Se for deg deg selv som tenåring: Et menneske i brytning mellom barn og voksen, med sterke bånd til kompisgjengen og lojalitetskonflikter med familien, med sterke behov for utforskning og løsrivelse, men begrenset innsikt i sin egen plass i verden og mange brikker som ikke har falt på plass.

Se så for deg at verden snus på hodet i 18 måneder, og alle dine faste møteplasser utenfor hjemmet blir borte.

Alvorlig depresjon, selvskading og spiseforstyrrelser: Norske barn og unge har betalt en svært høy pris for stengte skoler, avlyste fritidsaktiviteter og nedstengning under pandemien.

Noen har utviklet psykiske plager under perioden, andre har fått forverret plager de allerede slet med. Flere rapporter viser at det særlig er de mest alvorlige psykiske helseproblemene som har økt i omfang blant de unge.

Økt konfliktnivå og økonomiske bekymringer

– I vår egen rapport «U-Report Norge» fortalte norske barn og ungdommer om hvor vanskelig det var ikke å kunne være sammen med venner, og å ikke ha skole og fritidsaktiviteter som faste treffpunkt i tilværelsen, sier Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter i UNICEF Norge.

Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF.

– Mange barn har også opplevd økt konfliktnivå og store økonomiske bekymringer i familien som følge av pandemien, og mange har vært redde for å smitte familiemedlemmer, sier hun.

Mest krevende har pandemien etter alt å dømme vært for barna som fra før har hatt en utfordrende hverdag. Og da særlig de som bor i områder av landet der det har vært lange perioder med strenge smitteverntiltak og nedstenging.

For de unge har slike perioder gått hardt ut over det sosiale livet, tryggheten og rutinene de har hatt i skole og barnehage.

Borte fra skolen i halvannet år

Nå kan du se for deg en tenåring i den tredje verden. Skolen din var ikke stengt i sju uker, den har vært stengt i halvannet år, og du vet fortsatt ikke når du kan komme tilbake. Du mangler elementære hjelpemidler for hjemmeskole, som datamaskin og stabilt nett, og de voksne har mer enn nok med å skaffe mat på bordet fra dag til dag. Siden et fåtall er vaksinert, sprer fortsatt koronaviruset død og elendighet rundt deg.

Du vet ikke når, om noengang, du vil kunne ta igjen det tapte.

– Jeg har ikke kunnet være på skolen en eneste dag. Skrivebøkene er fra i fjor, og de fleste sidene er tomme. Jeg savner skolen og vennene mine, sier Valentinne, som er ni år gammel og bor i La Paz, hovedstaden i Bolivia i Sør-Amerika.

Hennes skole ble stengt på grunn av pandemien i mars 2020. Siden har hun ikke vært der.

Valentinne (9) i La Paz, Bolivia, er en av pandemiens skjulte ofre. Hun har mistet all skolegang siden mars 2020.

Flere blir tvangsgiftet

Og Valentinne er ikke alene. Ifølge UNICEFs rapporter har mer enn 168 millioner barn, særlig i Sør-Asia og Afrika, opplevd at skolen har vært stengt i minst ett år under pandemien. 463 millioner skoleelever – hver tredje elev på verdensbasis – har vært uten tilgang på hjemmeundervisning. Trolig er tallet på antallet elever skolene ikke har kommet i kontakt med, enda større.

  • UNICEF bekjemper pandemien i landene der den rammer barnas hverdagsliv hardest. Les mer om hvordan, og bli UNICEF-fadder for å gi vaksiner til verdens fattigste land!

Det er også kjent at skoler som er stengt, selv i kortere perioder, gir en økning av barn som blir tvangsgiftet. Mange av dem som faller fra, kommer derfor aldri tilbake til skolebenken. De som gjør det, har tapt skolegang det aldri blir mulig å hente inn igjen.

Før pandemien levde Valentenna et ganske vanlig liv i den bolivianske hovedstaden La Paz, med skole om dagen og lek med venner på ettermiddagene.

Nå går mye av tiden hennes med til å enten gå gatelangs og selge papir-tørklær til forbipasserende, eller passe småsøsken mens moren pusser sko.

9 år gamle Valentinne i La Paz, Bolivia, må selge papir-tørklær på gata og har ikke vært på skolen siden mars 2020.

– Jeg våkner 4 eller 5 om morgenen, går ut sammen med moren min og jobber til midt på dagen. Det er ofte kaldt om morgenen og mange som trenger et tørklær, sier hun.

Moren til Valentenna, 23 år gamle Nancy, kan ikke annet enn å konstatere at datteren går glipp av grunnleggende utdannelse – ofte nøkkelen til å skape seg et bedre liv – i den daglige kampen for å skaffe brød på bordet under en pandemi som ikke viser tegn til å bli borte.

Det er særlig i de aller fattigste landene at pandemien har rammet skole-elever. Her er konsekvensene av pandemien nesten umulig å fatte. I de fattigste delene av verden mangler både infrastrukturen og de tekniske hjelpemidlene for å få til effektiv hjemmeskole.

Nancy (23), moren til Valentinne, jobber som skopusser. De bor i en tett befolket del av La Paz som er hardt rammet av koronasmitte.

Her har også de økonomiske effektene slått hardt inn, og uten noe sikkerhetsnett for tapte inntekter må mange foreldre og besteforeldre jobbe mer, pendle lenger, og overlate barn og unge i stor grad til seg selv.

– Før kunne jeg tjene til både mat til meg og barna og dekke alle løpende kostnader ved å pusse sko mens barna var på skole og i barnehage. Nå er det færre mennesker i gatene, flere skopussere å konkurrere mot, og dermed mindre inntekt for meg, sier Nancy i La Paz.

Valentenna sier hun i år ikke engang har fått læremateriell.

– Jeg har ikke kunnet være på skolen en eneste dag. Skrivebøkene er fra i fjor, og de fleste sidene er tomme. Jeg savner skolen og vennene mine, sier hun.

Valentinne får ikke hjemmeundervisning. Hun mister hele skolegangen hvis ikke Bolivia kan gå tilbake til en normaltilstand.

Har kanskje bare sett toppen av isfjellet

Når vi nå går mot slutten av det andre pandemi-året har vaksinene, og lettelsene de har muliggjort, endret livet til det bedre for de fleste i Norge.

Barn og unge er tilpasningsdyktige og vil raskt kunne vende tilbake til en nokså normal hverdag.

Men vi har neppe sett slutten på vanskelighetene coronaviruset har ført med seg.

– Konsekvensene for barn og unges psykiske helse kommer til å merkes i lang tid fremover. Den kunnskapen vi har, er kanskje bare toppen av isfjellet, sier Kristin Oudmayer i UNICEF.

  • UNICEF bekjemper pandemien i landene der den rammer barnas hverdagsliv hardest. Les mer om hvordan, og bli UNICEF-fadder for å gi vaksiner til verdens fattigste land!