Året er 2012. Ekteparet Terje Kristiansen og Vibeke Løkkeberg er i USA for å besøke datteren sin. Terje tror han har fått gallesten og går til en amerikansk lege. Han blir henvist hjem til legen i Norge med et langt ark med blodprøver som skal tas.

Da resultatet kommer blir alle slått i bakken. Terje har uhelbredelig beinmargskreft. Ingen hadde engang tenkt på ordet “kreft”. Terje var jo aldri syk, og var fortsatt en veltrent og robust mann.

Vibeke og Terje har vært sammen i over 45 år. Foto: Privat

– Det var som en stille frontkollisjon

Vi møter ekteparet i leiligheten deres på Frogner en fredag formiddag for å ta en prat.

Det er seks år siden Kristiansen fikk diagnosen, og det har naturlig nok påvirket ekteparets liv sterkt.

– Du glemmer ikke øyeblikket når du får en slik beskjed. Legene legger det frem veldig klinisk og beroligende, men det å få beskjeden om kreft er noe man ikke kan forberede seg på, forteller Kristiansen.

– Da jeg fikk beskjeden forsvant all lyd rundt meg. Alt stoppet opp. Det var som en stille frontkollisjon og jeg følte meg helt alene, sier han.

Fra det øyeblikket begynte en vanskelig tid for ekteparet.

– Jeg gikk helt inn i meg selv og tenkte “hva nå?”. Du føler at det er deg mot døden. Psykisk går man inn i en krigsmodus, og praktisk går man inn i et behandlingsapparat man ikke har noe kunnskap om. Oppi alt dette skulle jeg også forholde meg til Vibeke, helst som om intet var skjedd.

– Hvordan gikk det?

– Vi har vært sammen i 45 år. Det er klart at forholdet vårt har vært gjennom mange faser, både spennende, fine, tunge og truende. Denne fasen er traumatiserende fordi den er truende på selve eksistensen.

Foto: Privat

Skrev roman om mannens sykdom

Løkkeberg var i ferd med å skrive på en ny roman da Kristiansen fikk diagnosen. Etterhvert begynte parets situasjon å påvirke boken, helt til det ikke lenger var noen vei utenom.

– Vibekes skriving har fulgt prosessen. Boken det resulterte i, Frokost på stupet, er helt spesielt viktig for meg. Den dro meg ut av den “jeg er syk og skal dø”-tunnelen jeg var inne i. Det har vært enormt lærerikt å følge min egen tilstand fra Vibekes perspektiv. Hun ga meg et speil jeg aldri hadde drømt om jeg at kunne få og som jeg i dag aldri ville vært foruten.

Kristiansens situasjon er ganske unik for en kreftpasient. De fleste har ikke forfatterkoner som skriver en hel roman om sykdommen og relasjonen deres. Han er klar over hvor heldig han er.

– Det å ha en pårørende som er en så kreativ person er virkelig en gave. Det er fantastisk å lese om hennes opplevelse av de siste seks årene, og jeg har fått bekreftet at hun virkelig en den flotte kvinnen jeg trodde jeg giftet meg med, sier han lattermildt.

– Er romanen veldig privat?

– Den er ærlig, ekte og personlig, men jeg vil ikke si den er privat. Jeg tror både pårørende og pasienter kan kjenne seg igjen i situasjoner og følelser som kommer med en slik sykdom. De fleste scenene er for meg fiktive, men de oser likevel av et emosjonelt innhold som treffer meg. Vibekes roman er både en redningsflåte emosjonelt sett, men føles også som et langt kjærlighetsbrev.

Solum Bokvennen Forlag

Kjøp boka her for kun 305 kr!

Kaller kona for “113”

Kristiansen forteller at han ikke hadde overlevd uten Vibeke, og det mener han bokstavelig talt.

– I 2016 fikk jeg en stamcelleoperasjon. Dette kjører immunforsvaret ditt i bånn, og ting som feber og forkjølelse kan derfor være livstruende.

Kristiansen hadde dratt til huset deres på Hvaler for en tur alene, mens Løkkeberg var på vei til Italia for å sjekke at alt sto bra til i huset deres i Toscana.

– Jeg hadde med meg en flaske champagne og en hummer og skulle kose meg skikkelig. Men så kom feberen. Den steg og steg utover kvelden til den nådde 41. Da ringte plutselig Vibeke fra Toscana.

Hun hørte at Kristiansen virket litt rar og spurte om han hadde feber. Dette bestemte han seg for å lyve om.

– Jeg løy og sa jeg bare hadde litt feber og skulle ta en paracet for å få det til å gå over. Vibeke hørte at jeg løy og fikk mobilisert et hjelpeapparat med naboer og det hele. Jeg kom motstrebende på sykehuset i grevens tid og hadde ikke overlevd natten om jeg ikke hadde dratt da jeg gjorde.

Kjøp Frokost på stupet her.

Løkkeberg dro rett tilbake til Norge og møtte ektemannen på sykehuset morgenen etter. Da var feberen så høy at det var uvisst om han ville overleve, og han ble lagt i isbad for å prøve å få kontroll på feberen.

– Jeg spurte legen hva folk som meg dør av. Hun svarte “Det skal jeg fortelle deg! Det er menn i din alder som er alene, og som tror feberen vil gå over av en paracet”. Han ler.

– Hadde ikke Vibeke kjent meg så godt hadde jeg dødd den kvelden. Hun redda faen meg livet mitt. Nå kaller vi henne bare “113”.

– Hvordan går det nå?

– Jeg er på overtid, så hva fremtiden byr på aner jeg ikke. Akkurat nå er jeg inne i et tilbakefall. Derfor er jeg utrolig glad for at romanen kom ut i år, det ville jeg i alle fall oppleve.

– For meg er livet og døden to sider av samme sak. Det er ingen grunn til å henge med nebbet og være redd for noen av delene, legger han til.

Frokost på stupet kan kjøpes her eller i bokhandler over hele landet!