Man er vant til å se mennesker i sultkatastrofer motta bistand fra nødhjelpsorganisasjoner. Men den norske organisasjonen Utviklingsfondet går en annen vei. I stedet for å dele ut brød, hjelper de bønder organisere seg. Men hvorfor gjør de det?

– I Guatemala har småbønder lite innflytelse, i tillegg til få muligheter til å komme seg ut i markedene. De er avhengige av lokale oppkjøpere og klarer ikke forhandle på pris, forteller Elin Ranum i Utviklingsfondet.

Guatemala sliter også med korrupsjon, og er rangert som en av verdens minst transparente land. Ranum forteller at en lang historie med undertrykkelse og diskriminering gjør vondt verre.

– Derfor er det utrolig viktig at bøndene organiserer seg i slike land. De er små når de står alene, men sammen kan de få en viktig stemme.

Hvorfor organisering? Her får du tre gode grunner til hvorfor det virker. 

Medlemmer av gruppen Tuk Tukuye står i en maisåker som trues av kraftig vind som følge av klimaendringene i området. Foto: Utviklingsfondet

For å forstå hvorfor akkurat denne organiseringsjobben er viktig, trenger vi ikke se lengre enn til norske Bondelaget. I dag er Norges Bondelag ansett som en maktfaktor i politikken, men også det startet i det små.

Bli utviklingsinvestor til Guatemala-fondet, du bestemmer beløp! Les mer her.

En rask gjennomgang av historien

Organisering av landbruk i Norge har en lang historie, helt fra potetprestene som spredde kunnskap og oppfordret dyrking av potetplanten på 1700-tallet. På denne tiden var det mange uår og dårlig med matforsyning. Det Kongelige Selskap for Norges Vel ble stiftet i 1809 og ble et viktig organisasjon for kunnskapsdeling og samarbeid blant bøndene.

Harald Velsand er politisk rådgiver og tidligere organisasjonssjef i Norges Bondelag. I dag skriver han om organisasjonens historie i forbindelse med 125-årsjubileet.

– Nærmere unionsoppløsningen begynte ulike interessegrupper å organisere seg. Etterhvert kom arbeiderbevegelsen, men også organisering blant bønder. Den øverste myndigheten holdt til i Stockholm, men vi hadde Stortinget i Oslo. For å oppnå bedre rammebetingelser her til lands ble Norges Bondelag etablert i 1896.

Harald Velsand i Norsk Bondelag. Foto: Privat

På begynnelsen av 1900-tallet ble norske produkter utkonkurrert av billige varer fra blant annet USA, Canada og Ukraina. Det måtte bli et bedre importvern om norske bønder skulle livnære seg av det de selv dyrket.

– Bøndene måtte organisere seg for å få frem politiske vedtak. Norges Bondelag var den politiske delen, mens landbrukssamvirket var et kooperativ for å markedsføre de norske varene og hindre at oppkjøpere dumpet prisene, forteller Velsand.

– Norge var i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Første verdenskrig og de harde 30-årene var tøffe tider for norske bønder. Hadde de ikke organisert seg ville det nok vært enda verre.

Ifølge Velsand er dette bildet fra landsmøtet i 1938. Foto: Norsk Bondelag

– En bonde i Norge er liten, men i Guatemala er de enda mindre

Velsand har førstehåndserfaring med å bistå bønder i utviklingsland. På 90- og 00-tallet var han ved flere anledninger i Nicaragua for å hjelpe med organisering blant bøndene etter revolusjonen.

Den tidligere organisasjonssjefen i Norges Bondelag ser en slående parallell mellom den norske organiseringen og de utfordringene bønder i utviklingsland opplever.

– Man må jobbe sammen lokalt, lære av hverandre, dele kunnskap for å oppnå en markedseffekt. Lokal organisering er grunnlaget for å stå sterkt nasjonalt. Organisering må henge sammen fra den lokale bonden til politisk arbeid på toppen, sier Velsand.

Velsand er i dag fast giver til Utviklingsfondet og er svært opptatt av den viktige jobben de gjør i land som Guatemala.

Bli utviklingsinvestor til Guatemala-fondet, du bestemmer beløp! Les mer her.

Diskriminering, klimaendringer og koronapandemi

Siden organiseringen av Guatemalas bønder fortsatt er i en sped begynnelse, er bøndene verken rustet mot utfordringene de møter i dag og de som kommer.

– Mange av bøndene, og særlig kvinnene, i høylandet snakker ikke spansk. De har derfor lite tilgang til informasjon, mulighet til å delta i prosesser eller å bli hørt. Samtidig er Guatemala et land med en lang historie av undertrykkelse og diskriminering, forteller Ranum i Utviklingsfondet.

Klimaendringene er en stadig økende trussel for guatemalske bønder. Mange av disse dyrker kaffe, en produksjon som er svært sårbar for temperaturendringer eller mangel på vann. Det er også uunngåelig at disse bøndene ikke preges av koronapandemien.

Maria Caspar Escobar (37) og hennes far inspiserer kaffebøndene på sin lille åkerflekk. Foto: Utviklingsfondet

– Koronasituasjonen kan få ekstreme konsekvenser for matsikkerheten blant landets fattigste. Guatemala har innført strenge portforbud i deler av landet, med enkelte unntak, noe som fører til at bønder ikke får varene sine ut på markedet. Vi har hørt om panikk og frykt i mange av lokalsamfunnene, sier Ranum.

På en annen side har Utviklingsfondets initiativer til frøbanker vært reddende for mange. Korona-restriksjonene ble satt i gang i såsesongen, og gjør det vanskelig å ha god tilgang til frø. Heldigvis er frøbankene oppe og går, slik at mange får det de trenger for å sikre såingen.

– Det er så mange faktorer som skaper store ringvirkninger for hele Guatemala, men særlig for de fattige og middelklassen. Dette gjør jobben vi gjør enda viktigere, og et viktig sted å starte er ved å organisere bøndene slik at de står sammen, avslutter hun.

Vil du være med å investere i en frøbank? Les mer her.

Hovedfoto: Lokal Maya kvinnegruppe i Huehuetanango, Guatemala. Foto: Utviklingsfondet