisningene er også en anledning til å oppleve sider ved museet som heller ikke under normale omstendigheter er åpent for publikum.

– Et eksempel på det er når vi får være med fotokonservatoren vår inn i hans atelier. Det er seanser der man kan lære mye om eldre fototekniske prosesser. En annen av høstens planer er å ha en sofavisning der fotografene Hedvig Biong og Pablo Castilla demonstrerer den såkalte collodionprosessen, en gammel teknikk som innebærer at man fotograferer på glassplater og får et helt spesielt, detaljrikt resultat, sier Østerholt.

Visjonær grunnlegger

Hvordan har det seg at et museum i en norsk småby kan sitte på en slik betydningsfull fotohistorisk samling?

Det er en historie som skriver seg tilbake til tida da det å umiddelbart kunne se et mobilknips på skjermen, tilhørte science fiction-domenet. I den analoge foto-alderen var man avhengig av å sende filmrullen til et fremkallings-laboratorium for få tilbake bilder man kunne sette i albumet.

En av landets fremste fotolaboratorier var nettopp Preus Foto A/S her i Horten. Grunnlegger Leif Preus (1928-2013) skapte det som ikke bare var byens største arbeidsgiver, men også ble svært lønnsom under veksten i amatørmarkedet for fotografi fra 1960-tallet og framover.

Selvportrett av Leif Preus, fotografert med Suttons vannlinsekamera og omgitt av skatter fra kamerasamlingen, 1974. Preus museums samling

Overskuddet ble investert i oppbyggingen av en fotohistorisk samling og etableringen av et privat fotomuseum i Horten.

Strekker ut en hånd

Da Stortinget vedtok å opprette et nasjonalt fotomuseum var det nettopp Leif Preus’ samling som ble ryggraden.

– Forutsetningen var at museet skulle ligge akkurat her på den gamle marinebasen. Leif Preus hadde selv bakgrunn fra marinen, og var øyevitne til den allierte bombingen av stedet under krigen. Det gjorde uutslettlig inntrykk, og førte til at Karljohansvern ble et veldig spesielt sted for ham, sier Ingri Østerholt.

At Leif Preus hadde sett for seg at man i 2020 skulle nå ut med fotohistorie og kunst til et langstrakt land via mobiltelefoner og internett, er kanskje mindre trolig.

– Men korona-pandemien har vært et solid dytt for å få oss til å bli bedre på digital formidling. Tilbakemeldingene tyder på at mange setter pris på at museet strekker ut ei hånd på denne måten, byr på opplevelser og viser at vi fortsatt er her, selv om det er en vanskelig tid, sier Østerholt.