I dette øyeblikk mister Arktis 14 000 tonn med is – i sekundet. Isen forsvinner praktisk talt under føttene til isbjørnene. Vi snakker om en isfri isfjord. De siste ti årene har årstemperaturen i Arktis økt omtrent dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Endringene er så omfattende at Miljødirektoratet nå har laget en ny klimarapport – og det er alt annet enn hyggelig lesning.

Rapporten advarer om en temperaturøkning på så mye som 10 (!) grader frem mot århundreskiftet. Det er allerede blitt rundt tre grader varmere på Svalbard siden måleperioden 1971-2000, og nå frykter altså forskerne syv grader til.

Men det er noe som skurrer her. Klimaendringene er kanskje den største utfordringen verden står overfor i dag – og vi vet det. Klimaendringer er blitt et begrep på alles lepper. Vi overstrømmes daglig av medieoppslag om klimaendringer og temperaturrekorder, understøttet av stadig tyngre vitenskapelig dokumentasjon. Vi snakker om plast i havet, olje, gass, konsum og greenfluencers.

Men vi snakker sjeldent om Arktis.

– Arktis er et område som oppleves fjernt fra folk, fordi det ikke føles like umiddelbart og lokalt. Den holdningen må endres. Det som skjer i Arktis påvirker alle mennesker over hele kloden, sier miljøpolitisk leder i WWF, Ingrid Lomelde.

Ingrid Lomelde. Foto: WWF Verdens naturfond / Ivan Tostrup

Arktis – en reguleringsmekanisme

I en ny WWF-rapport ved navn «Livet på kanten», oppsummeres senere års forskning på konsekvensene av arktiske klimaendringer. Forfatteren bak rapporten er Arktis-rådgiver i WWF, Nils Harley Boisen.

Rapporten konkluderer blant annet med at mange av artene som er tilpasset et liv på isen og langs iskanten vil være utsatt for et voldsomt press i årene framover, etter hvert som mer av isen smelter.

Dette går igjen utover andre arter på jorda.

Nils Harley Boisen har arbeidet med arktisk miljøvern siden 2012. Foto: Miriam A. Jøms

– I dag reduseres antall arter 100 til 1000 ganger raskere enn hva som har vært naturlig gjennom millioner av år. Livet på jorda er på vei inn i sin sjette masseutryddelse, og til forskjell fra tidligere masseutryddelser er det mennesket som har skylden nå. Legger vi til effekten av at klimaendringene øker og naturens balanse blir ytterligere forstyrret, vil utryddelsen av arter gå stadig fortere, sier Boisen.

Dette er ikke isolerte hendelser, en blomst mindre i vårsolen, en sommerfugltype mindre i blomsterenga, en fugleart borte fra matbrettet, et fiskeslag mindre i havet. Alt dette er hendelser som henger sammen i tette og sårbare næringskjeder.

Med andre ord: Når vi tukler med Arktis, tukler vi med resten av verden. Arktis spiller nemlig en vesentlig rolle for hvordan klimaet stabiliserer seg i resten av verden.

– Arktis fungerer som en reguleringsmekanisme for global klima-stabilitet. Et oppvarmet Arktis vil ha svært negative ringvirkninger for de globale klimaendringene og forårsake mer ekstreme værforhold. Akkurat som isbjørnen, er alle arter avhengige av isen i Arktis, forteller Boisen.

Det handler altså like mye om deg og meg. Arktis påvirker alle land – i hele verden. Den enorme kuldebølgen i USA – som fører til at folk fryser ihjel og må holde seg innendørs  – er et direkte resultat av temperaturøkningen i Arktis.

En av mange arter i livstruende fare er isbjørnen. Foto: Shutterstock/WWF Verdens naturfond

Etterspør ressurser

Men er det virkelig sant at folk ikke engasjerer seg for Arktis? Leder i Tromsø Ungdomsråd, Einar Postmyr Mathisen, mener påstanden er misvisende.

– Personlig har jeg sett en økning i ungdomspartier som engasjerer seg i klimasaker, forteller Mathisen.

Tromsø Ungdomsråd har blant annet engasjert seg i Arctic Frontiers – en felles møtearena som tiltrekker seg forskere, politikere og studenter for å diskutere spørsmål knyttet til miljø, forskning, næringsliv, og bærekraftig utvikling av Arktis.

Daglig leder i Tromsø Ungdomsråd, Einar Postmyr Mathisen.


– Vi engasjerer oss i saker som har noe å si for ungdommen. Klima handler om fremtid, og ungdom er fremtid. Vi skal jo leve – forhåpentligvis lenge.

Ifølge Mathisen er det altså ikke mangel på engasjement. Det ungdommen savner, er tilgang på informasjon.

– Vi mangler en praktisk tilnærming til klimaspørsmålet. Vi får ikke tilstrekkelig informasjon om hva som faktisk skjer – og hvilke konkrete tiltak vi kan gjøre. På skolen lærer vi at klimaendringer eksisterer, om drivhuseffekten og klimagasser, men vi får ingen verktøy å ta i bruk.

Det kan WWF-rådgiveren skrive under på. Også han etterspør mer dialog.

– I Norge har vi svært tause forskere. Det er alt for få som tør å ytre sin mening om en sak. Særlig i Norge virker det som om det rett og slett er en dyd i forskningsmiljøer å være nøytral overfor tema, selv om man har en skrikende personlig mening om saken.

Selv skulle Boisen gjerne hatt større anledning til å reise rundt på skoler for å opplyse elever og studenter gjennom foredrag. Da Boisen var ung, var det nettopp en foreleser som endret livet hans.

– Jeg hadde egentlig tenkt til å jobbe med noe helt annet, men Steinar Lem fra Framtiden I Våre Hender fikk meg til å tenke grundig over hva som sto på spill. 

Hva skjer videre?

Beskyttelsen av Arktis er kritisk både for miljøet lokalt og det globale klimaet. En forutsetning for å ivareta viktige økosystemtjenester i havet er å verne områder med særlig verdifulle og sårbare naturverdier mot industriell virksomhet. Ingen andre havområder kommer til å oppleve så ekstreme endringer de nærmeste tiårene som følge av klimaendringer og havforsuring som i Arktis – og da særlig iskanten.

WWF har særlig to fokusområder i tiden som kommer, forteller Lomelde.

– Vi må sikre at vi når Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, sier Lomelde.

I tillegg er det et akutt behov for å stanse tap av natur.

–  WWF jobber med å få på plass en global naturavtale. Økosystemene er ekstremt sårbare i Arktis, og vi mister dyr og natur som aldri før. Om vi skal snu utviklingen, trenger vi en internasjonal og forpliktende avtale – slik klimaet har med Parisavtalen, avslutter hun.

Les mer om WWF’s tiltak, og hvordan du kan bidra her!