Tiden vi er inne i er helt ekstraordinær, fordi den påvirker en hel verden samtidig. Men slike kriser rammer alltid de mest utsatte aller hardest, og nettopp derfor er det så viktig at vi nå ser verdien i å kunne hjelpe barn som allerede har opplevd å miste omsorgen fra familien sin.

Tre som virkelig ser verdien i å være SOS-fadder er Marit Bjørgen, Klaus Sonstad og Turid Strømmen Amundsen. Vi har tatt en prat med de tre ivrige fadderne om hjertesakene deres og hvorfor de ønsker å fortsette som faddere for nye barn i fremtiden.

Gjorde veldig sterkt inntrykk

Marit Bjørgen er et kjent navn for de fleste av oss, men det mange kanskje ikke vet er at hun også er en av SOS-barnebyers ambassadører. Hun har vært en engasjert fadder hos dem i nærmere et tiår.

– Jeg ble fadder gjennom et prosjekt jeg gjorde med Teller for mange år siden. Jeg har vært fadder for Chanda i ti år nå, forteller Marit.

Turen til Livingstone gjorde sterkt inntrykk på Marit Bjørgen. Foto: Paal Audestad

Da Chanda var 16 fikk de endelig sjansen til å møtes i barnebyen hans i Livingstone, Zambia.

– For to år siden fikk jeg muligheten til å bli med SOS-barnebyer til Zambia for å besøke Chanda og se barnebyen han har vokst opp i. Da så jeg også hva det er jeg faktisk bidrar til.

Besøket gjorde et veldig sterkt inntrykk på henne og hun sitter igjen med mange følelser.

– Den jobben de gjør i barnebyene er fantastisk og jeg ble veldig glad for å se hvor bra barna har det der. I barnebyene bor det åtte til ti unger i hvert hus, sammen med en SOS-mor. Omsorgen de får fra denne moren gjør at det oppleves som et trygt og godt sted å bo. 

– Barna får også skolegang og etablerer viktige vennskap. Det var flott å se hvor godt barna har det og at det man selv bidrar med går til barna. Det var en stor kontrast fra å være ute i de aller fattigste strøkene og møte barna som bodde der.

I dag er Chanda 18 år gammel og skal etterhvert videre i livet. På spørsmål om hun da vil bli fadder for et nytt barn er svaret et tydelig ja.

– For meg er dette en viktig hjertesak, og spesielt nå synes jeg det er ekstra viktig å støtte de som har minst. Barna trenger virkelig hjelp, så om man har muligheten håper jeg man bidrar. Jeg har selv sett hvor støtten går og jeg ser at det bidrar til at disse barna får en trygg og god hverdag og faktisk får en fremtid, sier Marit.

Har du vurdert å bli fadder for et utsatt barn? Les mer og bli SOS-fadder her!

Vil følge fadderbarnet hele livet

En annen ildsjel er resepsjonist Turid Strømmen Amundsen. Turid og mannen Kjell-Arne har vært faddere siden 2003. Siden ekteparet selv ikke har barn ønsket de å bli faddere for et barn som virkelig trengte det.

– Vi fikk en liten jente i Thailand og hun var bare tre måneder gammel da vi ble faddere for henne. Prae har levd hele livet sitt i barnebyen og vi har støttet henne hele veien, forteller Turid.

Turid og Kjell-Arne håper å kunne følge Prae gjennom hele livet.

Da Prae var tre år gammel tok ekteparet sitt første besøke til barnebyen. I år var de på sitt fjortende besøk!

– Vi var der senest i februar i år, nå er hun 17 år gammel. Vi har fått et veldig nært forhold til Prae og til hele barnebyen egentlig, vi føler oss som en del av familien.

Prae går på videregående nå og skal bli i barnebyen i noen år til. Når hun etterhvert går ut i voksenlivet håper Turid de fortsatt kan holde kontakten.

– Jeg håper vi kan følge henne gjennom livet, vi har fått veldig god kontakt. Samtidig ønsker vi etterhvert å få et fadderbarn til. Jeg har selv sett hvor viktig denne støtten er for barna, og nå er det kanskje viktigere enn noen gang å kunne støtte de som trenger det mest.

En konkret måte å hjelpe til på

En av SOS-barnebyers største ambassadører er journalist og komiker Klaus Sonstad. Han har de siste ti årene vært fadder for gutten Dadling, som nå er klar for å forlate redet.

– Jeg møtte Dadling i forbindelse med et prosjekt jeg jobbet på. Vi fikk så god kjemi at jeg spurte om jeg kunne bli fadderen hans, forteller Klaus. 

Klaus og Dadling har møttes to ganger og etablert et sterkt bånd.

Klaus Sonstad og fadderbarnet Dadling har blitt godt kjent gjennom de siste ti årene. Foto: Bjørn-Owe Holmberg

– Vi har ledd og grått sammen, de to besøkene har vært sterke opplevelser. Dadling er en flink og ambisiøs gutt som gjør det veldig bra på skolen. Han bodde i en barneby utenfor Harare i Zimbabwe da vi først møttes, men begynte på skole i Ghana som 14-åring. Nå skal han snart studere videre i Europa, og det har han virkelig jobbet hardt for, med god støtte fra barnebyen

Selv om Dadling regnes som voksen nå, håper og tror Klaus at de vil holde kontakten livet ut.

– Det blir spennende å følge han videre og se hva han får til. Jeg kommer også til å ta til meg et nytt fadderbarn etterhvert, og håper jeg får muligheten til å besøke det nye barnet også. 

Han understreker at det å få besøkt fadderbarnet sitt er givende for begge parter, og at det er interessant å se hva egne bidrag faktisk går til.

– Å være fadder er en fin og konkret måte å hjelpe til på. Du får et barn du følger gjennom oppveksten og får brev med oppdateringer hele veien. Du ser at de vokser og trives, og under besøk ser du hvor mye små bidrag betyr for barnas hverdag. Det føles meningsfullt.

 I den ekstraordinære situasjonen vi befinner oss i er land med høy fattigdom ekstra utsatt, og barn uten foreldre kommer sist i rekken. Ønsker du å bidra til at et barn kan få en litt bedre hverdag? Les mer og bli SOS-fadder her!